Redigerer Sperregrense (avsnitt)

== Sperregrensen i andre land ==
I land som for eksempel Tyrkia beskyldes de største partiene for å bruke sperregrensen til å hindre nye [[opposisjon]]spartier å etablere seg.<ref>[http://www.legislationline.org/documents/action/popup/id/6426 EUROPEAN COURT OF HUMAN RIGHTS, CASE OF YUMAK AND SADAK v. TURKEY]</ref><ref>[http://www.todayszaman.com/anasayfa_pro-kurdish-hdp-proposes-abolishment-of-election-threshold_393776.html Pro-Kurdish HDP proposes abolishment of election threshold], 15. juli 2015</ref> [[Tyrkia]] har hatt en grense på 10 prosent for at et parti i det hele tatt skal kunne være representert i [[parlament]]et, noe som fører til at det er vanskelig for et nytt parti å få innpass. Israel og Nederland er stater som omfatter én enkeltkrets ved valg til nasjonalforsamlingen, og disse har ofte mange småpartier i parlamentet. Sperregrensen i Israel er 3,25 % fra 2014, tidligere var den 2 %.<ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/7-ting-a-lare-av-det-israelske-valget-7948057.html</ref>

I Tyskland blir partier som ikke får 5 % av stemmene nasjonalt eller ikke får valgt tre medlemmer fra en valgkrets, utelukket fra å bli representert i [[Forbundsdagen]].<ref name="Innst168">Innst 168 S (2010-2011). [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2010-2011/inns-201011-168/4/ Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om å endre § 59 (Valgordningen) i Grunnloven slik at tallet 4 i femte ledd erstattes av tallet 5], vedlegg.</ref> Etter sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland var det en kontroversiell sak om sperregensen skulle gjelde hele Tyskland eller øst og vest for seg. Partier på venstresiden som ble regnet som arvtakere av [[DDR]] hadde stor oppslutning i øst, men var under sperregrensen hvis vest ble regnet med. Fra 1994 skulle sperregrensen gjelde for hele Tyskland.<ref>Heidar og Bertsen ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504088#209 Vesteuropeisk politikk : partier, regjeringsmakt, styreform]'', 1995 ISBN 8200225003</ref>

Ved valg til [[Alltinget]] på Island må et parti ha oppnådd minst 5 % på landsbasis for å få delta i fordelingen av de ni utjevningsmandatene.<ref name="Innst168" />

Det demokratiske parti i USA har en sperregrense på 15 % ved valg av utsendinger til landsmøtet i forbindelse med presidentvalg.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Qo0VpJ/i-samlet-front-mot-bernie-sanders-foer-valgthriller-stoerre-usikkerhet-enn-vanlig I samlet front mot Bernie Sanders før valgthriller: – Større usikkerhet enn vanlig] . ''VG''. besøkt 3. mars 2020</ref>