Redigerer Spekkhogger (avsnitt)

=== Habitat og spredning ===
[[Fil:Orca wal 2.jpg|thumb|Spekkhogger i [[råk]]]]
[[Fil:Orca 01.jpg|thumb|Spekkhoggere i akvarium |alt=]]
Spekkhoggeren er den mest [[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitiske]] av alle hvaler og kan være den nest mest utbredte pattedyrarten på planeten vår, etter mennesket. Arten kan forekomme i praktisk talt alle [[marine habitater]], men er mest vanlig i kaldtvannsområder med høy marin produktivitet, spesielt på høyere breddegrader og nær kysten. Observasjoner av arten spenner fra surfesonen til [[åpent hav]], uten klare begrensninger for vanntemperatur, dybde og rekkevidde. Distribusjonen strekker seg også til mange halvlukkede hav, som [[Middelhavet]], [[Okhotskhavet]], [[Californiagulfen]], [[Mexicogulfen]], [[Rødehavet]] og [[Persiabukta]].<ref name="Reeves, Pitman & Ford (2017)"/>

Nord i [[Stillehavet]] finner man flest spekkhoggere fra øst i [[Beringstredet]] til [[Aleutene]]; i farvannene til de sørøstre delene av [[Alaska]] og de interkontinentale vannveiene til [[Britisk Columbia]] og [[Washington]]; langs kysten av Washington, [[Oregon]], og [[California]]; langs kysten av Russland i Beringstredet, [[Okhotsk]] og langs østsiden av [[Sakhalin]]- og [[Kurilene|Kuriløyene]], og i [[Japanhavet]].

Nord i [[Atlanterhavet]] finner man flest spekkhoggere langs kysten av [[Norge]] og nordover mot [[Island]], [[Grønland]] og Russland, spesielt langs iskanten i de polare områdene.

Sør i Atlanterhavet og Stillehavet finner man spekkhoggere i Antarktis, samt i de sørlige kyststrøkene av [[Patagonia]] i [[Argentina]], og rundt [[New Zealand]].

Det er usikkert hvor mange spekkhoggere som finnes og det er en vanskelig jobb å gi sikre svar på, fordi dette dyret lever i havet. Fra tidlig på [[1970-tallet]] har forskerne benyttet seg av såkalt «fotoidentifikasjon» for å finne ut mer om disse spørsmålene. Man har antatt at populasjonen har vært synkende siden [[1800-tallet]], men først nå kan man med noen grad av sikkerhet si noe om dette. Reeves og Leatherwood<ref>Reeves, R.R., and S. Leatherwood. 1994. «Dolphins, porpoises, and whales: 1994–1998 action plan for the conservation of cetaceans». IUCN, Gland, Switzerland.</ref> esitmerte i [[1994]] antallet til å være omkring 100&nbsp;000 dyr, mens Forney og Wade<ref>Forney, K.A., and P. Wade. 2006. «Worldwide distribution and abundance of killer whales». In: J.A. Estes, R.L. Brownell, Jr., D.P. DeMaster, D.F. Doak and T.M. Williams (eds.). «Whales, Whaling and Ocean Ecosystems». University of California Press, Berkeley, California. In Press.</ref> i [[2006]] hevdet at antallet var minimum 50&nbsp;000 dyr.