Redigerer Sparta/Bragerøen (avsnitt)

===Bragerøen===
:''Hovedartikkel: [[Bragerøens Ballklubb]].''
'''Bragerøens Ballklubb''' ble stiftet [[4. september]] [[1936]] av Ivar Christensen, Reidar Eriksen, Tor Eriksen, Olaf Hansen, Reidar Hansen, Thorleif Jensrud, Birger Korneliussen, Reiulf Kvist og Reidar Nilsen. Disse var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkke på [[Brakerøya]]. Gjengen ergret seg over at det fantes klubber på alle kanter av byen, men ingen i deres nærmiljø. Dessuten var de så mange at det trengtes organisering.<ref>Olsen, John W. (red). (1994) ''Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning'', side 9 – Drammen.</ref> Bragerøens Ballklubb ble dermed etablert med Olaf Hansen som første leder. Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund og kunne dermed delta i organisert seriespill på den nybygde [[Brakerøyabanen]]. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i [[Norges Bandyforbund]]. Fra starten av var fotball og bandy de største og viktigste idrettsgrenene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby [[skisport]] og [[håndball]] til sine medlemmer. BBK ble raskt en svært populær institusjon på Brakerøya og klubben ble en samlingsarena for innbyggerne i området, både for aktive utøvere og tilhengere utenfor klubben. På 1950-tallet hadde BBK cirka 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen.

====Klubbhus====
Allerede fra de første årene i klubbens historie ble det en prioritert oppgave for styret å skaffe et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da den såkalte «Badstua» sto ferdig etter flere års arbeid. Det ble fra og med 1955 også lagt konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Prosjektet måtte imidlertid skrinlegges på grunn av konflikt med den nye motorveien ([[E18]]) som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom.

I forbindelse med veibyggingen måtte «Badstua» i 1973 bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot veivesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Huset var i meget dårlig forfatning og manglet grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som klubbhus. Blant annet manglet det [[badstue]], som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre fritt huset som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler.<ref>Drammens Tidende & Buskeruds Blad 16. august 1976.</ref>

I tiden som fulgte var det mye fram og tilbake mellom de tre partene BBK, Drammen- og Lier kommune. De klarte ikke komme til enighet om hvor klubben kunne bygge. I tillegg protesterte enkelte av naboene, som ikke ønsket oppføring av flere bygninger i området. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende».<ref>Fremtiden, 3. september 1976.</ref> Protestene førte ikke fram og det ble til slutt gitt klarsignal til bygging fra både Drammen og Lier kommune. I 1978 sto det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. Fra planleggingen startet til bygget sto ferdig gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4000 dugnadstimer, en innsats som for øvrig ble verdsatt til rundt 200 000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3-1,4 millioner kroner.<ref>Drammens Tidende & Buskeruds Blad, oktober 1978.</ref>

====Meritter====
[[Fil:08. SpaBra (BBK bandyteam).jpg|thumb|200px|Sparta/Bragerøens seniorlag i bandy (i Bragerøens drakter) i 1983/84-sesongen.]]
Av idrettsgrenene Bragerøen deltok i, var det bandy den hevdet seg best i. Så tidlig som i 1940, kun to år etter at klubben ble tatt opp i bandyforbundet, debuterte klubben i 1. divisjon. Fram til sammenslåingen med [[Idrettsforeningen Sparta|IF Sparta]] til Sparta/Bragerøen i 1983 var klubben i flere perioder i bandyens øverste divisjon. Spesielt tidlig på 1970-tallet gjorde laget store framskritt. Både i sesongene [[NM i bandy 1972|1971/72]] og [[NM i bandy 1973|1972/73]] ble Bragerøen nummer seks i 1. divisjon.

BBK deltok i [[NM i fotball for herrer|NM i fotball]] for første gang i 1938. I 1940 spilte klubben seg sågar til andre runde, etter å ha slått [[Tønsberg Turn]] 3-1 i første runde. I andre runde ble imidlertid [[Lisleby Fotballklubb|Lisleby]] for sterke og vant 5-4 etter ekstraomganger. I hele etterkrigstiden spilte Bragerøen for det meste et stykke nedover i divisjonssystemet. Klubbens ski- og håndballgrupper gjorde seg sjelden bemerket utover som breddeaktivitet.