Redigerer Spanskesyken (avsnitt)

==== Spredning====
[[Fil:Spanish flu hospital.png|mini|Militært akuttsykehus under spanskesyken i Kansas, 1918 eller 1919]]
I de tette kvarter i treningsleirene ble opptil 90 % av troppestyrkene syke. Sykdommen spredte seg til sivilbefolkningen. I Ford-fabrikkene i [[Detroit]] slo den tidvis ut inntil 1000 arbeidere. Av 1&nbsp;900 fanger i California-fengselet [[San Quentin State Prison|San Quentin]] ble hver fjerde syk; tre fanger døde. I alt hadde 30 av USAs 50 største byer, hvorav de fleste lå nær militære treningsleirer, i april 1918 høyere dødstall enn vanlig. Dette var imidlertid ikke signifikant nok til at offentligheten eller helsemyndighetene lot seg merke av det. Det var først senere epidemiloger så hva det statistiske avviket innebar.

Fra sykdommen brøt ut i Kansas og til august 1918 kom det mer enn én million amerikanske soldater til Europa. En så stor folkeforflytning fra Den nye til Den gamle verden var ikke skjedd før i historien. Det var også slike troppetransporter fra britiske besittelser og til Europa. Første verdenskrig påskyndet slik den verdensvide smittespredning. I Europa bremset krigen mobiliteten av folk, og det gjaldt i særdeleshet mellom Frankrike og Tyskland. Men det gikk likevel raskt fra vest til øst. Mulige forklaringer er passasje gjennom de nøytrale land, særlig det etterhvert hardt rammede Sveits, og med krigsfanger og plyndringen av falne fienders klær og utstyr, eller med vindbåren smitte mellom skyttergravene over det smale ingenmannsland; noen steder var det bare noen få meter som skilte.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 30, 48, 130 ff.</ref>

Smitten kom til [[Frankrike]] med amerikanske troppeskip. Fra tidlig i april 1918 var det tilfeller av influensaen i den franske havneby [[Brest (Frankrike)|Brest]], og den spredte seg blant soldater og sivile. I de franske lasarettene ble de første influensarammede soldatene innlagt den 10.&nbsp;april. Sent i april hadde sykdomsbølgen nådd Paris. De to første uker i mai 1918 meldte [[Royal Navy]] om over 10.000 syke, og så seg ikke i stand til å gå ut av havn.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 30.<br />Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, s. 7.</ref>

I tyskspråklig område ble det rapportert om den nye sykdommen senest i mai 1918. I juni ble det registrert mange tilfeller i Britisk India, Kina, New Zealand og Filippinene.<ref>Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 59 ff.</ref> Også i keiserriket Tyskland var den første bølgens høydepunkt i juni. I [[Manila]]s havn ble to tredeler av havnearbeiderne syke, slik at skip ikke kunne losses.<ref>Wilfried Witte: ''Tollkirschen und Quarantäne. Die Geschichte der Spanischen Grippe''. Klaus Wagenbach Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-8031-3628-2, S. 10.</ref> Den internasjonale utbredelsen ble akselerert av migrasjon, troppebevegelser, handelen og kolonialismen.<ref name=":0" />

Danmark og Norge ble særlig rammet i juli; Nederland og i Sverige i august. I Australia ble 30 prosent av Sydneys befolkning influensasyke i september.

Den 13. juli 1918 bragte den britiske medisinjournalen ''[[The Lancet]]'' en artikkel der tre leger spekulerte på om den pågående epidemien kanskje ikke var influensa, fordi forløpet var så raskt og det hyppig var store komplikasjoner. I slutten av mai 1918 døde nesten fem prosent av soldatene i en liten fransk militærleir av influensaen eller etterpå av følgesykdommer. Og i [[Louisville]] i Kentucky avtegnet det seg det mønster som i ettertid er blitt ett av de mest markante kjennetegn på spanskesyken: Over 40 prosent av dødsofrene var i aldersgruppen 20 til 35 år.

Sykdomsbølgen var riktig nok ikke avgjørende for krigens utfall, men at de tyske styrkene ble sykdomssvekket på toppen av andre problemer, kan ha påskyndet nederlaget. Den tyske våroffensiven i 1918 var mindre slagkraftig enn planlagt, og motangrepene kostet tyskerne meget. Den tyske general [[Erich Ludendorff]] skrev i sine krigserindringer om situasjonen den 13.&nbsp;juni 1918 at – ved siden av den vanskelige forsyningssituasjon – sykdomssvekkelsene reduserte troppestyrkene, og var et alvorlig problem. Den 3.&nbsp;oktober 1918, da de allierte var blitt tydelig sterkere og nederlaget avtegnet seg stadig klarere, meddelte han rikskansler [[Max von Baden]] (som kort etter også ble rammet av spanskesyken) at influensasykdomsbølgen svekket hans styrker både ved forsyningsvanskelighetene og ved fallende kampmoral. Selv om Ludendorff ville avlede fra resultatene av sine egne uheldige militære valg med å aksentuere disse faktorer<ref name=":0" />, viser andre rapporter at selv om de tyske styrker var mindre sykdomsrammet enn for eksempel de amerikanske, så innvirket likevel spanskesyken sterkere på den tyske hærens stridsevne. Mellom 500.000 og 708.000 tyske soldater var blitt influensarammet.<ref>John Keegan: ''Der Erste Weltkrieg. Eine europäische Tragödie.'' Rowohlt Verlag, Reinbeck 2001, ISBN 3-499-61194-5, s. 566.<br />David Stevenson: ''1914–1918. Der Erste Weltkrieg.'' Patmos Verlag, Düsseldorf 2010, ISBN 978-3-491-96274-3, s. 588.<br />Manfred Vasold: ''Die Spanische Grippe. Die Seuche und der Erste Weltkrieg''. Primus Verlag, Darmstadt 2009, ISBN 978-3-89678-394-3, s. 46, 58 f., 98.<br />Alfred Stenger: ''Schicksalswende. Von Marne bis zur Vesle 1918.'' (Schlachten des Weltkrieges. In Einzeldarstellungen bearbeitet und herausgegeben im Auftrage des Reichsarchivs. Band 35), Gerhard Stalling Verlag, Oldenburg i.O./Berlin 1930, s. 223.<br />Gerhard Hirschfeld, Gerd Krumeich, Irina Renz in Verbindung mit Markus Pöhlmann (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' Ferdinand Schöningh, Paderborn 2014, ISBN 978-3-8252-8551-7, s. 460.<br />Jörn Leonhard: ''Die Büchse der Pandora. Geschichte des Ersten Weltkrieges.'' Verlag C.H. Beck, München 2014, ISBN 978-3-406-66191-4, s. 845.</ref> Historikere anmerker at blokaden av den tyske kyst faktisk dempet sykdommens forløp på tysk side av Vestfronten.<ref name=":0" />

I den allierte presse var det de som spekulerte om infeksjonen var blitt spredt fra tyske ubåter eller hadde tyske krigsfanger som kilde, eller kanskje var utløst av Tyskland som del av deres krigsplaner. Dette trodde man var støttet av sykdomsutbrudd i tyske ubåter som lå internert i spanske havner, som blant annet i [[Cartagena (Spania)|Cartagena]] der [[SM U 39]] lå.<ref>Harald Salfellner: ''Die Spanische Grippe. Eine Geschichte der Pandemie von 1918''. Vitalis, Prag 2020, ISBN 978-3-89919-794-5, S. 55.</ref> [[The New York Times|New York Times]] krevde at man skulle kalle pandemien ''den tyske syke''.<ref name=":0" /> Ettersom Tyskland i 1915 hadde begynt med gasskrig ved fronten, så man det som svært tenkelig at tyskerne fortsatte i samme lei med en biologisk krig ved hjelp av «mikrober».<ref>''Blame U-Boats for Epidemic''. I: ''Evening Public Ledger'', 30. mai 1918.</ref>