Redigerer Solsystemet (avsnitt)

== Det indre solsystemet ==
[[Fil:Terrestrial planet size comparisons.jpg|thumb|De indre planetene, fra venstre; Merkur, Venus, jorden, Mars. Planetene er i skala til hverandre. {{Byline|NASA}}]]
Det indre solsystemet er den tradisjonelle benevnelsen for den regionen som består av steinplanetene og asteroidene. Objektene i det indre solsystemet ligger nær solen og består først og fremst av [[silikat]]er og [[metall]]er. Radien av hele regionen er mindre enn avstanden mellom Jupiter og [[Saturn]].

=== De indre planetene ===
De fire indre planetene (steinplanetene) har høy tetthet med en sammensetning som domineres av stein og metaller, få eller ingen måner og ingen ringsystemer. De består hovedsakelig av mineraler med høyt smeltepunkt, for eksempel silikater som dominerer i planetenes skorper og mantler, og metaller som [[jern]] og [[nikkel]], som først og fremst samles i kjernene. Tre av fire indre planeter har en betydelig atmosfære, og samtlige har en rik og varierende geologi med flere fremtredende fenomener som nedslagskrater og vulkaner.

==== Merkur ====
{{Utdypende|Merkur}}
Merkur (0,4&nbsp;AU) er den planeten som ligger nærmest solen og er den minste planeten (0,055&nbsp;jordmasser). Den er også mindre enn to av solsystemets måner &ndash; [[Titan (måne)|Titan]] (Saturns største måne) og [[Ganymede (måne)|Ganymede]] (Jupiters største måne).<ref name="Astronomica s36" group="s" /> Merkur har ingen [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]] og den eneste kjente geologiske strukturen foruten nedslagskrater er åser, klipper og daler, som trolig ble dannet i løpet av dens tidlige historie.<ref name="Schenk" /> Merkurs nesten ubetydelige atmosfære består av atomer som har blitt blåst fra solen av [[solvind]]en.<ref name="Arnett" /> Den relativt store jernkjernen og tynne mantelen har ikke kunnet forklares, men den fremste hypotesen er at de ytre lagene forsvant fra planeten etter en enorm kollisjon med et annet planetarisk objekt.<ref name="Astronomica s36" group="s" /><ref name="Benz" group="s" /><ref name="Cameron" group="s" />

Merkur er en av de fire [[Terrestrisk planet|terrestriske planetene]]. Den har en ekvatordiameter på 4&nbsp;879&nbsp;kilometer, som er omtrent 40 % av jordens. Merkur består av omtrent 70 % metallisk materiale og 30 % [[silikat]]er. Massetettheten er den nest høyeste i solsystemet med 5,427&nbsp;g/cm³, noe som er marginalt mindre enn jordens 5,515&nbsp;g/cm³.<ref name="nssdc" />

Merkur er også alltid varm på en side og kald på den andre. den kalde siden er i gjennomsnitt -163 *C.

==== Venus ====
{{Utdypende|Venus}}
[[Fil:Maat Mons on Venus.jpg|thumb|Datagenerert bilde av fjellformasjonen Maat Mons på Venus {{Byline|NASA/JPL}}]]
Venus (0,7&nbsp;AU) er den andre planeten i solsystemet fra solen, og den har nesten samme størrelse som jorden (0,815&nbsp;jordmasser). Venus er også lik jorden på mange andre måter da den har en tykk silikatmantel rundt en [[jern]]kjerne, en betydelig atmosfære og en sannsynlig geologisk aktivitet. Men det finnes også store forskjeller; Venus er mye tørrere enn jorden og dens atmosfære er nesten 90&nbsp;ganger så tett. Venus har ingen naturlige satellitter og er den varmeste planeten i solsystemet med en overflatetemperatur på over 400&nbsp;°C. Den høye temperaturen kommer hovedsakelig av mengden [[drivhusgass]]er, først og fremst karbondioksid, i atmosfæren.<ref name="Bullock" />

Det finnes ingen definitive bevis på at Venus fremdeles er geologisk aktiv i dag, men den har ikke noe [[magnetfelt]] som hindrer atmosfæren fra å forsvinne ut i verdensrommet. Dette skulle kunne bety at atmosfæren regelmessig fylles av [[vulkan]]utbrudd.<ref name="Rincon" /> Med unntak av solen og månen, er Venus det mest lyssterke objektet på vår himmel. Siden Venus går i bane innenfor jordbanen, vil den sett fra jorden alltid holde seg innenfor en viss avstand ([[elongasjon]]) fra solen. Dette gjør at Venus bare kan sees i øst i demringen eller i vest i skumringen, avhengig av om den er vest eller øst for solen. Når den er synlig i demringen, kalles den Morgenstjernen, og når den er synlig i skumringen, kalles den Aftenstjernen.<ref name="Caplex" />

==== Jorden ====
{{Utdypende|Jorden}}
[[fil:NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg|thumb|Jorden sett fra månen, en såkalt «[[Earthrise|jordoppgang]]».]]
Jorden (1&nbsp;AU) er den tredje planeten i solsystemet regnet fra solen, og har den største diameteren, massen og massetettheten av steinplanetene. Jorden er en av planetene som har konstatert geologisk aktivitet, og som hjemsted for millioner av arter,<ref name="Arter" /> herunder mennesket, er den også den eneste planeten der med sikkerhet er [[liv]].

Planeten ble dannet for 4,54&nbsp;milliarder&nbsp;år siden,<ref name="age_earth1" group="s" /><ref name="Astronomica s50" group="s" /> og de første spor av liv kom i løpet av de første milliard årene.<ref name="Universet s138-140" group="s" /> Siden da har jordens [[biosfære]] i betydelig grad endret [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] og andre [[abiotisk faktor|abiotiske]] betingelser på planeten slik at [[Aerobe organismer|aerobiske organismer]] har kunnet utbrede seg. Derfor har også et [[ozonlaget|ozonlag]] blitt dannet, som sammen med [[jordens magnetfelt]] blokkerer skadelig stråling og tillater liv på landjorden.<ref name="Universet s138-140" group="s" /><ref name="Harrison" group="s" />

Dens flytende [[hydrosfære]] er unik blant steinplanetene og jorden er også den eneste planeten hvor [[platetektonikk]] er observert. Jordens atmosfære skiller seg markant fra de andre planetene siden nærværet av levende organismer har forandret atmosfæren til å inneholde 21 % fritt [[oksygen]].<ref name="Universet s138-140" group="s" /> Jordens fysiske egenskaper, dens geologiske utvikling og dens omløpsbane har således gjort liv mulig i denne lange perioden, og de naturlige betingelsene for liv forventes å vedvare i ytterligere 500&nbsp;millioner til 1&nbsp;milliard år, hvorpå biosfæren vil gå til grunne som følge av solens økende stråling, og livet på jorden vil opphøre.<ref name="carrington" />

===== Månen =====
{{Utdypende|Månen}}
Månen er jordens eneste naturlige satellitt og den eneste større månen hos steinplanetene i solsystemet. Den har ikke noe annet formelt navn enn månen, selv om den noen ganger betegnes som ''Luna'' ([[latin]] for ''måne'') for å skille den fra typebetegnelsen [[Naturlig satellitt|''måne'']]. Ordet ''[[måned]]'' kommer av ''måne''. Månen har en diameter som er omtrent en tredjedel av jordens. Middelavstand fra månen til jorden er {{Formatnum: 384403}}&nbsp;km, og månens diameter er {{Formatnum: 3476}}&nbsp;km.  Månen er det eneste himmellegemet som mennesker har reist til og landet på. Det skjedde i det amerikanske [[Apollo-programmet]]. 21.&nbsp;juli 1969 (norsk tid) var [[Neil Armstrong]] og [[Buzz Aldrin|Edwin (Buzz) Aldrin]] de første menneskene som satte sine føtter på månen etter den første suksessfulle bemannede [[månelanding]].

Den 24.&nbsp;september 2009 rapporterte [[India]] at [[NASA]]s [[radar]] Mini-SAR ombord i landets første månefartøy [[Chandrayaan-1]] hadde påvist store mengder vann i form av is i området rundt månens nordpol, og at is fortsatt blir dannet.<ref name="Jeremy Page" /><ref name="Indian scientists" /><ref name="Matson" />
Forskere som har undersøkt dataene fra radarmålingene, anslår at det kan være mer enn 600&nbsp;millioner tonn is på månen.<ref name="NASA Radar" />

==== Mars ====
{{Utdypende|Mars (planet){{!}}Mars}}
Mars (1,5&nbsp;AU) er den fjerde planeten fra solen i solsystemet. Den er mindre enn både jorden og Venus (0,107&nbsp;jordmasser). Den har en tynn atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksid. Overflaten er dekket med vulkaner (for eksempel ''[[Olympus Mons]]'') og forkastningssenkninger (som for eksempel [[Valles Marineris]]), og viser en geologisk aktivitet som kan ha pågått inntil ganske nylig. Overflatearealet er bare en fjerdedel av jordens, men hvis en bare ser på landarealet (over vann) på jorden er det omtrent det samme som arealet på Mars. Massen er kun 10 % av jordens. [[Atmosfære]]n er svært tynn, og trykket på overflaten er bare om lag 750 [[Pascal (enhet)|Pa]], ca. 0,75 % av jordens. Atmosfæren er 95,3 % karbondioksid, 2,7 % [[nitrogen]], 1,6 % [[argon]] og 0,4 % oksygen, [[karbonmonoksid]] og sporgasser.<ref name="Universet s161" group="s" /> I 2003 ble også metan oppdaget fra jordbaserte teleskop, bekreftet i mars 2004 av [[ESA]]s [[romsonde]] [[Mars Express]].

En stor del av overflaten dekkes av et dypt lag av fint støv som blant annet inneholder mye [[jernoksider|jern(III)oksid]] som gir Mars den rødaktige fargen.<ref name="rødfarge" /> På grunn av denne fargen har den fått navn etter den [[Romersk mytologi|romerske]] [[Mars (gud)|krigsguden Mars]]. Mars har to små naturlige satellitter, [[Deimos (måne)|Deimos]] (skrekk) og [[Phobos (måne)|Phobos]] (frykt). De er sannsynligvis asteroider, som har blitt fanget opp av Mars' gravitasjon.<ref name="Astronomical Journal" /><ref name="esa31031" /> Begge er små og med ujevn fasong. Den utdødde [[vulkan]]en ''Olympus Mons'' er med sine {{Formatnum: 24000}}&nbsp;m det høyeste fjellet i solsystemet. [[Kløft]]en/[[riftdal]]en ''Valles Marineris'' er solsystemets største. Dalen er {{Formatnum: 4000}}&nbsp;km lang og opp mot sju&nbsp;km dyp, og kan sammenlignes med [[riftdalen]] i Afrika.

=== Asteroidebeltet ===
[[Fil:InnerSolarSystem-no.png|thumb|Bilde over asteroidebeltet og de [[Trojansk asteroide|trojanske asteroidene]]]]
{{Utdypende|Asteroidebeltet}}
 
[[Asteroide]]r er hovedsakelig mindre legemer som består av ikke-flyktige materialer som stein og metall.<ref name="Universet s208-213" group="s" />

Medlemmene av asteroidebeltet ligger i omløpsbaner mellom Mars og Jupiter, fra 2,3 til 3,3&nbsp;AU fra solen. Disse antas å være rester fra tiden da solsystemet ble dannet, og materialet er trolig deler av restene etter en steinplanet som aldri ble dannet. Denne ville etter beregningene vært omtrent fem ganger så masserik som jorden, men påvirkningen fra Jupiters gravitasjon har gjort at materialet i beltet aldri har kunnet samles for å vokse til en vanlig planet.<ref name="Universet s208-213" group="s" />

Asteroider kan være fra flere hundre kilometer i diameter til å ha en mikroskopisk størrelse. Alle asteroider er klassifiserte som småplaneter, men bare Ceres har samtidig status som dvergplanet. [[4 Vesta|Vesta]] og [[10 Hygiea|Hygiea]] kan imidlertid klassifiseres som dvergplaneter om man kan vise at de har oppnådd [[hydrostatisk likevekt]], det vil si at deres form (nesten sfærisk) er et resultat av småplanetenes egen gravitasjon.<ref name="IAU" />

Asteroidebeltet inneholder trolig millioner av objekter med en størrelse på over en kilometer i diameter.<ref name="ESA2" /> Den totale massen er likevel sannsynligvis bare en brøkdel av jordens.<ref name="Krasinsky2002" /> Til tross for det store antall objekter er beltet tynt befolket. [[Romsonde]]r passerer gjennom det regelmessig uten at noen hendelser har inntruffet. Legemer med en diameter på mindre enn ti meter regnes vanligvis som [[meteoroide]]r.<ref name="Beech" />
[[Fil:Ceres optimized.jpg|thumb|left|[[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]]]

==== Ceres ====
{{Utdypende|Ceres (dvergplanet){{!}}Ceres}}
Ceres (2,77&nbsp;AU) er det største legemet i asteroidebeltet. Den har en diameter på rett under {{Formatnum:1000}}&nbsp;kilometer, tilstrekkelig for at dens egen gravitasjon har gitt den en rund form som en dvergplanet. Da Ceres ble oppdaget i 1801 ble den regnet som en planet. Den ble omklassifisert til asteroide på 1850-tallet, etter at en rekke andre asteroider hadde blitt oppdaget.<ref name="James" /> I 2006 ble den klassifisert som dvergplanet.

==== Grupper og familier av asteroider ====
Asteroider blir delt inn etter sine [[baneelement]] eller etter sitt opphav. De [[Jordnære objekt|jordnære asteroidene]] bruker man å dele inn i fire grupper: [[Apohele-astereoide]]ne som har hele sin omløpsbane innenfor jordens. [[Aten-asteroide]]ne og [[Apollo-asteroide]]ne som krysser jordens omløpsbane. De førstnevnte har sin [[store halvakse|middelavstand]] innenfor jordens omløpsbane mens de siste har sin middelavstand utenfor. [[Amor-asteroide]]ne har hele sin omløpsbane utenfor jordens, men deres [[perihelium]] finnes like utenfor. Objekt hvis omløpsbane tar dem nærmere jorden enn 0,05&nbsp;AU bruker betegnes som potensielle farlige objekt (PFO).

I asteroidebeltet bruker man ofte å dele inn asteroidene i [[asteroidefamilie]]r. Medlemmene i disse familiene antas å ha et felles opphav i en kollisjon lengre tilbake i asteroidebeltets historie, og har visse likheter i kjemisk og geologisk sammensetning.<ref name="Nature" /> Man bruker ofte også å dele visse grupper av legemer i asteroidebeltet etter deres baneelement. Et eksempel er [[Hilda-asteroide]]ne som befinner seg 2:3 [[baneresonans]] med Jupiter. Det betyr at de gjør tre runder rundt solen på samme tid som Jupiter gjør to. Det finnes flere slike grupper. Mens Hilda-gruppen har stabile omløpsbaner som en konsekvens av baneresonansen, så forstyrres for eksempel [[Griqua-asteroide]]ne slik at de risikerer å bli kastet ut av sine omløpsbaner.<ref name="Monthly Notices" /><ref name="Franklin" /> I asteroidebeltet finnes også nyoppdagete [[asteroidebeltekomet]]er som har befunnet seg på omtrent samme sted i rundt fire milliarder år, men som fremdeles fremstår som kometer med typiske koma og hale. Det er mulig at tilsvarende kometer fra solsystemets barndom er opphavet til det vannet som finnes på jorden i dag.<ref name="Berardelli" />

De [[Trojansk asteroide|trojanske asteroidene]] befinner seg i planetenes [[lagrange-punkt]], 60° før og etter planetene i samme omløpsbane. De første trojanerne finnes i Jupiters omløpsbane, men man har også funnet fire trojanske asteroider i to av Mars' lagrange-punkter<ref name="Martian Trojans" /> og seks stykker i en av Neptuns.<ref name="Neptune Trojans" /> Neptun har kanskje tusenvis av trojanske asteroider som enda ikke er oppdaget. Teoretisk kan det finnes trojanske asteroider til alle planeter, men man regner med at en trojansk asteroide til Uranus og Saturn ikke skulle kunne opprettholde en stabil omløpsbane over lengre tidsperioder.<ref name="Scott" />