Redigerer Solomon ibn Gabirol (avsnitt)

=== Forsone nyplatonisme med jødisk teologi ===
[[Fil:Malaga-Al Malaqui-20110921.jpg|thumb|Statue av Solomon ibn Gabirol i Málaga, Spania.]]
En del forskere har forstått det som at Ibn Gabirol forsøkte å forsone nyplatonisme med jødisk teologi. Det er funnet overensstemmelse mellom Gabirols oppfatning av guddommen og den historiske jødiske oppfatningen av Gud, men i Gabirols lære om viljen er det et avvik fra den panteistiske utstrålingslæren til nyplatonismen og et forsøk på tilnærming av den bibelske skapelseberetningen.<ref name="Jewish"/>

En antydning av jødisk [[monoteisme]] er funnet i Gabirols lære om enhet (udelt hele) i «materia universalis». Den nyplatonistiske lære om at guddommen er uvitende er naturlig tiltalende for jødiske rasjonalister som, mens de hevder Guds eksistens, er omhyggelig med å avstå fra å tilskrive entydige kvaliteter eller positive egenskaper til Gud.<ref name="Jewish"/>

Ibn Gabirol bestrebet seg på å holde «sin filosofiske spekulasjon fri fra alle teologiske tilsetninger».<ref name="Jewish"/> I den forstand er hans tenkning særegen. ''Fons Vitæ'' viser en uavhengighet til jødiske religiøse [[dogme]]r; ikke et eneste tekstlinje fra [[Bibelen]] eller et sitat fra en [[rabbiner]] er sitert. Av denne grunn fikk Gabirol liten innflytelse på sine jødiske etterfølgere og ble forstått av skolastikerne som en ikke-jøde, som en araber, eller som en kristen. Mistanken om [[kjetteri]] som en tid heftet seg ved ham, forhindret Ibn Gabirol til å få innflytelse på jødiske filosofi. Hans teori om [[emanasjon]]en (utstrålingen fra det guddommelige) ble også forstått av mange som uforenlig med jødisk lære om skapelsen, og det aristoteliske tidevann snudde tilbake den spede strøm av Gabirols nyplatonisme.