Redigerer Solen (avsnitt)

=== Fotosfæren ===
[[Fil:Solar AM0 spectrum with visible spectrum background (no).png|thumb|250px|[[Effektiv temperatur]], eller [[svart legeme|sort legeme]]-temperaturen, for solen ({{Formatnum: 5778}}&nbsp;K) er temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å gi samme utstrålende energi.]]
{{Utdypende artikkel|Fotosfære}}
Den synlige overflaten – fotosfæren – er laget under hvor solen blir [[Opasitet|opakt]] for synlig lys.<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Over fotosfæren er sollyset fritt til å forplante seg ut i rommet, og energien forsvinner fullstendig fra solen. Endringen i opasitet skyldes en synkende mengde [[Hydridion|H<sup>−</sup>-ioner]] som lett absorberer synlig lys.<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Motsatt dannes det synlige lyset når elektroner reagerer med [[hydrogen]]atomer og produserer H<sup>−</sup>-ioner.<ref name="Gibson1973" group="L" /><ref name="Shu1991" group="L" /> Fotosfæren er flere titalls til hundrevis av kilometer tykk og er til dels ugjennomsiktig. Siden den øvre delen er kjøligere enn den nedre, fremstår et bilde av solen lysere i sentrum enn ved ytterkantene av solskiven ([[kantformørkelse]]).<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Sollys har omtrent et spektrum som et [[Svart legeme|sort legeme]] som indikerer at temperaturen er ca. {{Formatnum:5800}}&nbsp;[[Kelvin|K]],{{#tag:ref|Solens intensitetskurve matcher «black body»-kurven når overflatetemperaturen er {{Formatnum:5800}}&nbsp;K.<ref name="intensitetskurve" />|name="sort legeme"|group="lower-alpha"}} ispedd med atomiske [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] fra tynne lag over fotosfæren. Fotosfæren har en partikkeltetthet på ~10<sup>23</sup>&nbsp;m<sup>−3</sup> (ca. 0,5 % av partikkelantallet per volum i [[jordens atmosfære]] ved havnivå;<ref name="Partikkeltetthet" group="lower-alpha" /> partikler i fotosfæren er imidlertid elektroner og protoner, så den gjennomsnittlige partikkelen i luft er 58 ganger tyngre).<ref name="Kivelson" group="L" />

Tidlige studier av det [[Visuelt spektrum|optiske spekteret]] av fotosfæren avdekket absorpsjonslinjer som ikke samsvarte med kjente [[grunnstoff]]er. I 1868 utarbeidet [[Norman Lockyer]] en hypotese om at de skyldtes et grunnstoff som han kalte ''[[helium]]'', etter den [[Gresk mytologi|greske solguden]] [[Helios]]. 25&nbsp;år senere ble helium isolert på jorden.<ref name="Lockyer" />