Redigerer Sognefjorden (avsnitt)

=== Klima og ferskvann ===
[[File:Sogn og Fjordane Sognefjord 12.JPG|thumb|Fjorden farget av smeltevann fra isbreen.]]
Terrengformasjoner og avstand til havet fører til store variasjoner i klima langs fjorden. Den ytre delen har mildt og fuktig kystklima, mens den innerste delen har innlandsklima med kalde og tørre vintre.<ref name="Svendsen" />

Nedbørsmengden avtar sterkt innover i fjorden. Lærdal ligger i regnskyggen og har svært lite nedbør, mens vestvendte skråninger lenger ute har mye nedbør og der øker ofte nedbøren med høyden. [[Brekke]] og [[Takle]] i Ytre Sogn er blant de stedene i Norge med mest nedbør. Nord for Sognefjorden ligger Jostedalsbreen, Norges største isbre, og deler av smeltevannet har avløp til Sognefjorden. Vindforholdene er sterk påvirket av terrengformasjoner. Om vinteren er den dominerende vindretningen ut fjorden eller ut sidedalene i form av såkalte [[fallvind]]er. Fallvindene kan bli svært sterke og har stor betydning for avkjøling og islegging.<ref name="Skofteland">{{Kilde bok | forfatter = Skofteland, Egil | utgivelsesår = 1970 | tittel = Hydrografiske undersøkelser i indre del av Sognefjorden | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101908090 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/trudde-du-det-regna-mykje-i-bergen_-desse-to-knuser-vestlandets-hovudstad-1.12715989|tittel=Trudde du det regna mykje i Bergen? Desse to knuser Vestlandets hovudstad|besøksdato=2019-10-24|dato=2015-12-21|fornavn=Eirik|etternavn=Hildal|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=To av dei mest nedbørsrike stadane i landet, Takle og Brekke i Ytre Sogn, har begge fått over fire meter med nedbør så langt i år. Dei knuser dermed Bergen, som går mot rekord med litt over tre meter.}}</ref> Skråningene og dalene langs de indre deler fjorden har et til dels mildt klima og fruktbar som gjør området egnet til dyrking av blant annet frukt og bær. Liene langs fjorden har til dels stor barskog blant annet i det veiløse området [[Frønningen]].<ref name="los">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den Norske los | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Norges sjøkartverk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062908090 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Holmsen, A. | utgivelsesår = 1960 | tittel = Geografi for folkeskolen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708049 | side = }}</ref>

Fjorden får ferskvann tilført i hovedsak fra elvene og svært lite med nedbør direkte på fjordens vannspeil. I indre del av Sognefjorden tilsvarer den samlede tilførselen av ferskvann i løpet av ett år 33 meter dybde om det ble fordelt på hele fjordens areal. Om våren og til dels om høsten er de øverste 2-3 meter av fjorden [[brakkvann]] særlig i sidefjordene. Saltinnholdet i overflaten er minst sommer og høst. I juni 1954 ble det for eksempel målt 5 ‰ salt i Lustrafjordens øverste meter, mens det på store dyp var 34,5 ‰. Regulering av vassdragene til kraftproduksjon har ført til at en større del av ferskvann strømmer til fjorden i vinterhalvåret.<ref name="Skofteland" /> Mest omfattende regulering er det i Aurland, Lærdal, Årdal og Jostedal. Reguleringer påvirker temperatur i overflatelag og islegging. I den indre delen av fjorden har elvene preg av tilførsel fra høyfjell og isbreer.<ref name="Sintef" />

Vassdragene [[Lærdalselva|Lærdalselvi]], [[Aurlandselvi]], [[Flåmselvi]], [[Mørkrisdalselvi|Mørkridselvi]], [[Henjaelvi]], [[Grindselvi]], [[Hamreelvi]], [[Njøsaelvi]], [[Kvinnafossen]], [[Sogndalselvi]] og [[Jostedøla]] munner ut i Sognefjorden og har normalt vårflom i juni.<ref name=":0" /> Størst nedbørsfelt har Lærdalselva, dernest Jostedøla og Aurlandselva, og disse tre har omtrent like stor vannføring (omkring 40 m<sup>3</sup>/sekund).<ref name="Sintef" /> [[Årdalsvatnet]] drenerer til Sognefjorden gjennom den korte Åreidselva eller Hæreidselvi gjennom [[Årdalstangen]]. Eidsvatnet i Luster drenerer til Sognefjorden like ved Mørkridselvi i [[Skjolden]]. Regulering av vassdragene til [[vannkraft]] har gitt mer jevn tilførsel av ferskvann over året. Uten regulering ville 92 % av ferskvannet ha blitt tilført i sommerhalvåret fra mai til oktober. Flere av de store elvene munner ut i fjordarmene.<ref name="Svendsen" />