Redigerer Sogn haveby (avsnitt)

=== Utforming og arkitektur ===

Et interessant aspekt vedrørende Sogn hageby er at planlegging og utbygging strekker seg over et arkitektonisk tidsskille. Fra å bli unnfanget i en nyklassisistisk, engelskinspirert hagebyånd, ble det aller meste av utbyggingen virkeliggjort først etter at funksjonalismen hadde fått sin gjennomslagskraft i Norge. Et godt eksempel på denne brytningstiden er de to lange, «engelske» murbygningene man i dag kan se i [[Nils Bays vei (Oslo)|Nils Bays vei]] 92 til 106. Disse bygningene ble oppført på midten av [[1920-tallet]] og fremstår i en slags moderat Ullevål hageby-liknende stil. Tanken var å etterleve intensjonen om å forme Store Ringvei til en aveny med denne type arkitektur. Flere slike bygg ble det imidlertid ikke, og de to byggene fremstår derfor i dag som et slags isolerte arkitektoniske kuriosa. Tittelen på Elin Børruds artikkel om Sogn haveby, «Hagebyen som forsvant i funkisen», er derfor på mange måter en meget treffende betegnelse på hva som egentlig skjedde.

Stilen til de to byggene i Nils Bays vei kan for øvrig lett gjenkjennes i skissen ''Silhuett av hovedgaten'', utført av A/S Akersbanens eget tegnekontor. Tegnekontoret, ledet av [[Peter Daniel Hofflund]], ønsket blant annet at gatebildet skulle fremstå med en enhetlig arkitektur. I artikkelen «Hagebyen som forsvant i funkisen», forklarer Børrud hvordan tegnekontoret arbeidet disse årene: 
<blockquote>
''«I samarbeid med Akers reguleringsvesen, brukte tegneavdelingen de første to årene på å følge opp reguleringsplanens intensjoner. Første del av arbeidet gikk ut på å tegne silhuetter av hovedgatene for å kunne bestemme bebyggelsens karakter, særlig høyden og møneretningen. På grunn av det kuperte terrenget og forholdsvis korte rettløpende gater, ble bebyggelsen ofte behandlet gruppevis innenfor de enkelte gatepartier, uten at man derfor slo av på kravene til det enhetspreget som var ønsket. På grunnlag av oversiktstegninger, ble det utarbeidet byggeregler som gav de hovedkrav man stilte til bebyggelsen. Det ble fastsatt en ensartet takvinkel for all bebyggelse og bestemmelser for takets form, vindusplassering mm. Byggebestemmelsene gikk i det hele ut på å skaffe et ensartet og harmonisk utseende. For eneboligene i tre, ble det etter at byggebestemmelsene var fastlagt, utarbeidet en del typetegninger av hus i 1 1 /2 og 2 etasjer. Tegningene ble utført som arbeidstegninger i 1:50, slik at de tomtekjøpere som ønsket det, kunne få disse gjennom A/S Akersbanerne for en rimelig pris. Det var ellers lov til å bruke sin egen arkitekt under forutsetning av at man holdt seg innenfor de rammer som ble satt i byggereglene. For rekkehusene ble det ikke utarbeidet typetegninger, da denne bebyggelsen var forutsatt oppført av byggeselskaper som i alle tilfeller burde ha sin egen arkitekt.»''</blockquote>[[Fil:Sogn_haveby_hovedgate.jpg|thumb|600px|Silhuett av hovedgaten. A/S Akersbanerne opprettet egen tegnestue for å sikre en enhetlig utbygging av Sogn haveby.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter = Hofflund, Peter Daniel 
| tittel = 
| publikasjon = Bolig og bygg
| utgivelsesår = 1925
| dato = 
| bind = 
| nummer = 9, 10
| seksjon = 
| utgave = 
| side = 
| url = 
| doi =
| isbn = 
| issn = 
| wsid = 
| kommentar=}}</ref>]]

Fra denne innsatsen er det, som Børrud påpeker, svært lite som er blitt oppført. Tomtesalget gikk tregt disse årene, og utbyggingen likeså. I mellomtiden var interessen for hagebyen som ideologi avtatt. Det var det moderne liv som rådet grunnen, med ny optimistisk livsstil og tro på fremtiden. Likevel påpeker Børrud at det var først etter [[1932]] at så godt som alle hus bygget i Sogn haveby er å betrakte som en slags «folkefunkis». I perioden opp mot [[1929]] mener hun å se en slags [[historisme|nybarokk]] eller [[art nouveau|jugendaktig]] panelarkitektur med saltak, for så at man i årene 1930-31 utviser stilforvirring ved å bygge eksempelvis ''«...hus som i hovedform er moderne med pyramidetak og hjørnevinduer, men har inngangsparti med gresk søyleimitasjon. Eller hus som i hovedsak er nybarokke i oppbyggingen men har fått funkisdetaljer»''.

Likevel må det kunne hevdes at utforming og gjennomføring av Sogn haveby var preget av høye idealer om kvalitet. Det ble nedsatt strenge regler for utforming av området, og [[kjøpekontrakt]]ene inneholdt en passus om at hvert hus skulle være tegnet av godkjent arkitekt og at alle tegninger skulle godkjennes av Akersbanerne før byggemelding. Tilsvarende måtte eksempelvis felling av eldre trær godkjennes, og i det omfattende salgsprospektet fra [[1929]] legger selskapet stor vekt på utforming av hageplaner og beplantning. Farge på husene er også gitt et eget kapittel, og man skriver bl.a. at hvitmalte hus ''«...mest er en motesak, og dens tid skulde nu være forbi»''. I stedet legges det vekt på at ''«...en farve alltid er en fryd, når den er satt riktig inn (...) og fremhever på den beste måte husenes karakter»''.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn haveby
| side=18 og 19
| forfatter=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| utgivelsesår=1929
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| isbn=
}}</ref>

Sognsvannsbanens trasé mellom [[Ullevål stadion stasjon]] og [[Tåsen stasjon]], den økende trafikken på Store Ringvei og uteblivelsen av reguleringsplanens nord/sør-akser, har alle bidratt til at Sogn haveby i praksis er blitt oppdelt i to uavhengige områder med Store Ringvei som en effektiv barriere. Samtidig er særpreget i Langes intensjoner med «Solgryten» langt mindre utpreget sør for Store Ringvei. Oppfatningen av denne delingen forsterkes av mer nyklassisistisk arkitektur i sør, mer funksjonalisme i nord. Sånn sett kan ikke Sogn haveby i dag regnes som ett helhetlig område, og mange er derfor heller ikke klar over at området opprinnelig strakk seg godt sør for Store Ringvei.

Det er rimelig å anta at individuell utbygging, økonomiske nedgangstider på [[1920-tallet]], nye idealer ved inngangen til [[1930-tallet]], i kombinasjon med en (for) stor og ambisiøs reguleringsplan, til sammen gjorde at den opprinnelige planen om å lage en hageby ble mislykket. Prosjektet hadde heller ikke i utgangspunktet noen sosial eller ideologisk forankring, men var initiert for å skaffe finansiering til Sognsvannsbanen. Begrepet Sogn haveby er da heller ikke et særlig kjent og innarbeidet begrep for området, slik tilfellet eksempelvis er for Ullevål hageby. Like fullt fremstår området som helhetlig og gjennomført. Børrud har i sin artikkel valgt å formulere det slik:
<blockquote>
Det er ''«...ingen tvil om at det ble et vellykket småhusområde. De kvalitative kravene som ble lagt i forbindelse med reguleringen av området, er fremdeles synlige i form av veireguleringene, parkene og husenes konsekvente plassering i forhold til hverandre. Innenfor området finnes enkeltbygninger med stor arkitektonisk egenverdi. Hovedinntrykket er likevel et område med 'hverdagsarkitektur', som styrkes av en reguleringsplan med spesielle arkitektoniske kvaliteter.»''
</blockquote>