Redigerer Sofja Kovalevskaja (avsnitt)

=== Intermesso i Moskva ===

For å unnslippe sine kreditorer dro hun samme år sammen med sin mann og datter til [[Moskva]] og besøkte der regelmessig arrangementene til [[Moskvas matematiske selskap]]. Hun ble igjen så betatt av matematikk at hun bestemte seg for å oppdatere seg faglig, og dro for to måneder til Berlin for å komme i forbindelse med den aktuelle forskningen. Siden hun ikke lenger kunne hjelpe ham, forlot hun i mars 1881 sin mann, som i mellomtiden hadde gått inn i oljeindustrien og blitt finansielt fullstendig ruinert.

Med sin lille datter dro hun nå til Berlin, hvor hun umiddelbart gikk inn i arbeidet. På slutten av året dro hun til [[Paris]], mens hennes datter ble brakt tilbake til Russland av barnepiken, og vokste opp hos [[Julia Lermontova]], som var en god venninne av Sofja, og som også hadde vært sammen med henne under hennes studier i Heidelberg og Berlin.

I mai 1882 besøkte den svenske matematikeren [[Gösta Mittag-Leffler]], som også var elev av Weierstrass, Sofja i Paris og presenterte henne for de viktigste franske matematikerne, og allerede i juli samme år ble hun valgt inn i [[Det matematiske selskapet i Paris]]. Et år senere holdt hun igjen et foredrag på den sjuende kongressen for naturvitere og leger. Etter at Vladimir i april 1883 begikk selvmord, noe som gikk sterkt inn på Sofja, fikk hun en enkes respektable status, og Gösta Mittag-Leffler, som allerede i flere måneder hadde forsøkt å finne en stilling til henne uten hell (for en kvinne som levde atskilt fra sin mann var det på den tiden helt umulig), kunne nå tilby henne en stilling som privatdosent i [[Stockholm]].
Hennes ankomst på slutten av 1883 ble skrevet om i alle avisene i Sverige – så uvanlig var det at en kvinne fikk et dosentur, og spesielt i et for henne fullstendig fremmed land.

I en artikkel av [[August Strindberg]], som ble trykket i 1884, het det at å ha en kvinne som matematikkprofessor både er «skadlig, onyttig och obehaglig». Videre skrev han at det bare er Sveriges høflighet overfor det kvinnelige kjønn som kan forklare denne invitasjonen fra et land som selv har nok av mannlige professorer hvis kunnskap langt overstiger hennes.

Sofja mistet ikke motet av slike angrep. Det første semesteret holdt hun fremdeles foredragene sine på tysk, men allerede neste semester holdt hun dem på svensk.

{{Sitat|Som julepresang fra Deres søster fikk jeg en artikkel av Strindberg, hvor han like klart som at to ganger to er fire, viser at en slik avskyelighet som en kvinnelig professor i matematikk, både er skadelig, unnyttig og ubehaglig. Jeg synes at han i grunnen har ganske rett, bare i en ting protesterer jeg, nemlig i det at Sverige skal ha et så stort antall matematikere som klart overgår meg, og at man bare har gitt meg denne stilling av galanteri.|i et brev fra Sofja til Mittag-Leffler}}

Mittag-Leffler, som var utgiver av det eneste matematiske tidsskriftet i [[Skandinavia]], ga henne i oppgave å ta seg av artikler skrevet av russiske matematikere, og også tyske og franske. Siden hun viste seg å være flink til dette arbeidet, ble hun i 1884 medutgiver, og dermed den første kvinnen i  redaksjonen til et vitenskapelig tidsskrift. Sommeren samme år fikk hun, takket være innsatsen til Mittag-Leffler, et ordinært professorat i Stockholm til tross for motstand fra flere professorer i ikke-naturvitenskapelige fag, riktignok først begrenset til fem år. Lønnen hennes var ikke stor, men hun var den første kvinnelige professoren i Europa siden [[Laura Bassi]] (1711–1778) og [[Maria Gaetana Agnes]] (1718–1799).

På slutten av 1887 ble Sofja kjent med [[Alfred Nobel]], som også gjorde kur til henne; en affære ble det derimot ikke noe av. Inntil i dag går det et hardnakket rykte om at det ikke finnes noen [[nobelpris]] i matematikk fordi Kovalevskaja skal ha hatt et forhold til Nobel og forlatt ham til fordel for Mittag-Leffler. Imidlertid finnes det ikke noe grunnlag for dette ryktet, for Kovalevskaja hadde heller ikke noe forhold med Mittag-Leffler.  Det er mer naturlig å anta at Nobel, som ønsket å gi utmerkelser til arbeid som ga «nytte for menneskeheten», ikke fant at matematikk har en slik umiddelbar nytte.