Redigerer
Smilodon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Levevis == === Ernæring === Smilodon var antagelig en topp-[[predator]]. Matseddelen varierte likevel noe med lokalitetene – og ikke minst med dyrenes egen størrelse, da de største kan ha vært nærmere ti ganger så tunge som de minste. Iallfall noen steder konkurrerte de med [[skrekkulv]]en, [[amerikansk løve]] og puma. [[Isotop]]prøver av emaljen i hoggtennene til den minste arten, ''S. gracilis'' fra Florida, tyder på at den levde av byttedyr som ''[[Platygonus]]'' (en utdødd slektning av [[bisamsvin]]et, med en anslått vekt på vel 100 kg) og den lamalignende ''[[Hemiauchenia]].''<ref name="Fennec (2005)"/> Tilsvarende analyser fra bena til den betydelig større ''S. fatalis'' fra asfaltsjøene i California tyder på at den særlig ernærte seg av store [[drøvtyggere]] som [[bison]] og [[kameler]].<ref name="palaeoecology"/> Også [[hester]] og [[kjempedovendyr]] stod på menyen. Jakten antas å ha foregått omtrent som hos dagens kattedyr, ved at den lurte i bakhold – godt kamuflert – for så å kaste seg over byttet. Iallfall noen byttedyr ble antagelig slått ned og holdt nede med de sterke forlabbene, slik også noen av dagens kattedyr gjør med mindre byttedyr – i noen tilfeller vel også slått i hjel eller iallfall svimeslått. I et basketak med et stort, sprellende byttedyr risikerte den å få brukket hoggtennene. Men bittet kan også ha drept eller lammet byttet hurtig ved å kutte nerver og blodårer. Styrken i forlabbene og de store potene kan ha vært en tilpasning til klatring, både ved å heise opp kroppen og ved å ta av for støtet for en tung kropp ved hopping ned fra en viss høyde, enda det er uvisst om de faktisk klatret, selv om iallfall mindre eksemplarer antagelig kunne klatre<ref name="Mike (2008)"/> (alle nålevende kattedyr kan klatre, men voksne tigre og løver klatrer sjelden og dårlig). Kanskje den «lille» S. gracilis kastet seg over byttet fra en gren slik f.eks. dagens leoparder og pumaer kan.<ref name="prehistoric-wildlife"/> Derimot er en gravende eller svømmende tilværelse usannsynlig, siden man ikke kjenner til at de tok fisk eller andre vannlevende dyr, slik for eksempel jaguaren ofte gjør, og klørene egnet seg ikke til graving. De store potene kan ha vært en fordel i snø, gjørme eller annet løst underlag – slik de er for f.eks. [[kanadisk gaupe]] og [[fiskerkatt]]. Fossilfunnene i asfaltsjøer tyder likevel på at de kunne havne i klisteret her. I hvilken grad Smilodon levde av kadavere, er ikke kjent. Artenes store hoggtenner var neppe egnet til å gnage ben, mens skrekkulvens tannsett og sterke kjever antagelig gjorde den til en utmerket benknuser og åtseleter. Smilodon, amerikanske løver, skrekkulver og pumaer kan kanskje ha stjålet døde byttedyr fra hverandre hvis de slapp til – slik løver, [[flekkhyene]]r og [[Afrikansk villhund|afrikanske villhunder]] gjør i dagens Afrika. === Reproduksjon og livsløp === Livsløpet kan ha vært langsommere enn hos dagens store amerikanske kattedyr. Hunnene skal ha gått drektige i opptil åtte måneder (minst dobbelt så lenge som hos dagens største kattedyr), med kull på tre unger i gjennomsnitt.<ref>{{Kilde www|url=https://a-z-animals.com/animals/saber-toothed-tiger/|tittel=Saber-Toothed Tiger Animal Facts {{!}} Smilodon populator|besøksdato=2021-07-10|språk=en-US|verk=AZ Animals}}</ref> Man vet ikke når ungene forlot moren eller når de ble kjønnsmodne, men i asfaltsjøene finnes svært få fossiler av ungene, noe som kan tyde på at ble gjemt bort i huler e.l. Hoggtennene var ikke fullt utvokst før etter ca. tre år. === Solitær eller flokkdyr? === Dagens kattedyr (unntatt løver og i noen grad geparder) lever stort sett solitært, unntatt ved paring og når mødrene har unger å passe på. Blant forskerne er det omstridt hvorvidt Smilodon levde solitært eller i flokker. Argumenter for flokkdyr-hypotesen er: * Funn av flere Smilodon-fossiler rundt fossiler av store byttedyr. * Den enorme størrelsen på enkelte av de byttedyrene Smilodon faktisk levde av. * Som flokkdyr kunne de drepe større byttedyr enn de maktet alene, og klare seg bedre mot f.eks. flokker av skrekkulver og amerikanske løver. Argumenter for en solitær tilværelse er bl.a. * De store dyrene de spiste kan ha vært selvdøde, eller drept av andre dyr. * Også solitære kattedyr, som tigeren, kan samle seg rundt store kadavere. * Smilodons styrke gjorde den antagelig i stand til å nedlegge store byttedyr ved egen hjelp, slik dagens store kattedyr er i stand til – særlig hvis byttedyrene var syke, skadet eller svake. * Også nålevende kattedyr ville ha mange fordeler ved å opptre i flokk, men de fleste arter er like fullt solitære. * Smilodons [[hjerne]] var mindre enn hos nålevende kattedyr på samme størrelse, noe som er tolket dit hen at den levde solitært.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon