Redigerer Slaget ved Visby (avsnitt)

== Gravene ==
[[Fil:Waldemarkreuz_1.jpg|thumb|200px|Valdemarskorset utenfor Visbys murer. Reist på stedet over massegravene.{{Byline|Jürgen Howaldt, 2005}}]] 
Det var hektiske dager etter at slaget tok slutt 27. juli. Været var varmt og likene måtte graves ned. Store groper i bakken ved Solberga kloster ble gravd og likene lagt oppi. Minst fem massegraver har man funnet i moderne tid. Ved massegravene ble det etter noen tiår reist et steinkors med en latinsk inskripsjon: {{Sitat|''ANNO D(OMI)NI M CCC LXI F(E)RIA IIIA POST JACOBI ANTE PORTAS WISBY I(N) MA(N)IB(US) DANOR(UM) CECIDERU(N)T GUTENSES H(IC) SEP(UL)TI OR(ATE) P(RO) EIS <br />
I Herrens år 1361, tredje dag etter St. Jacob, falt gotlenderne i danskenes hender utenfor Visbys porter. Her er de begravet. Bed for dem.|<ref>[http://www.guteinfo.com/?id=2555 1361 - massgravar på Solens berg]</ref>''}}

I 1811 ble en massegrav funnet og fjernet da man bygde et krutthus. Like ved steinkorset lå fire andre groper som hadde tjent som massegrav for de døde. I 1905 skulle en underoffiser i militæret grave en renne i bakken, og da fant han rester etter [[skjelett]]er og hodeskaller med [[ringbrynje]]r. Funnet ble varslet og det ble sendt [[telegram]] til [[Stockholm]] om dette.

«Grav 1» ble undersøkt og tømt av svenskene fra mai til september i 1905. De fant 256 døde i en to meter dyp grop som målte 7 x 5,5 meter. Undersøkelser av restene etter murverk og fundament etter bygninger som hadde forsvunnet i mellomtiden, etterlot ingen tvil om at Solberga kloster hadde ligget der ved massegraven. 

I 1909 fant [[arkeolog]]ene to andre groper. «Grav 2» var den største massegraven med 798 døde i en 6 x 12 meter stor grav. Utgravningene av massegraven viste et stort antall ulike gjenstander fra rustningsdeler til mynter. De døde var ikke plyndret for utstyr, klær eller verdisaker som de hadde på seg. De døde var kastet ned i massegravene i all hast av seierherrene sammen med graverne. 

«Grav 3» var den minste graven med 119 døde, men er ikke helt tømt fordi en del fremdeles lå ved steinkorset som var reist til minne om slaget og de døde. En andre grav, «Grav 4», ble også funnet ved klosterkirken, men i dårligere jordsmonn som ikke bevarte funnmaterialet for ettertiden.

Til sammen 1&nbsp;185 døde er funnet frem til de siste utgravningene i august 1930. De tidlige opplysningene fra flere nedskrevne kilder som for eksempel et skrift mot konge Magnus Eriksson om at minst 1&nbsp;800 til 2&nbsp;000 drepte bønder formodentlig var nærmere sannheten enn kildene i ''den svenske rimkrönikan'' fra midten av [[1400-tallet]] som kom med påstander om 600 døde gotlendinger.

Funnet av de døde har etterlatt seg et sterkt inntrykk av brutalitet under et middelaldersk feltslag, samtidig som de viser en nådeløs utryddelse mot bøndene, selv om de var vergeløse og såret. 

Mange hadde fått store skader på sine lemmer, de var slått i svime eller fått beina kuttet av og flere hadde ryggen vendt mot disse som drepte dem. 14&nbsp;% av 241 kranier som viser huggmerker, var myrdet ovenfra med hugg i nakken. Dessuten var armbrøstskytterne meget treffsikre og dødelige, 10&nbsp;% av kraniene hadde blitt gjennomboret av piler. Gotlendingene var utsatt for et tilintetgjørelsesslag uten sidestykke.<ref>Bjerg/Frantzen (2005), side 19</ref>