Redigerer Slaget ved Vigobukta (avsnitt)

=== Bommen ===
[[Fil:Battle_of_Vigo_bay_october_23_1702.jpg|thumb|Slaget ved Vigobukta. ''ukjent kunstner'']]
Tidlig om morgenen den 23. oktober, ledet viseadmiral Thomas Hopsonn i HMS «Torbay» angrepet på bommen, tett fulgt av en sterk skvadron av engelske skip, og nederlandske fartøy under viseadmiral Van der Goes.<ref name="trevelyan270">Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' s. 270</ref> Nær hver ende av bommen hadde Château-Renault fortøyd to av de største krigsskipene sine: «Bourbon» og «Esperance». Innenfor bommen lå fem andre krigsskip fortøyd med bredsidene mot inngangen.

Samtidig hadde Ormonde med om lag 2&nbsp;000 mann gått i land nær Teis og marsjerte mot Fort Rande. Ormonde sendte Lord Shannon med baktroppen av grenaderer for å angrepet stillingen, forsvart av flere hundrer soldater. Muren rundt den ytre avdelingen ble stormet, og batteriet som vendte mot sjøen ble ødelagt i tide til skipet kunne bryte bommen. Tårnet, som var forsvart av rundt 300 fransk-spanske soldater, holdt ut noe lenger, men også dette tilfalt de allierte grenaderene. Da kanonene på sørsiden var ødelagt begynte angrepet til Ormonde og «Association» med 90 kanoner gikk til angrep og tok batteriet på nordsiden av bukten.<ref name="trevelyan270"/>

«Torbay» hadde vinden på sin side og rant inn i bommen, som brast, og skipet strømmet gjennom og inn til den franske skvadronen bakom. Vinden forsvant derimot brått, slik at andre allierte fartøy ikke kunne komme etter. Hopsonn var derfor en stund i undertall. Det ble lagt et brannskip ved siden av Torbay og sett i brann. Heldigvis for Hopsonn, så hadde spanjolene etterlatt seg utbrente skip fra Karibia som eksploderte brått. En stor røyksky dekket det engelske fartøyet og deler av brannen slukket slik at mannskapet fikk kontroll over de gjenværende flammane.<ref name="trevelyan271">Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' s. 271</ref> Ifølge Rooke druknet 53 mann i hendelsen, men da vinden igjen tok seg opp, klarte de allierte skipene å komme seg forbi bommen og inn til fienden.

Uten bommen og fortene på sidene, hadde ikke den fransk-spanske flåten mye å stille opp med. De ytte lite motstand, og mennene til Château-Renault satte skipene sine i brann i havnen, før de søkte tilflukt på land. De allierte sjømennene arbeidede natten gjennom for å redde utbyttet, og om morgenen var det ikke et eneste fransk eller spansk fartøy som ikke enten hadde blitt kapret eller ødelagt..<ref name="trevelyan271"/>