Redigerer Slaget ved Thermopylene (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Battle_of_Thermopylae_and_movements_to_Salamis,_480_BC.gif|right|thumb|400px|Slaget ved Thermopylene og forflytningen til Salamis.]]
=== Persernes ankomst ===

Da den persiske hæren nådde inngangen til Thermopylene, samlet grekerne sammen et konsil. Peloponneserne foreslo en tilbaketrekning til hjemområdene og forsvare Peloponnes der. De visste selvfølgelig at perserne måtte beseire athenerne før de kom fram til Peloponnes. [[Fønikia|Fønikerne]] og [[lokrierne]] som hadde sine stater i nærheten, foreslo å stå imot og forsvare Thermopylene. Leonidas fant det best å holde seg til den sistnevnte planen.

I mellomtiden kom perserne til passet og sendte en speider for å rekognosere. Grekerne lot ham få komme til basen og observere. Perserne og Xerxes fant det svært underholdende det speideren hadde å fortelle om størrelsen på den greske hæren og at spartanerne var opptatt med gymnastikk (''kalostenhos'') og å gre håret (spartanerne hadde langt hår). [[Demaratos]] spurte om råd av en greker som var stasjonert hos perserne og fikk til svar at spartanerne forberedte seg til slag og at det var et ritual fra deres side å pryde håret før man gikk ut i krig. De var de modigste mennene i hele Hellas, ble han fortalt, og de var bestemt på å forsvare passet.

Xerxes var skeptisk. Ifølge en beretning sendte han emissærer til de greske styrkene. Til å begynne med spurte han Leonidas om å gå over på persernes side i bytte mot at han skulle få bli konge over hele Hellas. Leonidas svarte: 

:''Hvis du visste hva som er bra i livet, hadde du ikke hatt et ønske om utenlandske ting. For meg er det bedre å dø for Hellas enn å bli monark over mine landsmenn.''<ref>(Plutark, ''Moralia'', 225, 10)</ref>

Deretter ba Xerxes ham litt skarpere om å legge ned våpnene. Til dette gav Leonidas det kjente svaret:
: ''Molon labe!'' - [[Molon labe|Μολών Λαβέ]] 

som betyr «kom og ta dem». Dette sitatet har blitt gjentatt av mange senere generaler og politikere som et forsøk på å uttrykke grekernes bestemthet og vilje til å ofre seg fremfor å overgi seg uten kamp. Det er i dag emblemet til den greske hæren.<ref>For emblemet med mottoet, se {{kilde www |url=http://www.army.gr/n/g/archive/signs/html/a_ss.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-01-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070125000033/http://www.army.gr/n/g/archive/signs/html/a_ss.html |arkivdato=2007-01-25 }}</ref>

Xerxes ventet fire dager på at de greske styrkene skulle splittes. Den femte dagen beordret kongen [[medere|mederne]] og cisserne til å ta grekerne til fange og bringe dem til ham.

=== Første frontalangrep===

[[Fil:Phalanx.png|thumb|250px|En [[falanks]]formasjon]]
[[Fil:Greek hoplite.png|thumb|250px|En gresk [[hoplitt]]]]
Xerxers sendte mederne først, trolig på grunn av deres heltemot, eller som [[Diodorus Siculus]] har antydet<ref>Diodorus Siculus, Library, XI,6,3</ref>, fordi han ønsket at de skulle bære hovedbyrden av angrepet (mederne hadde akkurat blitt erobret av perserne).

Mederne som skulle ta grekerne til fange, befant seg snart i et frontalangrep. Grekerne hadde stasjonert seg på begge sider av den gjenoppbygde fønikiske muren.

Detaljer rundt taktikken er uklar, grekerne var trolig oppstilt i en [[falanks]]formasjon, en vegg av overlappende skjold med utstående spyd som strakte seg tvers over hele passet. Herodot forteller at enhetene fra hver stat sto samlet hver for seg. Perserne, bevæpnet med piler og korte spyd, kunne ikke komme seg gjennom de lange spydene til den greske falanksen. De lett beskyttede persiske soldatene hadde lite å stille opp mot de langt bedre beskyttede og disiplinerte greske [[hoplitt]]ene.

Grekerne tok i bruk et knep for å overliste perserne, de lot som om de trakk seg tilbake, for deretter å gjøre et motstøt mot de angripende mederne. På denne måten drepte de så mange medere at Xerxes, blir det fortalt, skal ha hoppet opp tre ganger fra stolen han satt i og betraktet slaget. Ifølge Ktesias skal den første bølgen ha bestått av 10&nbsp;000 soldater, ledet av Artapanus.

=== Grekerne blir omringet ===
Sent den andre dagen, idét kongen planla neste trekk, fikk han et tips fra en [[malierne|malier]] ved navn [[Efialtes]] om en omvei rundt Thermopylene, og Efialtes tilbød seg å være guide. Efialtes var motivert av ønsket om en belønning, men ble senere myrdet.

Omveien gikk øst for den persiske leiren, langs ryggen av fjellet Anopia, bak klippene som flankerte passet. Veien delte seg, der en del gikk til [[Fokis]], mens den andre gikk til Malisgulfen. Leonidas hadde stasjonert 1&nbsp;000 fokisere til å vokte denne veien. Grekerne som voktet veien ble overrumplet av perserne som ankom passet, de var ikke forberedt til et motangrep på en slik styrke.

Hydarnes fryktet at det var spartanerne som voktet passet, men fikk vite at det ikke var tilfellet av Efialtes. I et ønske om å ikke gå inn i et stormangrep, iverksatte Hydarnes en taktikk som senere skulle vise seg å være den avgjørende: han beordret et «pilregn» mot de voktende grekerne. Fokiserne trakk seg tilbake til toppen av fjellet der de skulle gjøre en siste motstand. Perserne satte kursen mot Alpenus. For denne hendelsen fikk navnet Efialtes en varig skamplett: Det betyr «mareritt» og er synonymt med «forræder» på gresk.<ref>Tegopoulos-Fytrakis-ordbok om moderne gresk, ord:Εφιάλτης</ref>

=== Slutten for spartanerne og thespiaierne===

Ingen av trekkene til perserne kom som en overraskelse på Leonidas. Fra flere hold ble han informert om alle bevegelsene perserne foretok.

Da Leonidas hørte at fokiserne hadde falt, sammenkalte han et råd ved daggry. Under dette møtet argumenterte noen grekere for å trekke seg tilbake på grunn av den overveldende persiske styrken, mens andre insisterte på å stå fast. Etter møtet trakk mange av de greske styrkene seg tilbake og reiste hjem. Herodot hevder at Leonidas velsignet deres avgang med en ordre, men Herodot kommer også med den alternative forklaringen at de greske styrkene trakk seg uten Leonidas' samtykke. Spartanerne hadde inngått et løfte om å kjempe til døden, mens thebanerne ble holdt som gissel. En kontingent på rundt 700 thespiere ledet av general [[Demofilos]] nektet å forlate slaget med de andre grekerne, og valgte heller å stå sammen med spartanerne.

Grekerne marsjerte lenger frem for å møte perserne i en bredere del av passet i et forsøk på å drepe så mange persere de kunne. De kjempet med spyd så lenge de holdt og skiftet deretter til [[xiphos|xiphoi]] (kortsverd). I denne kampen, forteller Herodot, falt to brødre av Xerxes, Abrocomes og Hyperanthes. Leonidas skal også ha falt i denne trefningen. Leonidas ble senere gravlagt ved Thermopylene, og gravstenen skal ha vært en løve av stein.

Da grekerne mottok informasjon om at Efialtes og de [[Udødelige (Persia)|Udødelige]] var underveis, trakk de seg tilbake og stilte opp på en liten bakketopp bak muren. Thebanerne under Leontiades overgav seg, men noen av dem ble drept før overgivelsen ble akseptert. Ifølge Herodot<ref>Herodot, bok VII, 225.</ref>, sloss noen av de gjenværende grekerne med hendene og tennene. Xerxes beordret at bakketoppen skulle omringes, og perserne sendte av sted pilregn, helt til den siste greker var død. Moderne arkeologer har funnet bevis for pilregnet mot slutten.<ref>En artikkel om Thermopylene, fra Reed College, finnes på [http://academic.reed.edu/humanities/110Tech/Thermopylae.html Thermopylae]</ref>