Redigerer Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.) (avsnitt)

== Etterkant ==
Dette har blitt forstått som et av de mest avgjørende slag i antikkens historie.<ref name = Cawk148/> Ettersom som det ikke lenger var noen hær igjen som kunne forhindre Filips framgang, var krigen avsluttet.<ref name = Cawk148/> I Athen og Korint viste nedtegnelser desperate forsøk på å utbedre byenes [[forsvarsmur]]er da de forberedte seg på beleiring.<ref name = Cawk166>Cawkwell 1978, s. 166.</ref> Imidlertid hadde Filip ikke til hensikt å beleire noen by, heller ikke å erobre Hellas. Hans plan var å få grekerne som allierte for sin planlagte angrep mot perserne, og han ønsket å etterlate seg et stabilt Hellas bak seg mens han dro i krig. Ytterligere kamper i Hellas var derfor det motsatte av hva han ønsket.<ref name = Cawk166/> Filip marsjerte først til Theben som overga seg til ham. Han forviste de thebanske lederne som sto imot ham, tilbakekalte de pro-makedonske thebanere som tidligere hadde blitt forvist, og opprettet en makedonsk garnison.<ref name = Cawk167*>Cawkwell 1978, s. 167–168.</ref> Han beordret også de boiotiske byene [[Plataiai]] og [[Thespiai]], som Theben hadde ødelagt i tidligere konflikter, til å bli opprettet på nytt. Generelt behandlet Filip thebanerne strengt, krevde at de betalte for å få tilbake de som satt som krigsfanger, og faktisk også for å få gravlagt sine døde, men hva han ikke gjorde var å oppløse boiotiske forbundet.<ref name = Cawk167*/>

[[Fil:Map Macedonia 336 BC-en.svg|thumb|right|300px|Den greske verden i 336 f.Kr., etter etableringen av det korintiske forbund.]]

I kontrast behandlet Filip athenerne meget skånsomt. Selv om det andre athenske forbund var oppløst, fikk Athen beholde sin koloni på [[Samos]], og de som var tatt til fange ble løslatt uten betaling.<ref name = Cawk167>Cawkwell 1978, s. 167.</ref> Filips motiver er ikke helt klare, men en sannsynlig forklaring er at han håpet å benytte den athenske marine i angrepet på Persia ettersom makedonerne selv ikke hadde noen betydelig flåte.<ref name = Cawk167/> Filip inngikk også fredsavtale med andre motstandere. [[Korint]] og [[Khalkis]] som kontrollerte viktige strategiske lokaliseringer fikk begge makedonske garnisoner.<ref name = Cawk168>Cawkwell 1978, s. 168.</ref> Han vendte seg deretter mot Sparta, som ikke hadde deltatt i krigen, og som var forventet til å utnytte den svekkede tilstanden til andre greske byer ved å angripe dets naboer på [[Peloponnes]].<ref name = Cawk169/> Spartanerne avslo Filips invitasjon til samtaler. Filip raserterte da regionen Lakonia, men angrep ikke Sparta direkte.<ref name = Cawk169>Cawkwell 1978, s. 169.</ref>

Det synes som om Filip reiste rundt i Hellas i månedene etter slaget og inngikk fredsavtaller med bystater som motsatte seg ham, forholdt seg til Sparta, og installerte militære garnisoner. Hans reiser hadde antagelig tjent som en styrkedemonstrasjon overfor andre byer slik at de ville underkaste seg.<ref name = Cawk167/> På midten av 337 f.Kr. synes det som om han slo leir i nærheten av Korint og begynte arbeidet med å etablere et forbund mellom de greske byene som ville sikre freden i Hellas og skaffe ham militær støtte mot Persia.<ref name = Cawk167/> Resultatet [[Korint-ligaen|det korintiske forbund]] som ble dannet i løpet av siste halvdel av 337 f.Kr. ved en kongress som han selv organiserte. Alle statene ble medlem av forbundet, unntatt Sparta.<ref name = Cawk170>Cawkwell 1978, s. 170.</ref> De betingelser som ble bestemt var at alle medlemmene var allierte med hverandre, og til Makedonia, og at alle medlemmene ble garantert frihet mot angrep, frihet for navigasjon, og frihet fra innblanding i indre anliggender.<ref name = Cawk171>Cawkwell 1978, s. 171.</ref> Filip og de makedonske garnisonene som plassert rundt om i Hellas hadde til hensikt å være «fredens voktere».<ref name = Cawk171/> På Filips befaling erklærte forbundets råd krig mot Persia, og stemte fram Filip selv som ''strategos'', øverstbefallende, for det kommende angrepet.<ref name = Cawk170/>

Den makedonske styrken ble sent til Persia tidlig i 336 f.Kr. og det var planlagt at Filip ville følge etter senere på året, men før han kunne reise ble han myrdet av sine egne livvakter.<ref name = Cawk179>Cawkwell 1978, s. 179.</ref> Hans sønn Aleksander etterfulgte ham som konge av Makedonia og i en rekke kriger som varte i tiden 334-323 f.Kr., erobret han hele det persiske riket.