Redigerer Slaget ved Hastings (avsnitt)

==Etterspill==
Bare en liten del av engelskmennene nådde skogen. En del normannere fulgte etter, men i halvmørket mellom trærne fikk engelskmennene overtaket i ulendt terreng. I kilder fra det [[12. århundre]] fortelles at normannerne som gikk inn i skogen, falt i en ''mal fosse'', en «ond grøft», der engelskmennene gjorde ende på dem. Rundt 100 år etter slaget ble Malfosse-episoden gjengitt i ''Roman de Rou'' og ''Chronicle of Battle Abbey''.<ref>[https://academic.oup.com/histres/article-abstract/93/259/2/5704965?redirectedFrom=fulltext&login=false Emily A. Winkler: ''Imagining the medieval face of battle: the «Malfosse» incident and the battle of Hastings, 1066–1200]</ref> Diverse [[ravine]]r og [[myr]]land i traktene rundt Battle har vært utpekt som denne Malfosse. I dag er det antatt at det var flere slike episoder i løpet av slaget. Et opprinnelig [[stedsnavn]] var Malfosset, i 1180 gjengitt som Malfosse, senere som Manfosse,<ref>[https://www.jstor.org/stable/549756 F.H. Baring: ''The Malfosse at the Battle of Hastings]</ref> som kan minne om første ledd i navnet på skogen Mansers Shaw.<ref>[https://britishplacenames.uk/mansers-shaw-east-sussex-tq742157#.YutxE2PP270 Skogen Mansers Shaw ved Battle]</ref>

Hertug Vilhelm hvilte gjennom natten, og begynte så på den videre erobringen av England. I to uker rekrutterte han soldater nær Hastings, og ventet på at angelsaksiske aristokrater skulle komme for å underkaste seg. Da han innså at dette ikke kom til å skje, begynte han sin marsj mot London. [[Første juledag]] ble han [[kroning|kronet]] i [[Westminster Abbey]].

På slagstedet grunnla Vilhelm Battle-klosteret, som ble innviet i [[1095]]. Lite står igjen, bortsett fra en port i enden av hovedgaten i Battle.

En tid etter slaget ble Bayeuxteppet laget til minne om hendelsene i 1066. Det er en meget viktig kilde til kunnskap om slaget, fordi det viser våpen og utstyr som ble brukt. Sammenholdt med skriftlige kilder gjør dette slaget ved Hastings til ett av den tids slag man vet mest om.

Slaget ble viktig for utviklingen av krigføring med blandede våpenarter. Engelskmennene var overlegne i nærkamp, men ved hjelp av det raske kavaleriet, bueskyttere som kunne [[desimere]] de bakre rekkene, og infanteri til å trenge gjennom skjoldmuren når den tok til å svikte, klarte normannerne å sikre seg seier. Kombinasjonen gav engelskmennene få andre muligheter enn å kjempe defensivt; deres offensive handlinger ble skjebnesvangre for dem.