Redigerer Slaget på Bergens våg (avsnitt)

== De engelske operasjonene i Bergen ==
Den engelske flotiljen under [[kontreadmiral]] [[Thomas Teddiman]]s kommando, bestod opprinnelig av 22 krigsskip, men ble redusert til fjorten da åtte skip seilte for langt til vest og havnet forbi Bergen uten å komme seg tilbake til de andre skipene. Bortsett fra kanonskipene var også [[brannskip]]ene «Bryar», «Greyhound» og «Martin Gally» med i flotiljen. Teddiman kom til Bergen klokken 18.00 den 11. august og blokkerte innseilingen til Vågen. Den engelske operasjonen startet med et uhell: Teddimans flaggskip «Revenge» gikk på grunn ved [[Nordnes]], og først etter iherdig innsats fikk man henne løs. 
[[File:BattleVagenMap.png|thumb|Flåtenes gruppering.]]
Vågen er bare 400 meter bred ved munningen, så engelskmennene fikk ikke plass til mer enn sju skip i åpningen, fra nord til sør: «Prudent Mary», «Breda», «Foresight», «Bendish», «Happy Return», «Sapphire» og «Pembroke». Linjen var så trang at skipene nesten berørte hverandre. Siden admiralen ikke visste hvordan danskene ville reagere, plasserte han sine øvrige skip utenfor kystfortene. «Norwich» lå utenfor et nederlandsk batteri nord for Bergenhus. Ved siden av lå «Golden Lion» og «Society» som dekket det danske Sverresborg-batteriet på høyden nord for festningen og et dansk fort lengre nord. Ved den vestlige bredden lå «Guernsey», «Revenge», «Coast Frigate» og «Guinea» i en nord-sør linje ved [[skanse]]ne som lå på knauser rundt hele Nordnespynten, og hvor man fra høye posisjoner dominerte innseilingen til Vågen. «Martin Galley» sikret Nordnes fra Puddefjordsiden.<ref name=Fox133/>

Da meldingen om den engelske flåten kom til [[Bergenhus festning|Bergenhus]], hadde festningen bare en styrke på rundt 100 mann, sammensatt av det Sognske kompani og det Bergenhusiske kompani,<ref name=Nielsen37/> og svært få offiserer. Kommandøren på Bergenhus, Ahlefeldt, fikk raskt samlet to kompanier til, og på [[Nordnes]] ble rundt 150 mann av byens «gemene» innbyggere samlet, eller «pøbel» som Ahlefeldt omtalte dem som.<ref name=Lorentzen29/>

=== Forhandlinger og siste forberedelser ===
[[Fil:AdmiralTeddiman.jpg|thumb|[[Thomas Teddiman]] som hadde kommandoen over den engelske flåten.<br /><small>Portrett av Sir Peter Lely (1666)</small>]]
En dansk tjenestemann gikk om bord på det engelske flaggskipet «Revenge» og erklærte at det ville bli ansett som en fiendtlig handling om mer enn fem krigsskip gikk inn i Vågen. Teddiman antok at kommandanten på Bergenhus, [[Johan Caspar de Cicignon]], ikke kjente til «arrangementet», og sendte Edward Montagu (en slektning av Edward Montagu, jarlen av Sandwich) til forhandlinger med den danske øverstkommanderende for stridskreftene i Norge, general [[Claus von Ahlefeldt]]. I realiteten hadde generalen bare fått befalet for å holde de nederlandske skipene i havnen til forsterkninger var ankommet – og avvente ytterligere ordre. Ahlefeldt gikk derfor ut fra at man ventet på danske forsterkninger. Kureren med den nye ordren forlot [[København]] først den 3. august, og siden reisen til Bergen tok ti dager rakk han ikke fram  i tide.<ref name=Fox130/>

Forhandlingene mellom engelskmenn og dansker varte hele natten. General von Ahlefeldt forsøkte å vinne tid i påvente av de nye ordrene. Han forsikret Montagu om sin samarbeidsvilje, men stilte som betingelse at angrepet bare måtte skje med seks skip, og først finne sted 16. august. Kontreadmiral Teddiman avviste framfor alt den siste betingelsen kategorisk, for riktignok var nederlenderne bedre forberedt, men på den annen side kunne de når som helst få forsterkninger. Klokken 04.00 forlot Montagu forhandlingsbordet, men ble umiddelbart sendt tilbake av Teddiman som nå truet festningene med angrep om de ikke ville samarbeide. Montagu hevdet at den engelske flåten hadde 2&nbsp;000 kanoner og 6&nbsp;000 menn, en påstand som gjorde lite inntrykk, da det var åpenbart at det var en stor overdrivelse. Han ble tatt enda mindre seriøst da han tilbød [[Hosebåndsordenen]] om man samarbeidet. Selv om general von Ahlefeldt til slutt bare ba om to dagers utsettelse, ble forhandlingene brutt ved morgengry, og engelskmennene begynte å forberede angrepet.<ref name=Hartmann52-61/>

I mellomtiden tok Montagu en liten omvei tilbake, og lot båten ro langs den nederlandske flåten for å inspisere deres forberedelser. Nederlenderne respekterte havnens nøytralitet, spilte nasjonalsangen ''[[Wilhelmus]]'' og hilste Montagu tre ganger med hvit røyk. Hans båt hilste tilbake.

Samtidig var det oppstyr i byen, ettersom engelske sjømenn hadde gått i land for å skremme befolkningen. Mange innbyggere flyktet. De Bitter kalte raskt tilbake de nederlandske mannskapene som var på landlov i Bergen ved å ringe med kirkeklokkene. Ettersom få av nederlenderne hadde noen særlig kamperfaring, og mange ikke en gang var nederlandske, lovte han dem tre måneders ekstra lønn om de vant slaget. Slike løfter var bindende under nederlandsk lov, og løftet ble møtt med stor entusiasme. Da han endte talen sin med å spørre mennene: «Har dere mot til å stå i mot fienden?» skal de ifølge de nederlandske kildene ha ropt: «Ja! Vi skal stå fast til vi har nedkjempet fienden og vil heller dø enn å overgi en så rik skatt eller oss selv til engelskmennene!»

De fleste nederlandske skipene lå langt inne i Vågen. Omtrent 300 meter fra den engelske linjen plasserte de Bitter fra nord til sør skipene «Slot Hooningen», «Catherina», flaggskipet «Walcheren», «Gulden Phenix» og «Rijzende Zon». Tusenvis av sjømenn fra mindre skip ble sendt for å forsterke festningene.

=== Slaget ===
[[Fil:De mislukte aanslag van de Engelsen op de retourvloot in de haven van Bergen - The failed attempt of the English on the Dutch ships returning from Bergen. August 12 1665 (Willem van de Velde I, 1669).jpg|thumb|Engelskmennenes mislykkede angrep på nederlandske skip i Bergen havn. 12. august 1665<br /><small>Willem van de Velde I, 1669.</small>]]
Tidlig om morgenen begynte de engelske trommeslagerne og trompeterne å spille, og nederlenderne forstod at kampene snart ville begynne. En del av mannskapene bøyde hodene i en kort bønn, og kanonene ble bemannet. 

Rundt klokken fem om morgenen den 12. august gav kontreadmiral Teddiman ordre om å åpne ild mot de nederlandske skipene som lå noen hundre meter unna. Nederlenderne besvarte ilden. De engelske skipene utenfor de dansk-norske fortene hadde fått ordre om å åpne ild først dersom festningene begynte å skyte mot dem. Men festningene sto ikke lengre under en enhetlig ledelse, og de nederlandske forsterkningene på festningene åpnet ild mot de engelske skipene. Dermed begynte engelskmennene å bestryke de dansk-norske festningene, og festningene ble tvunget til å forsvare seg mot det engelske angrepet. Rundt klokken seks gav general von Ahlefeldt ordre om å innstille ildgivningen, og heiste det hvite flagget på Bergenhus. Kontreadmiral Teddiman hadde ingen mulighet til å se dette, da hans flaggskip «Revenge» lå omgitt av kruttrøyk på den andre siden av bukta. Dessuten hadde ikke Ahlefeld lengre myndighet over sine egne festninger, og etter 15 minutter firte han flagget igjen.<ref name=Fox134/>

I dansk/norsk tradisjon forklares festningenes inntreden noe annerledes: Ettersom Bergen stikker litt ut i nordsiden av Vågen måtte de nordlige engelske skipene skyte langs land for å nå nederlenderne. Et engelsk skudd landet i festningen og drepte fire mennesker. Kommandanten beordret da at man skulle skyte tilbake mot engelskmennene. Fram til han fikk meldingen om drepte blant de dansk-norske styrkene, hadde festningene flagget med hvitt flagg som tegn på nøytralitet, men da han fikk meldingen om tap, heiste de [[Dannebrog]]en og startet beskytningen av den engelske flåten, men ikke før han hadde sørget for vitner på at han handlet i nødverge. Kanonene på Bergenhus skjøt stort sett uavbrutt i fire timer, mens kanonene på Nordnes ble besvart av så kraftig ild at de måtte avbryte kampene en stund.<ref name=Lorentzen30/> 

[[Fil:Het Kanonschot - Canon fired (Willem van de Velde II, 1707).jpg|thumb|Et nederlandsk krigsskip avfyrer sine kanoner, fra slutten av 1600-tallet. En tilsvarende salve avfyrt omtrent fra Bergen bys sentrum må ha gjort stort inntrykk på byens innbyggere.<br /><small>Maleri av Willem van de Velde II.</small>]]
I striden kom nederlendernes overlegne ildkraft til sin rett. Regn og en sterk vind fra sør gjorde at røyken fra de engelske kanonene hindret britenes sikt. Skytterne så ikke at de nederlandske skipene sjelden ble truffet, og fikk ikke stilt inn kanonene på nytt. Teddiman valgte å ikke bruke brannskip for ikke å sette den verdifulle lasten på spill, og vindretningen hindret også bruken av brannskip. Nederlenderne hadde plassert sine åtte tyngste skip slik at de kunne skyte bredsider mot engelskmennene, og de fleste mindre våpen var også vendt mot engelskmennene, ettersom det uansett ville være umulig å manøvrere under slaget. 

{{Sitat|Ved 6 Timen løyste dei med laust Krut eit Skot, som var Teiknet til Aasokni, og samstundes gaavo dei oss dat fulla Lag or 400 Stykki med slik Brest og Dyn, at dat var som Himili og Jordi øyddist; Kulorna flugo uteljande og surrande um Øyro vore og dat small og brast i kvart eit Skip og i Alt som ombord var, og sjølve Sjoen syntest sjoda og bulla; do hadde me til vor store Undring ikkje meir en 2 Daude.|Wouter Schouten skildrer hvordan det var å være på de nederlandske skipene da kanonaden begynte.<ref name=Schouten16/>}} 

Den engelske flåten med rundt 600 [[kanon]]er og 2&nbsp;000 menn var isolert sett en overlegen styrke i forhold til det norske arsenalet som bare hadde 125 kanoner og 200–300 menn, men ettersom skipene var vendt mot nederlenderne var de dårlig posisjonert for å besvare den norske ilden. I tillegg var de fleste engelske skipene [[fregatt]]er som ikke tålte like mye skade som de store nederlandske handelsskipene, samtidig som nederlenderne hadde et overtak i ildstyrke.

Teddiman hadde håpet at den nederlandske moralen var lav, og at de raskt ville bryte sammen, og han avbrøt ikke angrepet selv om det nederlandske sammenbruddet uteble. Etter tre timer med nådeløs beskytning var de engelske skipene i blokaden tvunget til å flykte. Mannskapene kuttet [[anker]]tauene, men noen skip satt fast, og holdt på å kantre på grunn av vekten av knekte master. Dette gjorde at de var nødt til å ankre opp igjen under ild for å skjære seg løs. Engelskmennene flyktet rundt klokken 10.00, og seilte nordover i retning [[Herdla]]. Kontreadmiral Teddiman skrev senere:

{{Sitat|I slottet og på fortet hadde de mer enn 300 kanoner i tillegg til de ostindiske skipene i havnen. Slaget varte i tre og en halv time med vinden rett ut av havna slik at jeg ikke for mitt bare liv klarte å få brannskipene inn, det var så mange kanoner rettet mot meg, som slo våre kabler i stykker at vi drev inn i hverandre. Vinden blåste i sydlig retning; det verste sted noe menneske kunne være.|Kontreadmiral Sir Thomas Teddiman (1665)<ref name=Teddiman/>}}

Britene led et tap på 112 døde (blant disse de fleste kapteinene på skipene i blokaden) og 309 skadede. Den nederlandske [[konvoi]]en fikk noen skader på sine skip, særlig på «Catherina», et fartøy tilhørende deres middelhavsflåte. Nederlenderne hadde rundt 25 falne og 70 skadde. 

Festningen og kanonstillingen på Nordnes brukte tilsammen 80 [[centner]] [[krutt]], 5&nbsp;250 [[muskett]]kuler, 1&nbsp;017 kanonkuler, og 74 sekker med jernskrot til kardeskene. I løpet av slaget fikk nordmennene 7 drepte og 26 sårede. 18 kanoner på festningen ble ødelagt, og [[Rosenkrantztårnet]] ble sterkt skadet. I byen forøvrig ble 10 mennesker drept og flere brygger og hus ødelagt. Man fryktet nye angrep fra engelskmennene, så festningen ble raskt reparert. Nederlenderne gav festningen fire store bronsekanoner og 37 jernkanoner for å forsterke den i tilfelle nye angrep.<ref name=data/>
<!---[[Andrew Marvell]] skrev i sitt lange ironiske dikt om krigen:
{{Sitat|
Six Captains bravely were shot,<br />
And Mountago, though drest like any bride,<br />
Aboard the Admiral, was reacht, and died}}

«Reached» var et typisk stikk fra Marvell, og spilte på det faktum at Teddiman ikke hadde plassert flaggskipet sitt i blokadelinjen, selv om det var det klart kraftigste skipet han hadde. --->

=== Involverte skip ===
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+De forente Nederlandene [[Fil:Prinsenvlag.svg|30px|De forente Nederlandenes flagg]]
|-
!Skip
!Kaptein
!Kanoner
!Merknader
|-
|«Slot Hooningen»
|Herman de Ruyter
| align="right" | 60
|
|-
|«Catharina»
|Ruth Maximilian
| align="right" | 40
|Gikk på grunn
|-
|«Walcheren»
|Pieter de Bitter
| align="right" | 60–70
|
|-
|«Jonge Prins»
|Jacob Jochemszoon
| align="right" | 60–66
|
|-
|«Gulden Phenix»
|Jacob Burckhorst
| align="right" | 65
|
|-
|«Rijzende Zon»
|Ukjent
| align="right" | 50
|
|-
|«Kogge»
|Luyt Pieterszoon
| align="right" | 45
|
|-
|«Wapen van Hoorn»
|Pieter Willemszoon van Weesp
| align="right" | 60–66
|
|}
{|class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+England [[Fil:Flag of England.svg|30px|Englands flagg]]
|-
!Skip
!Kaptein
!Kanoner
!Merknader
|-
|«Prudent Mary»
|Thomas Haward
| align="right" | 28
|
|-
|«Breda»
|Thomas Seale
| align="right" | 40–48
|
|-
|«Foresight»
|Packington Brooks
| align="right" | 34–48
|
|-
|«Bendish»
|Robert Taylor
| align="right" | 42
|
|-
|«Happy Return»
|James Lambert
| align="right" | 52
|
|-
|«Sapphire»
|Thomas Elliot
| align="right" | 36–40
|
|-
|«Pembroke»
|Richard Cotton
| align="right" | 22–34
|
|-
|«Guernsey»
|John Utber
| align="right" | 22–30
|
|-
|«Revenge» 
|Thomas Teddiman
| align="right" | 60
|
|-
|«Golden Lion»
|William Dale
| align="right" | 42
|
|-
|«Society»
|Ralph Lascelles
| align="right" | 44
|
|-
|«Norwich»
|John Wetwang
| align="right" | 24–30
|
|-
|«Guinea»
|Thomas Room Coyle
| align="right" | 34–40
|
|-
|}