Redigerer Slaget om Storbritannia (avsnitt)

=== Jagerfly ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-058-1784A-14, Frankreich, Jagdflugzeuge Me 109 auf Feldflugplatz.jpg|mini|Tyske [[Messerschmitt Bf 109|Bf 109 jagerfly]] på en feltflyplass i Frankrike i august 1940, under slaget om Storbritannia {{Byline|Erhardt Eckert / Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Hurricane mk1 r4118 fairford arp.jpg|mini|Hurricane R4118 er den eneste gjenværende flyvedyktige [[Hawker Hurricane]] fra slaget, her fotografert under en minneflyvning {{Byline|Adrian Pingstone, 2008}}]] 
[[Fil:Spitfire mk2a p7350 arp.jpg|mini|Spitfire P7350 er den eneste fremdeles flyvedyktige [[Supermarine Spitfire]] fra slaget, her fotografert under en minneflyvning {{Byline|Adrian Pingstone, 2008}}]] 
Det tyske Luftwaffes jagerfly var ''[[Messerschmitt Bf 109]]'' og ''[[Messerschmitt Bf 110|Bf 110]]'', deres motstykke i RAF var først og fremst ''[[Hawker Hurricane]]'', men også et betydelig antall av den raskere og mer moderne ''[[Supermarine Spitfire]]''. Tyskernes Bf 109 var om lag 15–50&nbsp;km/t raskere, avhengig av høyden. De tyske flyverne ble overrasket over Spitfires egenskaper i luftkamper under evakueringen fra [[Dunkerque]]. Likevel mente de at Bf 109 var et bedre fly. Det hadde imidlertid en større svingradius enn ''Hurricane'' og ''Spitfire''.

De to britiske jagerflytypene var utstyrt med åtte ''[[Browning M1919|Browning]]'' [[maskingevær]] i [[.303 British|.303 kaliber]], mens de fleste Bf 109 hadde to maskingevær og to [[MG FF 20mm maskinkanon|20 mm maskinkanoner]]. Bf 109 og Spitfire hadde ulike sterke sider. I visse høyder hadde f.eks. Bf 109 en høyere [[stigerate]]. Generelt var det imidlertid slik som Alfred Price skrev i boken ''The Spitfire Story'':

<blockquote>''«… forskjellene mellom Spitfire og Me 109 (Bf 109) i ytelse og manøvrering var marginale, og i kamp ble de nesten alltid overskygget av taktiske vurderinger: hvilken side hadde sett den andre først, hvem hadde fordel av solen, høyde, antall, gode piloter, taktisk situasjon, koordinering, drivstoffbeholdning osv.»''<ref>Alfred Price, ''The Spitfire Story'', side 78.</ref></blockquote>

Bf 109 ble også brukt som [[jagerbomber]] og kunne da bære en 250&nbsp;kg bombe under skroget. I motsetning til andre mindre bombefly, som ''[[Junkers Ju 87]]'', kunne Bf 109 så kjempe mot Spitfire på like fot etter at bomben var sluppet.

På begynnelsen av slaget ble det fra tysk side også forventet at tomotors Bf 110 kunne delta i luftkamper – i tillegg til å eskortere Luftwaffes bombefly. Men selv om Bf 110 var raskere enn Hurricane og nesten like raskt som Spitfire, viste det seg at manglende manøvrerbarhet og svakere akselerasjon gjorde flyet uegnet som langdistanse-eskortejager. Etter store tap ble Bf 110 derfor kun brukt hvor Bf 109 ikke hadde lang nok rekkevidde.

Under slaget hadde Bf 110 størst suksess som raskt bombefly, der det kunne stupe lavt ned mot målet og levere lasten for så å forsvinne igjen i høy hastighet. Den tyske enheten ''Erprobungsgruppe 210''<ref>Erprobungsgruppe 210 var en nyopprettet test- og evalueringsenhet, som var satt sammen av erfarne Bf 110-flyvere for å vurdere etterkommeren, [[Messerschmitt Me 210]]. I påvente av disse flyene skulle bli klare, ble flyverne satt til å teste ut om Bf 110 kunne påta seg oppdrag som tidligere var utført av Junkers 87, men med større fart, rekkevidde og bombelast.</ref> (Evalueringsgruppe 210) viste at flyet med god effekt kunne benyttes i angrep mot små og utvalgte mål.

To italienske jagervinger fra [[Regia Aeronautica]] deltok i siste fase av slaget. De var utstyrt med henholdsvis [[Fiat G.50 Freccia|G.50]], med egenskaper opp mot Hurricane, men svakere bevæpning, og [[biplan|dobbeltdekker]]en [[Fiat C.R.42 Falco|C.R.42]]. Bare sistnevnte maskiner kom i luftkamp. Hverken de italienske mannskapene eller maskinene var utrustet for nordeuropeisk høstvær, og de italienske styrkene hadde liten innflytelse på slagets gang.<ref name="Neulen">Neulen, H.W. (2000): In the Skies of Europe: Air Forces Allied to the Luftwaffe 1939-1945. The Crowood Press. Side 17-79 ISBN 1-86126-326-0. Sammendrag av de italienske styrkenes innsats [http://surfcity.kund.dalnet.se/falco_bob.htm her].</ref>

Det britiske jagerflyet ''[[Boulton Paul Defiant]]'' hadde en viss suksess i [[Operasjon Dynamo|Dunkerque]], og på grunn av likheten med Hurricane ble Luftwaffes jagerfly, når de angrep bakfra, overrasket over flyets spesielle aktre kanontårn. Under slaget om Storbritannia viste det toseters énmotors flyet seg imidlertid håpløst underlegent, blant annet fordi det ikke hadde skyts forover og fordi det tunge kanontårnet gjorde at det ikke kunne utmanøvrere de tyske jagerflyene. Mot slutten av august ble det etter store tap tatt ut av bruk på dagtid.

Det har blitt reist noe kritikk mot avgjørelsen om å beholde disse flyene (sammen med [[Fairey Battle]] i [[RAF Bomber Command]]), i stedet for å kassere dem, benytte [[Rolls-Royce Merlin|Merlin-motorene]] i jagerfly, og omskolere de om lag tre tusen pilotene til å fly Hurricane. Et slikt tiltak kunne ha frigjort et stort antall erfarne Hurricane-piloter for så å fly Spitfire.<ref>Ansell 2005, side 712-714.</ref>