Redigerer Skvallerkål (avsnitt)

== Bruk ==
{{flere bilder
|retning = vertikal
|bilde1 = Cicuta virosa - 2019-07-09 - Linnerudsjøen.png
|bildetekst1 = {{byline|Amdb73}}
|bilde2 = Conium maculatum - kërcelli.jpg
|bildetekst2= [[Selsnepe]] (øverst) og [[giftkjeks]] er dødelig giftig og kan forveksles med skvallerkål. {{byline|Ulisi}}}}

=== I beplantning ===
Spesielt [[sort]]en ''Variegatum'' benyttes som en prydplante i Nord-Amerika, på grunn av de vakre bladene og plantens evne til å fungere som et dekke over et større område. Denne bruken kan føre til problemer fordi planten sprer seg så lett og er vanskelig å kontrollere. Ved slik bruk anbefales det å plante på avgrensede områder som er omgitt av naturlige eller konstruerte barrierer som hindrer plantens spredning utover det tiltenkte området.<ref name="mbg"/> Hvis ikke sorten vedlikeholdes ved seleksjon, mister den etter hvert sine særegne blader. For å opprettholde skillet i fargene må planter uten variabel farge fjernes.<ref name="mbg"/> Fordi den regnes som en invasiv art i deler av USA, er det noen steder forbudt å plante den.<ref name="mbg"/>

=== I matlaging ===

Til tross for dialektnavn som tydelig vitner om bruk til dyrefôr, kan også mennesker nyttiggjøre seg dette ugresset i matlaging. I eldre engelsk litteratur fortelles det at den ble brukt som grønt i Sverige og Sveits.<ref name="sturtevant" />  De unge bladene er gode i salater, supper og stuinger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708140|tittel=I den grønne gryte-|forfatter=Torkelsen, Anna-Elise|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252914810|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095|tittel=Naturen som spiskammer|forfatter=Blekastad, Hans|forlag=Gyldendal|isbn=8205115583|side=|utgivelsesår=1979}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305037|tittel=Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge|forfatter=Mehus, Harald|forlag=Universitetet i Tromsø|utgivelsessted=Tromsø|side=|utgivelsesår=1978}}</ref><ref name="G2018"/> Botanikeren [[Ove Arbo Høeg]] skrev at den ble brukt til supper og stuinger i Norge under andre verdenskrig,<ref name="hoeg3"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mollø-Christensen, Helga | utgivelsesår = 1941 | tittel = Mat fra skog og mark | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706252 | side =12-13 }}</ref> og at det kan dokumenteres slik bruk i Danmark tilbake til 1600-tallet.<ref name="hoeg2"/>  I boken ''Naturen som spiskammer'' (1979) skriver forfatteren Hans Blekastad:

<blockquote>«Selv om skvallerkål er et av de verste ugress for hageeierne i dag, ble den engang dyrket. Linné skrev i sin tid at bladene ble kokt, jo yngre jo bedre, sammen med andre grønnsaker eller som egen grønnsakrett.»</blockquote>

=== Mulige forvekslinger ===
Det er lett å kjenne igjen skvallerkål, spesielt på bladplatens småblader. Likevel kan skjermplantene være snarlike for en som sanker den for første gang. 

Den kan skilles fra den sjeldnere [[mesterrot]] ved at den mangler en svært aromatisk duft.<ref name="hoeg1" /> Hvis man velger å høste skvallerkål til bruk i mat, ''må man være helt sikker'' på at det man har funnet ikke er skjermplantene [[giftkjeks]] eller [[selsnepe]]. De er ikke spesielt like på skvallerkål, men disse to plantene har blomster i skjerm, og de er dødelig giftige.

=== I folkemedisin ===
[[Jacobus Tabernaemontanus]], en tysk lege og botaniker som levde på 1500-tallet, foraktet skvallerkålen som et ugress, men framhevet likevel dens enestående evne til å behandle urinsyregikt og lignende leddsmerter. Hans anbefaling gikk ut på å koke skvallerkål i vin og drikke blandingen morgen og kveld.<ref name="med"/> Den folkemedisinske bruken av skvallerkål har også omfattet omslag på ledd rammet av ''podagra'', og bruken i behandling av slike plager er bakgrunnen for det vitenskapelige artsepitetet ''podagraria'' som ble gitt den av Linné.<ref name="med"/><ref name="med2"/> Den brukes ikke i skolemedisinen. Studier har vist at planten blant annet inneholder [[falcarindiol]], [[lektin]], [[eteriske oljer]] og [[kumarin#Furokumariner|furokumariner]].<ref name="cnt"/>