Redigerer Skriver (avsnitt)

== Eldre skriverteknologier ==

=== Linjeskriver ===
: Se hovedartikkel [[Linjeskriver]]
Linjeskrivere (engelsk: line printers) var de første dataskriverne som fikk alminnelig utbredelse. De ble lansert før 1970. Fra 1980-årene av ble de mer og mer utkonkurrert av andre teknologier, men en og annen linjeskriver finnes ennå. Hvis du får en innbetalingsblankett e.l. med gjennomslag, hvor skriften ikke er bygget opp av en matrise, er den trolig skrevet ut på en linjeskriver. Minnet om linjeskriverne lever også i PC-ens parallellport (skriveport); den kalles nemlig også LPT, en forkortelse for Line PrinTer.

Både linje-, typehjuls- og nåleskriverne kan skrive ut flere eksemplarer av et [[dokument]] samtidig, ved bruk av [[gjennomslagspapir]] ''(blåpapir)''. Slike skrivere kalles anslagsskrivere eller slagskrivere (engelsk: impact printers).

En ulempe med linjeskrivere er at de ikke kan skrive grafikk, men det ble laget tegninger ved hjelp av tegnsettet (i hovedsak xy.,/\). I tillegg er linjeskrivere store og dyre, og de støyer kraftig.

Det fantes flere varianter, men alle hadde faste tegn som ble presset mot et farvebånd av hammere (normalt 132 stk) bak papiret og i prinsippet skrev en hel linje i hvert anslag. En variant hadde et kjede som roterte horisontalt med flere eksemplarer av alle tegnene (for å øke hastigheten). En annen variant hadde en trommel med hele tegnsettet rundt trommelen i hver tegnposisjon. Kjedet eller trommelen kunne byttes ut for forskjellige skrifttyper (fonter), typisk ble disse byttet ut for sk. OCR-kjøringer på bankgiroer o.l.
Papiret, som var forhåndshullet i begge kanter, ble trukket gjennom skriveren av en traktormater. Papiret var perforert i kantene, og ble levert i sammenhengende lengder på flere hundre ark, med perforering mellom hvert ark. Når utskriften ble revet i perforeringene, fremsto utskriften i rene, adskilte ark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.techopedia.com/definition/3608/line-printer|tittel=Line Printer|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
[[Fil:IBM2380.jpg|thumb|180px|right|IBM2380 by Lexmark, en matriseskriver fra ca. 1982, med traktormater, beregnet for flere gjennomslag.]]

=== Matriseskriver, nåleskriver ===
: Se hovedartikkel [[Punktmatriseskriver]]
Disse skriverne har et skrivehode med nåler som markerer en serie prikker på papiret (noen få har to eller tre skrivehoder for å øke hastigheten). Nålene kan adresseres enkeltvis, slik at nåleskrivere også kan skrive med ulike fonter, eller skrive ut grafikk, uten at skrivehodet skiftes ut. Dette gjør dem mer fleksible enn linjeskriverne. I tillegg er de mindre og billigere enn disse, og vanligvis mer støysvake. Nåleskrivere er fremdeles i bruk til spesielle formål, vesentlig for den som trenger gjennomslag.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.techopedia.com/definition/6888/dot-matrix-printer-dmp|tittel=What is a Dot Matrix Printer (DMP)? - Definition from Techopedia|besøksdato=2021-01-10|språk=en|verk=Techopedia.com}}</ref>

[[Fil:HP7450A.jpg|thumb|180px|right|HP7450A, en A3 pennskriver (plotter) fra ca. 1980, med 6 ulike farvepenner.]]

=== Typehjulsskriver, skjønnskriver ===
Typehjulsskriveren ble lansert av Xerox' underbruk Diablo i 1973. Den har et typehjul, som roterer om sin egen akse. Typehjulene kan byttes manuelt mellom hver utskrift for endring av [[font]]. Typehjulsskriverne ble i hovedsak brukt til å skrive brev og dokumenter hvor høy utskriftskvalitet var påkrevet. Mange av dem kunne også brukes som skrivemaskiner. De var imidlertid ineffektive til store utskriftsvolum, og de støyet betydelig mer enn laserskriverne. Da disse kom ned i pris mot slutten av 1980-årene, utkonkurrerte de derfor typehjulsskriverne. Et minne om den gamle tiden finner vi i enkelte laserskriveres Diablo-emulering, det vil si at de kan utnytte Diablo-skrivernes styrekoder.<ref name=":0" />

=== Teletype ===
Noen TTY-er (Teletype) var egentlig kulehodemaskiner som ble styrt av en datamaskin. De fantes både med og uten eget skrivemaskintastatur.<ref>{{Kilde www|url=http://www.techopedia.com/definition/9696/teletypewriter-tty|tittel=What is a Teletypewriter (TTY)? - Definition from Techopedia|besøksdato=2021-01-10|språk=en|verk=Techopedia.com}}</ref>

=== Plotter ===
: Se hovedartikkel [[Plotter]]
Plottere ble brukt fra ca. 1974 til ut på [[1980-tallet]], og prinsippet var at papiret lå på et flatt underlag og beveget seg fram og tilbake i lengderetningen, mens skriverhodet, som var en nålepenn med farvet [[blekk]], beveget seg over arket i bredderetningen og avsatte blekk på dette. Bevegelsen i lengde- og bredderetningen ble styrt av [[koordinat]]er sendt fra Pc-en. Pennskriverne kunne skrive med mange ulike farver ''(etter antall penner på skriveren)''. De kunne også skrive ut [[Teknisk tegning|tegninger]] med meget stor [[målestokk]]nøyaktighet, og ble derfor brukt for utskrift av arbeidstegninger og hustegninger. Ulempen var at hastigheten på utskriften var liten, samt at farvepennene lett kunne bli tette.<ref>{{Kilde www|url=http://www.techopedia.com/definition/13011/plotter|tittel=What is a Plotter? - Definition from Techopedia|besøksdato=2021-01-10|språk=en|verk=Techopedia.com}}</ref>



Det finnes også en mengde skrivere til spesialformål ''(kassautskrifter, [[minibank]], [[GPS]]-mottagere, [[strekkode]]r, billetter o.l.)''

'''Multifunksjonsmaskiner''' eller alt-i-ett-maskiner (engelsk: multi-function devices, MFDs) er skrivere som også kan brukes som kopimaskin, [[skanner]] og eventuelt fax. De er enten baset på laserprinsipp, med eller uten farver (mest for kontorbruk) eller blekkprinsipp (mest for hjemmebruk).