Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===Jordbrukets forutsetninger===

[[Fil:Early Medieval Economy.jpg|thumb|'''Forutsetninger for jordbruk i Skottland under tidlig middelalder.''' Under perioden 1500-1700 var forholdene generelt dårligere på grunn av [[Den lille istid]].<ref name=White2011pp542-3>Whyte, I. D. (2011). "Rural Settlement 1500–1770." ''Oxford Companion to Scottish History.'' Oxford University Press, s. 542–543.</ref> ''<small><br>Grønn = beste jord.<br>Olivengrønn = middels jord<br>Mørk grønn = dårlig jord.</small>]]

Det meste av det dyrkbare land og land med godt [[beite]] ligger sør og øst i Skottland.<ref name=Gemmill&Mayhew1995pp8-10>Gemill, E. & N. J. Mayhew (1995). ''Changing Values in Medieval Scotland: a Study of Prices, Money, and Weights and Measures.'' Cambridge University Press, s. 8–10.</ref> Et resultat av det kaldere klima under den lille istid var oppgivelsen av marginale jorder i større høyder. På lavere høyder skjedde derimot ofte brøyting av ny mark på dårlige jorder. De nye gårdene fikk ofte trekk i gårdnavnene som myr, sump og hei.<ref name=White2011pp542-3/> I nesten halvparten av årene i femtenhundretallet ble det nødvendig å importere korn fra Østersjøområdet.<ref name="Wormald1991pp166-8">Wormald, J. (1991). ''Court, Kirk, and Community: Scotland, 1470–1625.'' Edinburgh University Press, s. 166–169.</ref> 

På begynnelsen av det sekstenhundretallet var hungersnøden relativt vanlig, med fire sulteperioder mellom 1620 og 1625. De engelske invasjonene under [[den engelske borgerkrigen]] hadde en betydelig innvirkning på den skotske økonomien, med ødeleggelse av avlinger og forstyrrelse av markedene som resulterte i noen av århundrets raskeste prisstigninger.<ref name=Mitch2913>Mitchison 2002 ''op.cit.'', s. 291–293.</ref> Under [[det engelske samveldet|den engelske okkupasjonen]] var Skottland relativt høyt beskattet men fikk tilgang til engelske markeder.<ref name="Mackieetal1991pp226-9">Mackie, J. D., B. Lenman & G. Parker (1991). ''A History of Scotland.'' Penguin, s. 226–229.</ref> Etter [[Restaurasjonen i England|restaurasjonen]] ble tollgrensen mot England gjenopprettet. De økonomiske forhold i jordbruket var generelt gunstige fra 1660 til 1688, da grunneiere fremmet bedre jordbearbeiding og husdyrhold.<ref name="Whatley2000p17">Whatley, C. A. (2000). ''Scottish Society, 1707–1830.'' Manchester University Press, s. 17.</ref> 

Åkerbruket tiltok i [[Det skotske lavlandet|lavlandet]], særlig rundt de voksende byene som [[Edinburgh]]. Jordbruksforbedring begynte på slutten av det sekstenhundretallet i [[Lothian]] og det sentrale Skottland, med bruk av kalk for å bekjempe jordens surhet, trær ble også plantet, nye avlinger innført, gress ble sådd og [[vekselbruk]] togs i bruk. I 1695 ble det tillat med [[jordskifte]] og deling av [[allmenning]]er, og små skifter fant også sted.<ref name="Whyte2001pp206-7">Whyte, I. D. (2001). "Economy: primary sector: 1. Agriculture to 1770s." ''The Oxford Companion to Scottish History.'' Oxford University Press, s. 206–207.</ref> Sekstenhundretallet sluttet dog ved en lang sulteperiode da innhøstingen slo feil og gav hungersnød i 1695, 1696, 1698 og 1699.<ref name=White2011pp542-3/>