Redigerer Skatval (avsnitt)

== Samfunn ==
{{Befolkningsutviklingstabell
|1835 | 1717
|1845 | 1914
|1855 | 2082
|1865 | 2279
|1875 | 2197
|1890 | 1964
|1900 | 2125
|1910 | 1800
|1920 | 1827
|1930 | 1864
|1939 | 1810
|1950 | 2062
|1960 | 1889
|1970 | 1945
|1980 | 2084
|1986 | 2121
|2000 | 2243
|2010 | 2781
|2020 | 2591
|skillelinjer = av
|kilde = Statistisk sentralbyrå.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/04317/|tittel=04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2022|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=18. juli 2022}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|år=1987|side=353}}</ref>
}}

=== Politikk ===
{{Se også|Liste over ordførere i Skatval|Kommunestyrevalg i Skatval}}

Skatval var en egen kommune i årene 1902–1961. [[Høyre]] og [[Venstre]] var jevnstore før den første verdenskrig. Deretter var [[Bondepartiet]] (senere Senterpartiet), [[Arbeiderpartiet]] og Venstre de eneste partiene som stilte lister ved kommunestyrevalg på Skatval. Det ble dannet egne partipolitiske organisasjoner: Skatval arbeiderlag, stiftet i 1903,<ref>{{Kilde bok|redaktør=Pettersson, Kjell Erik|tittel=Historisk årbok nr. XVI|utgivelsesår=2007|artikkel=Johan Johnsen Belsvik. Lederskikkelse i arbeiderbevegelsen i Skatval|forfatter=Alstadhaug, Leif|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=37–46|isbn=82-993759-8-3}}</ref> Skatval bondeparti, stiftet i 1921,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hilmo, Jon|tittel=«Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag» : 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet : 1921-1996|forlag=Nord-Trøndelag Senterparti|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1996|isbn=82-993671-0-7|side=131}}</ref> og Skatval venstrelag. Venstrelaget gikk inn i Stjørdal venstrelag i 1970, etter kommunesammenslåingen.<ref>{{Kilde artikkel|avis=Stjørdalens Blad|dato=31. januar 1970|side=2}}</ref>

Skatval er en egen stemmekrets ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg i Stjørdal kommune.

'''Oppslutning i prosent ved stortings- og kommunestyrevalg i Skatval krets'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/valg/stortingsvalg2013/Sider/Valgresultat-2013.aspx|tittel=Valgresultat 2013|utgiver=Stjørdal kommune|dato=10. september 2013|besøksdato=29. april 2018}}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/valg/Sider/resultater.aspx|tittel=Valgresultater|utgiver=Stjørdal kommune|dato=19. september 2011|besøksdato=29. april 2018|arkiv-dato=2017-02-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170228120134/https://www.stjordal.kommune.no/valg/Sider/resultater.aspx|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/|tittel=valgresultat.no|utgiver=Valgdirektoratet|besøksdato=18. juli 2022}}</ref>

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
!rowspan="2"|Valg
!width=40px|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
!width=40px|[[Høyre|H]]
!width=40px|[[Fremskrittspartiet|FrP]]
!width=40px|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
!width=40px|[[Senterpartiet|Sp]]
!width=40px|[[Kristelig Folkeparti|KrF]]
!width=40px|[[Venstre|V]]
!width=40px|[[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
!width=40px|[[Rødt (norsk parti)|R]]
!Andre
|-
|bgcolor="#FF0000"| 
|bgcolor="#6698FF"| 
|bgcolor="#477EB3"| 
|bgcolor="#bc2149"| 
|bgcolor="#009d5f"| 
|bgcolor="#ff9900"| 
|bgcolor="#7FE817"| 
|bgcolor="#6A9325"| 
|bgcolor="#990000"| 
|
|-
| 2023–K
| 16,7
| 5,5
| 4,6
| 8,9
| 51,6
| 1,4
| 1,8
| 2,9
| 2,9
| 3,5
|-
| [[stortingsvalget 2021|2021–S]]
| 22,8
| 10,9
| 8,9
| 8,8
| 35,4
| 1,0
| 1,2
| 2,6
| 5,1
| 3,3
|-
| 2019–K
| 22,3
| 5,5
| 3,8
| 6,1
| 48,0
| 1,1
| 3,0
| 4,1
| 6,2
| —
|-
| [[stortingsvalget 2017|2017–S]]
| 30,4
| 14,9
| 11,2
| 5,8
| 29,1
| 1,2
| 1,6
| 1,8
| 3,0
| 1,0
|-
| 2015–K
| 34,8
| 7,5
| 4,2
| 4,4
| 39,7
| 1,9
| 3,4
| 1,3
| 2,7
| 0,1
|-
| [[stortingsvalget 2013|2013–S]]
| 37,1
| 14,9
| 9,1
| 4,4
| 25,2
| 2,5
| 4,5
| {{n/a}}
| {{n/a}}
| 2,3
|-
| 2011–K
| 41,6
| 11,2
| 6,7
| 6,2
| 26,7
| 2,8
| 3,7
| {{n/a}}
| {{n/a}}
| 1,1
|-
| [[stortingsvalget 2009|2009–S]]
| 39,7
| 11,0
| 13,8
| 8,0
| 20,7
| 2,4
| 2,7
| {{n/a}}
| {{n/a}}
| 1,7
|-
| 2007–K
| 31,8
| 7,4
| 10,2
| 8,2
| 35,2
| 3,2
| 3,5
| {{n/a}}
| {{n/a}}
| 0,5
|}

=== Skole og helse ===
[[Skatval skole]] samt Skatvalshallen ble tatt i bruk i januar 1994. Skolen har om lag 300 elever, og elevene sogner til [[Halsen ungdomsskole]] for videre skolegang. [[Skatval videregående skole]] (opprinnelig Inntrøndelag Husmorsskole) ble slått sammen med [[Ole Vig videregående skole]] i 1997. En annen kristen privatskole er [[Aglo videregående skole]], som drives av [[Blå Kors]].

Før 1994 var Skatval inndelt i tre skolekretser; Ragnheim, Vinge og Alstad. Ragnheim skole lå i Klokkardalen ved Holelva og er revet. Vinge skole lå på Sørbygda, og benyttes i dag som privatbolig. Alstad skole lå på Nordbygda, og står i dag for det meste tom. Tidligere var også Langstein og Vassbygda egne skolekretser, men Langstein ble overført til Alstad, mens Vassbygda ble overført til Kvislabakken på Stjørdalshalsen. I tiden med de mange skolekretsene gikk skoleelevene først 1.–4. klasse ved sin grendeskole, deretter 5.–7. klasse ved Moen skole i Skatval sentrum.

Skatval [[helsestasjon]] ligger i Skatval sentrum, like ved Skatval skole, og i samme bygning som Skatval legekontor. Helsestasjonen er tilknyttet kommunehelsetjenesten, mens legekontoret er tilknyttet den allmenne [[fastlege]]tjenesten. Nærmeste sykehus er [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] og [[Sykehuset Levanger]]. Skatval bosenter ligger like ved helsestasjonen og legekontoret, og huser personer med bistandsbehov, i hovedsak eldre. Bosenteret bistår også med å hjelpe andre hjemmeboende i bygda. Bosenteret ble åpnet i 2000, da man samtidig la ned Skatval aldershjem (Soltun) på Voll, som hadde vært i drift på tomten til gamle Skatval meieri siden 1957.

=== Samferdsel ===
[[Fil:Skatval stasjon.jpg|thumb|Skatval stasjon]]

[[Europavei 6]] krysser bygda (fra sør) over Bolkan, gjennom Vollsdalen, forbi Skatvalsgrenda og Skatval kirke, videre over Tiller (Tildra), nedover langs Svebakkene og ned til Langsteinpasset, og inn til kommunegrensen til Levanger ved Fætten i nordøst. De fleste kommune- og fylkesveier på Skatval har fast dekke med asfalt.

[[Nordlandsbanen]] går gjennom Skatval. [[Skatval stasjon]] og [[Langstein stasjon]] ble åpnet samtidig med jernbanestrekningen fra [[Hell]] til [[Levanger]] i 1902. Skatval stasjon ligger 42&nbsp;km fra [[Trondheim]], 66&nbsp;moh. Den gamle stasjonsbygningen er i dag brukt som lokale til utleie, og det gamle stasjonsområdet er avstengt med gjerde mot jernbanelinjen. Reisende er henvist til leskur på en ny perrong, like ved den gamle stasjonen. Langstein stasjon er stengt for persontrafikk. Det har også vært stoppesteder på Alstad og Voll.

Skatval stasjon ble, i motsetning til Langstein stasjon, ikke funnet fredningsverdig, selv om [[Paul Due]] også tegnet denne. Grunnen var sannsynligvis at Langstein stasjon er mer opprinnelig enn Skatval stasjon, blant annet har førstnevnte stort sett de samme vinduene.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Bruvoll, Torstein Engum|tittel=Årbok for 2003|artikkel=Statens fredede og verneverdige bygninger i Nord-Trøndelag|forfatter=Tokle, Hilde A.|side=33–50|forlag=Nord-Trøndelag Historielag|utgivelsesår=2003|isbn=82-90060-20-3}}</ref>

=== Kirker ===
[[Fil:Skatval kirke.jpg|thumbnail|Skatval kirke]]
I [[Den norske kirke]] utgjør Skatval et eget kirkesogn i [[Nedre Stjørdal prestegjeld]] i [[Stjørdal prosti]], som igjen hører under [[Nidaros bispedømme]]. [[Skatval kirke]] har eksistert siden [[middelalderen]], men dagens kirkebygning ble oppført i 1901.

I 1589 var det tre kirker det ikke lenger var behov for, [[Auran kirke]] og [[Fløan kirke]] på Skatval og [[Skjelstad kirke]] i Hegra. Det ble da igjen fire kirker i Stjørdal prestegjeld, hovedkirken [[Værnes kirke]] og anneksene Skatval, Hegra og Leksdal (Lånke). Disse kirkene skulle betjenes av to prester. Ved [[kongelig resolusjon]] av 28. juli 1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Nedre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av Værnes (Stjørdal) hovedsogn og anneksene Lånke og Skatval. Prestegjeldet fikk en sogneprest og en kapellan.

I historisk tid var det også angivelig en seterkirke i [[Vassbygda]], [[Kaldal kirke]]. Det fantes også et hedensk tilbedelsessted ved Hegge, hvor man senere bygde Skatvals første kirke, [[Hegge kirke (Stjørdal)|Hegge kirke]]. Ved nedleggelsen av Hegge kirke nevnes det at menigheten overføres til Forbord, slik at man derfor har grunn til å anta at sagnkirken [[Forbord kirke]] har eksistert.

[[Skatval Historielag]] har satt opp informasjonsskilt der hvor man mener at middelalderkirkene Auran, Fløan, Forbord, Hegge, Kaldal og Skatval har stått.