Redigerer Skansens Bataljon (avsnitt)

==Skandsens Batalion==
;1890 -: 
Med Nils Nilsen Hårklau som sjef, går Skanseguttene fra kompani med to pelotonger til bataljon med fire pelotonger og får navnet «Skandsens Batalion». De skaffer seg ny fane av hvit lerretsduk med byvåpenet som merke, og dette er korpsets eldste bataljonsfane. 4 nummerflagg blir også skaffet til veie og offiserene bærer nå hvite skjerf rundt livet som ender i et slep. Soldatene bærer tregeværer som utdeles hver søndag fra en kjeller nede i Fjellgaten. Tilslutningen til korpset øker, rundt om 50 medlemmer er blitt det normale. Fra nå av har korpset bajonettbærere som går foran fanegarden.

Årets landtur går til Natland og Birkelund. Guttene marsjerer begge veier, og på Haukeland venter musikken, som året før. Ved avslutningen på Skansen blir det for første gang delt ut ordenstegn.

;1891 -: 
Fjorårets sjef fortsetter som sjef også i 1891. Utmarsjen dette året går til Isdalen og landturen til Natland. Det eldste Skanseorden det har lykkes å oppspore er fra landtursdagen 17. juni 1891 og blir tildelt 1. Kompanisjef Martin Mortensen. Fra samme tid har korpset også løpemedaljer, som blir delt ut til beste sprinter på landtursdagen.

Høsten 1891 blir Fløistuen åpnet. Fløistuen ligger ved enden av [[Fløisvingene]] og blir drevet av Bergens Skog- og Træplantningsselskap, som også bygger veien. Arkitekt er Peter Blix. Keiser Wilhelm 2 og Kong Oscar 2 besøker stedet i 1896.

;1892 -: 
Sjefen i 1892 er Nils Midthus, som også var sjef i 1889. Han har vært to år til sjøs og er blitt 18 år gammel. Tendensen til eldre offiserer er et generelt fenomen, i hvert fall innen søndagskorpsene.

Klokken seks om morgenen 17. mai, møtes 19 skansegutter og 1 eidemarksgutt for å stifte "Idrætsklub Viking". Det er sjef Nils Midthus og tamburmajor Garmann Jacobsen som i første rekke skal ha æren av initiativet. Sistnevnte regnes som litt av en idrettsbegavelse.

;1893 -: 
Gamlekarene overrekker en ny rød fane med riksløve i gull til skanseguttene. Begivenheten finner sted på jernbanestasjonen når korpset returnerer fra landtur på Bønes. På Skansen blir sjefen dekorert med sjefsmedaljen, den første vi kjenner til i korpsets historie.

;1894 -: 
For første gang drar Sandvikens og Skansens Bataljoner sammen på fellesutmarsj. Dette året er målet for utmarsjen Munkebotten og returen går via Nielsens Reperbane og Sandvikstorget til Skansen.

Sesongen slutter med landtur til Fyllingsdalen. Der blir det holdt løpekonkurranser for guttene og delt ut premier. Laksevågsfergen transporterer guttene over Puddefjorden, og på Sukkerhuskaien venter Divisjonsmusikken.

;1895 -: 
Årets store begivenhet er en ny rød enkel silkefane med riksløven i gull som også er større enn bomullsfanen fra 1893. I årenes løp er denne fanen fra 1895 blitt temmelig medtatt og i dag er det bare sørgelige rester igjen.

Den nordlige delen av Brattlien, tidligere kalt Skrænten, blir regulert til boligformål i 1895. Navnet Brattlien blir vedtatt i 1911. Dette stedet blir også kalt "Brenneskansen" og er tilholdsstedet skanseguttene fikk lov til å bruke av Madame Prom tidlig i 1860-årene.

;1896 -:
Randolf Langesæter heter sjefen i 1896, 1897 og 1898. Her møter vi utvilsomt en av de dyktigste og mest betydelige sjefer i korpsets historie. Han er en dyktig organisator og administrator og sørger for å få korpsets effekter i perfekt stand. Deltakerantallet øker til ca. 50 på vanlige dager, på utmarsj og landtur til 70-80 soldater.

Skansemyren idrettsplass blir åpnet i 1896 etter initiativ av et privat utvalg. Med Ole Irgens i spissen, skaffer utvalget midler til opprettelse av det man den gang kalte en lekeplass. Kommunen overtar anlegget i 1918.

;1897 -:
Sjefen er opphavsmann til den gode idé å føre journal over korpsets samlinger og Rådets møter. Denne tradisjonen har vært holdt ved like siden, kun med små avbrekk. Det første referat vi har fra et rådsmøte i Skansens Bataljon, er datert søndag 14. mars 1897. Møtet blir holdt på Skansen etter at korpset har avsluttet sine øvelser.

Fellesutmarsj blir holdt sammen med Sandvikens og Mathismarkens Bataljoner til Isdalen i 1897.

;1899 -:
Dessverre mister Skansens Bataljon sine to eldste faner i 1899, visstnok etter å ha vært utlånt. Det var "Dragonfanen" og "Rødmalingsfanen" etter det vi i dag kan forstå. Førstnevnte ble kjøpt fra Krohnengens Buekorps i 1869, mens sistnevnte er fra 1875 og fikk ny duk i 1878.

;1900 -: 
Skanseguttene marsjerer inn i sin 40. sesong og det første bildet av korpset skriver seg fra Søndre Skansen ved Madame Proms våningshus landtursdagen 17. juni 1900. Dette bildet henger i dag i brannstasjonen.

;1901 -: 
Skansens Bataljon deltar for første gang i prosesjonen på 17. mai. Skanseguttene deltar i Flaggtoget med hele 140 soldater og er det 3. største buekorpset i prosesjonen og går som nummer fem av søndagskorpsene. Imidlertid er søndagskorpsene ikke fornøyd med den særbehandling som lørdagskorpsene blir tildelt på nasjonaldagen.

;1902-:
Politiinspektør Hoffmann fra østlandet nekter Skansens Bataljon å eksersere. Han begrunner avgjørelsen med at det er for mange buekorps i Bergen, Fjeldets og Skansens får slå seg sammen! Senere kommer det melding om at skanseguttene skal gå under Fjeldets merke for det korpset er eldst. Hoffmann fra østlandet hadde tenkt å utslette Skansens Bataljon med et pennestrøk. I Råd i Skansens Bataljon blir det ganske enkelt vedtatt å avvise politiinspektørens forslag. En deputasjon blir valgt til å forhandle videre med Hoffmann, men han gir seg ikke i første omgang. Søndag 16. mars er det strålende vær, men Skansens Bataljon får ikke lov til å eksersere. Skanseguttene er likevel møtt tallrikt fram på Skansen for å se om Fjeldets Bataljon kanskje skulle driste seg til å ta deres område i besittelse. Fjeldguttene holder seg klokelig borte fra Skansen. Et nytt forsøk overfor politiet blir gjort, denne gang med gamlesjefen Randolf Langesæter som går til selveste politimesteren, og det hjelper. Skansens Bataljon skal få leve videre.

Offisersuniformen blir endret dette året. Armbåndene skal fra nå av gå i ring om ermet, ikke som før på skrå. Råder vedtar også en del endringer i bataljonsøvelsene.

;1903 -:
Etter at Bergen kommune i 1879 er blitt gårdeier på Bleken, fortsetter pakterne i mange år driften. Men etter mye frem og tilbake, vedtar Representantskapet 10. januar 1902 å rive det gamle våningshuset for å gi plass til en ny brannstasjon. Det blir gitt dispensasjon fra bygningsloven for nybyggets høyde, som vil bli hele 14 meter. I 1903 står brannstasjonen ferdig og samme år blir også Sandviken Brannstasjon ferdigstilt.

;1904 -: 
Søndag 1. mai betegner en milepel, ikke bare i Skansens Bataljons, men også i de fleste andre søndagskorps’ historie. For første og siste gang marsjerer Skansens Bataljon til Folkets Hus for å delta i 1. maiprosesjonen. Siden [[Nordnæs Bataillon]] begynte som eneste buekorps i Barnetoget 17. mai i '''1879''', har lørdagskorpsene ledet Barnetoget. Men nå er misnøyen med denne ordningen blitt så sterk blant søndagskorpsene, at de i et felles rådsmøte på Skansen vedtar enstemmig at deres korps ikke går med i toget 17. mai dersom de ikke får de samme rettigheter som lørdagskorpsene har. Søndagskorpsenes henvendelse til 17. mai-komitéen har virkning, alle buekorpsene skal fra nå av gå samlet og rekkefølgen bestemmes ved loddtrekning. Resultatet blir at Skansens skal gå som nr. 1, Dræggens som nr. 2, Nygaards som nr. 5 og Nordnæs som nr. 13. Men på frihetsdagen uteblir de tre lørdagskorpsene fra 17. mai-toget.- '''1908''' -

Årets sjef er Arthur Monsen, sønn av en av stifterne. Han er også sjef de to neste årene og ofte stiller henimot 100 gutter på linje på vanlige marsjdager under hans ledelse.

Ny fane blir avslørt på landtursdagen i flott vær før avmarsj fra Skansen. Det er sjefen fra '''1906''' og '''1907''', Ole Pettersen, som står for avsløringen. Fanen er i rødt silkestoff med den norske riksløve i gull og dertil inskripsjonen SKANSENS BATALJON over og årstallet '''1908''' under. Motivet er det samme som for fanen fra 1895.

I '''1908''' blir Søndagskorpsforbundet stiftet etter initiativ av sandvikssjefen Breder Gundersen. Men etter 8-10 års virksomhet går det i oppløsning og senere har bare grupper av søndagskorps samarbeidet.

;1911 -:
Journalen for 1911 inneholder den første beskrivelse vi har av korpsets bataljonsøvelser. Det er i alt 5 slike; Firkant, Kors, Artillerifront, Dobbel artillerifront og Faneforsvar.

;1912 -: 
Skansens Bataljon får sitt første horn i 1912. Det blir båret av tamburmajoren, som dessuten har tamburstokken å ta seg av ved de større anledninger.

;1914 -: 
Etter valget 1. mars blir det holdt Råd. En av de viktige sakene er spørsmålet om nye buksebånd for offiserene. Det blir foreslått å innføre røde og grønne bånd oppå det hvite buksebåndet. Forslaget blir enstemmig vedtatt.

For samarbeidet mellom byens søndagskorps er 1914 et godt år. Breder Gundersen, som har vært sjef i Sandvikens Bataljon, har nå vært formann i søndagskorpsforbundet i fem år. Før han nå trekker seg tilbake, ønsker han en reorganisering av forbundet. Det nye styret holder 5-6 møter dette året og i tillegg er det fellesmøter hvor hvert korps kan sende to representanter. Av praktiske tiltak som forbundet tar seg av, er leie av 1 båt til landturstransport for samtlige søndagskorps.

;1915 -:
Første søndag i mai 1915 deltar Skansens Bataljon i den berømmelige fellesutmarsjen for 7 av byens søndagskorps. Deltakerne er Fjeldets, Mathismarkens, Nøstets, Sandvikens, Skansens, Skutevikens og Wesselengens. Korpsene møtes i Børneparken, omtrent der hvor Festplassen ligger i dag, og med 7-800 buekorpsgutter i rekkene marsjerer korpsene til Skansen og derfra gjennom Fjellveien til Landås. På returen til Børneparken venter tre musikkorps i Kalvedalen. Det lange toget rekker fra Stadsporten til Kalfarhøyden og er et imponerende skue i den herlige maisol. Avslutningen finner sted i Børneparken hvor det har samlet seg tusenvis av tilskuere.

;1916 -: 
I 1916 går Sjurelven over i historien. Fløibanen har fått plass for sitt prosjekt akkurat der hvor elveleiet ligger. Elven blir temmet og lagt i rør, og det er for alltid slutt med de dager da hele familier drar på storvask i Sjurelven. Kanskje er det Sjurelven som har ansvaret for navnet Bleken, stedet hvor en la tøyet på blek.

Ute i den store verden raser Den 1. Verdenskrig.

;1918 -: 
Åpningen av Fløibanen finner sted 15. januar 1918. Skinnelengden er 850 meter og stigningsforholdet varierer mellom 15 og 26 grader. De første vognene er kledd i teak og normal kjøretid er 7 minutter. Fløibanen blir populær fra første stund.

; 1919 -:
Skanseguttenes interesse for idrett gir seg et nytt utslag dette året, de tar initiativet til å danne en ny sportsklubb; [[IL Fjell-Kameraterne|Fjell-Kameraterne]].

;1920 -:
Skansens Bataljon fyller 60 år i 1920 og er inne i et storår med Harald S. Lie som sjef. Eldre skansegutter velger seg en historiekomité som igjen tar initiativet til å opprette et fond for Skansens Bataljon. Det blir valgt både festkomité og et fondstyre.

Det arbeides iherdig både blant aktive og eldre skansegutter før jubileumsdagen 30. mai. Dagen starter klokken 08.00 med morgenprosesjon og slutter neste dag klokken 05.30 med den siste parade på Skansen.

Om middagen er det brosteinsball på Skansen til trekkspillåt. Så stiller gamlekarer og korps på ny kl. 16.00 på Skansen. Der er det taler og gaveoverrekkelser; festkomitéen kommer med fire nummerflagg og en tromme, Arthur Sunde har en tromme til jubilanten, Viking overrekker en pokal, Sandvikens Bataljon fester en medalje til fanen og endelig blir Skansens Bataljons Fond overlevert, kr. 800,-. For soldatene er det deretter fest på Øvregaten skole, mens gamlekarene setter punktum for jubileet med en beleven fest i Haandværksvendenes Forening, der korpsets fem eldste blir utnevnt til æresmedlemmer. Jubileet er svært vellykket og regnes vel som det første store jubileum for Skansens Bataljon.

;1922 -: 
På landtursdagen 28. mai blir en ny fane overrakt av eldre skansegutter. Det er en grønn silkefane med gylden løve brodert på rødt skjold og det er også korpsets første grønne fane. Landturen går til Kjøkkelvik med "Askøy" fra Strandkaien.

;1925 -:
Årene etter 1920 er vanskelige for Skansens Bataljon, som for alle andre. Det er depresjon, stor arbeidsløshet og dårlig lønn. Derfor blir tilslutningen til bataljonen mindre enn før og i 1925 frykter man en periode at korpset må legges ned.

Fløirestauranten blir åpnet i 1925 ved Fløibanens øvre stasjon, arkitekt er Einar Oscar Schou. Restauranten blir en attraksjon og driften går godt de første årene. Bygningen blir senere sterkt ramponert av tyske okkupasjonssoldater.

;1927 -:
I likhet med sesongen 1926, øker interessen for korpset betydelig i 1927, fellesutmarsjen sammen med Wesselengens Bataljon bidrar til dette.

;1928 -:
En ny ordning innføres med geværene 22. april, guttene får dem med seg hjem.

22. mai fyller Skansens Bataljon 68 år, og i den anledning er det ekstra mønstring. Det er vel første gang i historien. Korpset marsjerer strøket og avslutter med oppvisning og parademarsj på Skansen.

Denne vellykkede sesongen avsluttes med landtur til Strusshamn 3. juni. Klokken 06.30 stiller 42 soldater, 8 slagere og 27 bajonettbærere. Det er nok bajonettrekord i korpsets historie. Morgenstunden byr på en ekstra overraskelse. For første gang inntoner musikken "Marsj for Skansens Bataljon". Hjalmar I. Anderson er marsjens komponist, og Alfred Madsen, som etter hvert er blitt korpsets stortaler og husdikter, har æren av teksten. Begeistringen er umåtelig og marsjen får varm mottakelse overalt.

;1929 -: 
Hittil har valget i Skansens Bataljon foregått på vanlig demokratisk måte med alminnelig stemmegivning av korpsets medlemmer. I 1929 blir det innført en helt ny praksis, idet de nye offiserene blir valgt av fjorårets Råd. Denne praksis har siden vært vanlig i Skansens Bataljon.

Nytt av året er endring av båndene for offiserene. Buksebåndene er igjen blitt bare hvite, slik det hadde vært det før 1914. Men de har forskjellig bredde etter grad. Dette er etter mønster fra Nordnæs Bataillon.

I mars måned mottar soldatene i Skansens Bataljon skottluer fra gamlekarene. Det er første gang i korpsets historie at soldatene har ens hodeplagg. Mange av guttene har også klart å skaffe seg langbukse på egen hånd, og i løpet av sesongen er korpsets uniformering praktisk talt på høyde med lørdagskorpsenes.

Etter forslag fra skansesjef Arthur Ingebrigtsen, avholder for første gang Skansens Bataljon fellesoppvisning med Verftes Kompani på Møhlenpris. De to korps møtes på Torgallmenningen og marsjerer til Munkebotten. Det er flere nye trekk ved Skansens Bataljon: Bajonettbærerne mangler, de gamle fanene mangler, nummerflaggene er erstattet av rifler, og offiserenes skjerf er for alltid lagt på hyllen.

På sin marsj på vei mot Møhlenpris Lekeplass møter to musikkorps og to anselige gamlegarder opp ved Nielsens Reperbane, og så marsjerer de to korpsene videre mot Møhlenpris under eskorte av hundrevis av skuelystne. Oppvisningen blir gjennomført med stor presisjon av begge korps. Publikum jubler av begeistring og forundring.

Hederlig blir innført i Skansens Bataljon i '''1929.'''

;1930 -:
I 1930 kan Skansens Bataljon feire sitt 70-årsjubileum og Arthur Ingebrigtsen er sjef også dette året. Både fellesutmarsj og fellesoppvisning blir avholdt sammen med Verftets Kompani som i 1929. Til jubileet blir Brannmester Jacob Abrahamsen valgt til festkomiteens formann. En flott ny æresport tegnet av 1. Kompanisjef Karl Ingolf Jensen, blir plassert øverst i Øvre Blekevei. Jensen debuterer som arkitekt med denne æresporten. Blant gamlekarene på selve jubileumsdagen finner også vi en av stifterne fra 1860, Johan Johnsen. Bataljonen feirer jubileumsdagen i flott maivær med gamlekarer, damegarde, marsj i strøket med flere stopp underveis, gratulanter på Skansen og gaver til korpset fra mange glade givere. Fortunens Musikkorps holder middagskonsert på Skansen. Soldatfesten blir avholdt på Christi Krybbe Skoler og voksenfesten på Fløirestauranten.

En strålende jubileumssesong blir avsluttet med landtur til Håkonshella 1. juni. Til returen til Bergen om kvelden har korpset leiet båten "Namsos" og mange setter pris på den fine aftentur før avslutningen på Skansen.

Første gang Skansens Bataljon har Damegarde er ved jubileet i 1930. En tropp på 30 unge damer i hvite kjoler, strømper og sko, med rødt og grønt bandolær over brystet deltar i morgenprosesjonen.

;1931 -:
Det er fortsatt fremgang for Skansens Bataljon i 1931, selv etter et jubileum. For tredje år på rad er det fellesutmarsj med påfølgende fellesoppvisning på Møhlenpris, men dette året er også Sandvikens Bataljon med. Ruten er lagt om til Bellevue og marsjen går deretter til Møhlenpris etter at korpsene først har møtt gamlegardene og tre musikkorps ved Kalfarhøyden. Oppvisningen er en avgjort suksess.

27. mai betegner en ny begivenhet i Skansens Bataljons historie. Tidlig om morgenen kommer 2. Løytnant i [[Dræggens Buekorps]] med melding om at General Guldbrandson har planlagt parade av byens buekorps for Kong Haakon samme ettermiddag. Til tross for denne svært så korte fristen, klarer Skansens å stille med 40 soldater på [[Bergenhus Festning]] for å bli inspisert av kongen.

Festkomiteen fra 1930 innkaller gamlekarene til møte på Christi Krybbe Skoler 2. juni 1931. På dette møtet blir det blant andre saker vedtatt og danne «Skansens Bataljons Gamlegarde». I det første styret er brannmester Jacob Abrahamsen formann og styret består ellers av John Heggelund, Harald S. Lie, Arthur Skjelbred, Ole Pettersen, Ragnvald Kristiansen og Johan Husum. Også egne lover blir vedtatt på dette møtet.

10. november blir et lovutkast til Skansens Bataljons lover vedtatt av en komité som ble nedsatt i slutten av sesongen, og senere approbert av korpsets Råd.

I 1931 blir tanken om et buekorpsmuseum tatt opp i Dræggeboken 1931 av Per O. Haugen. Samme tanken har gjort seg gjeldende hos Verftets Gamlegarde.

;1932 -: 
28. februar er første mønstringsdag i et strålende vær. Store ting skal skje på Skansen denne dagen. Etter at korpset har stilt opp på Søndre Skansen, kommer gamlekarene marsjerende inn med Divisjonsmusikken i teten. Hver enkelt gamlekar har en ny rifle på skulderen, og de skal i dag overrekkes korpsets soldater. Skansens Bataljons Gamlegarde har etter åtte måneders arbeid klart å fremskaffe hele 70 rifler.

Fellesutmarsjen med Verftets Kompani og Sandvikens Bataljon går til Bellevue 17. april. Samme ettermiddag holder de tre korpsene fellesoppvisning på Møhlenpris hvor over 3000 mennesker har møtt frem!

Ved sesongens slutt har Skansens Bataljons Gamlegarde fått leie en del av kjelleren i Søndre Blekevei 7 til oppbevaring av korpsets effekter. Lokalene blir innredet til dette formål og senere også benyttet som rådslokale.

I løpet av høsten 1932 vedtar styret til gamlekarene å utgi et medlemsblad, og første nummer av «Skansegutten» kommer ut allerede i oktober samme år med Torstein Sletten som redaktør, nummer 2 blir utgitt i desember. Et eksemplar av det første nummeret kan beskues i glassmonter på Buekorpsmuséet den dag i dag.

Samarbeidet mellom Verftets Kompani, Sandvikens og Skansens Bataljoner tar fastere form i 1932. I desember blir det vedtatt i etablere et felles organ for de tre korpsene: S.V.S. fellesråd. Rådet består av gamlekarer fra de tre korps.

;1933 -:
Sesongen 1933 begynner også med et nytt innslag. For første gang hører vi om juletrefest for soldater og deres familie. Den blir avholdt i Bergens Håndverks- og Industriforening 8. januar.

Dette året har Rådet instituert en ny utmerkelse, "Helteborgvåpenet", som hvert år kan utdeles til en skansegutt som har gjort ekstra stor innsats for korpset. Under avslutningen på Skansen etter landturen, blir det Alfred Madsen som mottar den første "Helteborg", og bifallet vil ingen ende ta. I 1999 blir "Helteborg" nummer 37 tildelt Gunnar Thorbjørnsen.

I løpet av høsten blir "Marsj for Skansens Bataljon" spilt inn på grammofonplate sammen med «Vikingmarsjen». Komponisten, Hjalmar I. Anderson, blir tildelt en erindringsmedalje samtidig som Alfred Madsen får «Helteborg».

Skansegutten blir utgitt hele fem ganger i 1933.

;1935 -:
Kritikken over valget i 1934 fører til ny valgordning, og soldatene får være med å stemme på offisersvalget.

Årets store begivenhet er 75-årsjubileet. Egil Danielsen blir valgt til Festkomiteens formann på et møte på Christi Krybbe Skoler 13. januar. Komiteen gir blant annet Alfred Madsen i oppdrag å lage en historisk beretning til jubileumsnummeret av Skansegutten. Madsen gjør en glimrende innsats, som resulterer i en 50-siders jubileumsutgave med mye viktig historikk. Det går nå 18 år før Skansegutten igjen kommer ut.

Selve jubileumsdagen stiller korpset med 80 soldater og rundt 300 gamlekarer møter i Fjellgaten i det flotte været. Også den eneste gjenlevende av stifterne fra 1860, Johan Johnsen, er blant dem. Soldatfesten blir avholdt på Christi Krybbe Skoler og festen for gamlekarer med damer i "Den Gode Hensikt".

;1938 -:
17. mai er Kong Haakon i byen for å overvære avdukingen av Christian Michelsenstatuen på Festplassen.

Landturen blir annerledes dette året. For første gang i korpsets historie drar skanseguttene til en annen by. Turen går til Haugesund med D/S "Ullensvang" sammen med Sandvikens Bataljon den 29. mai. Været er herlig og korpsene blir vel tatt imot i Haugesund. Begge korpsene holder oppvisning for et forundret og nysgjerrig publikum, de får også tid til å se litt av byen. Turen blir et uforglemmelig minne for deltakerne.

Under avslutningen på Skansen mottar Arthur Ingebrigtsen "Helteborg" for sitt imponerende arbeid for korpset. Men denne dagen mottar skanseguttene også den triste nyhet om at korpsets første helteborgridder Alfred Madsen er død.

;1939 -:
Den gamle ordning med fjorårets Rådsmedlemmer som eneste stemmeberettigede blir gjeninnført. Korpset har også innført ordningen med 3 faneoffiserer, det kan være påkrevd bl.a. på 17. mai når det foruten fanen skal bæres to store norske flagg.