Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

=== Sjøsamene i middelalderen ===
==== Fiske og husdyrhold ====
Kommersielle fiskerier som lofotfisket ble etablert i middelalderen rundt år 1000.<ref name=Hol288>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 288.]]</ref> Et aktuelt spørsmål er om samene var med helt fra begynnelsen. Noen skriftlige kilder tyder på at samene deltar rundt 1100-tallet, blant annet omtaler [[Passio Olavi]] et fiskeri som antas å være vårtorskefiske i Finnmǫrk, der lokale samer deltar og nordmenn var tilreisende. Med deltagelse i fiske for salg ble dette en viktig aktivitet blant flere andre oppgaver som samene drev med. Videre antas det at ''[[siida]]en'' (en type grendelag) kunne ha organisert samenes fiskerier.<ref name="ReferenceA"/><ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 220–221.]]</ref><ref name=Hol290292>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 290–292.]]</ref>

Et annet spørsmål er når sjøsamene begynte å holde husdyr. Noen få arkeologiske funn i Salten og Ofoten kan tyde på samiske gårder allerede rundt 1000-tallet. En antar at det kan ha vært samiske gårdsbosetninger med jordbruk i [[Høy- og senmiddelalder i Norge|høymiddelalderen]] i dagens Sør-Troms og Nordland. Dette vil bety at sjøsamene kunne ha sluttet med nomadisk drift og heller ble boende på gårder. Lengre nord fikk samene husdyr som sau, geit og muligens ku, som de tok med seg på de sesongmessige forflytningene.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 221–222.]]</ref> Fra 1200- og 1300-tallet ble fiske og jordbruk sjøsamenes hovednæringer i Nordland, med deltagelse på [[lofotfisket]]. Fra før hadde samene solgt sel, hval og sjøfugl, så overgangen til lofotfisket var bare en fortsettelse av disse tradisjonelle næringene.<ref name=Hol290292/>

[[Fil:Kystsamisk befolkning nordnorge 1601.jpg|mini|Sjøsamer i Nord-Norge i henhold til det dansk-norske skattmanntallet av 1601. <br /><small>Illustrasjon fra Ottar, [[Tromsø museum]]</small>]]

Senere finnes mer detaljert dokumentasjon i form av skattelister fra 1500-tallet. Disse forteller om sjøsamenes bosetning og leveveier. På begynnelsen av 1600-tallet blir så de dansk-norske skattelistene for samene systematiske. Figuren viser kart over skattemanntallet for sjøsamer fra 1601. Samene var da bosatt i alle større fjorder og større øyer nord for Bodø-halvøyen.<ref name=KS4/>

==== Finnekonger ====
Den samiske samfunnsorganiseringen har vært sett på som [[Egalitarisme|egalitært]], altså uten noen klare ledere. Nyere forskning har imidlertid kommet til andre oppfatninger. Deling av fangst er et aspekt som taler for det egalitære, men en tro at dette var situasjonsavhengig. Der fangsten ble foretatt av en gruppe, som for eksempel fiske og villreinfangst ble utbyttet fordelt kollektivt. Derimot for individuelle jaktformer ser en for seg at jegeren tok hele utbyttet. Gravfunn på den annen side tyder på sosial lagdeling. En tror derfor at det har vært et mangfold i sosial organisering, men dog med variasjoner både i tid og sted.<ref name=Hol349350>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 349–350.]]</ref>

De historiske kildene etter den svenske biskopen [[Olaus Magnus]] og den norske presten [[Peder Claussøn Friis]] omtaler ''finnekonger'' fra sagatiden. Disse omtaler også Finnmǫrk som et eget kongerike. Historikeren [[Håvard Dahl Bratrein]] har sett på mulighetene av samiske lederskikkelser. Bratrein har arbeidet med en kilde fra 1313 som omtaler en viss Martin finnekonge som dro til Bergen for å forhandle med kong [[Håkon V Magnusson]]. Anledningen var at den islandsk høvdingen [[Gizzur Galle]] hadde blitt satt inn som skatteoppkrever i Finnmǫrk, og at han for frem brutalt. Samene var da fattige og i stor nød, og Martin finnekonge ville be om skattelettelser.<ref name=Hol349350/>

==== Etablering av fiskevær i Nord-Troms og Finnmark ====
[[Fil:Olaus Magnus - On Finnmark and its Inhabitants.jpg|mini|Lys og mørke i Finnmark illustrert i bokverket [[Historia de gentibus septentrionalibus]] av den svenske biskopen [[Olaus Magnus]].]]

I tidlig middelalder kom bare norske [[Fiskerbonden|fiskebønder]] opp til Finnmǫrk for å delta i sesongfiske, ellers var det ikke noen gårdsbosetning hverken for nordmenn eller samer så langt nord.<ref name=Nie346>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 346.]]</ref>

Helt nord i Finnmǫrk fikk samene erfaring med nært og helårlig naboskap med norsktalende på 1200-tallet. Dette hadde sammenheng med at [[Hansaforbundet|hanseatene]] etablerte handelssamband og at fiskeriene var gode. Det ble i dette århundret etablert [[fiskevær]] ytterst på kysten der avstanden til fiskefeltene var kort.<ref name=Å1011>[[#Å|Aarseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side 10–11.]]</ref> Det kom i denne tiden en del nordmenn som slo seg ned og ble fastboende. Disse var mer avhengig av [[Jektefarten|jektefart]] for handel med Bergen eller Trondheim for å få tak i mel og andre varer.<ref name=Nie346/>

Sjøsamene var del av mangfoldigheten i disse værene, der folk fra mange kanter av kysten deltok i sesongfiske.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 363.]]</ref>

==== Tradisjonelle bosetninger og næringsveier ====
[[Fil:Fishing boats at Vardø (cropped).jpg|mini|Fiskebåter i [[Vardø]] rundt 1900. {{byline|Ellisif Wessel}}]]

Tradisjonelt har sjøsamenes økonomi kretset om jakt, fangst og fiske. Et karakteristisk trekk er at de har foretatt forflytninger mellom forskjellige sesongboplasser. Dette for å utnytte de tilgjengelige ressursene best mulig.<ref>[[#K|Kalstad og Storm: ''Bosetningsmønstre'' side 4–5.]]</ref> Skriftlige kilder fra 1600-tallet om sjøsamenes næringer i nordlige deler av Nordland og Sør-Troms beretter om at de drev med [[åker]]bruk, husdyr og fiske, i tillegg til jakt og fangst. De drev også med båtbygging og [[Smie|smiing]], noe norske fiskerbønder ikke drev med. Mer detaljert kjenner en til at sjøsamer i Tysfjord var mobile ved at de hadde vinterboplasser i ytre fjordområder og sommerboplasser inne i fjordene. De som bodde lenger nord i landet er ikke kjent for å ha drevet med åkerbruk, for dem var jakt og fangst det viktigste. Videre drev sjøsamene som bodde ute på øyer med reinhold.<ref>[[#K|Kalstad og Storm: ''Bosetningsmønstre'' side 5–6.]]</ref>

På slutten av 1500-tallet kunne sjøsamenes årssyklus med skifte av bosted i Finnmark bestå av:<ref  name=Nie394>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 394.]]</ref>

* sommer – fiske og jakt på fugl ute i fjordene og på øyene, innsamling av egg, fjær og dun,
* høst – flytting innover i landet i fjordene, fiske i godt vært, ellers skogsdrift for tømmer til båtbygging,
* vinter – boplasser i fjellene under tregrensen med jakt og fangst og
* vår – boplasser ved sjøkanten for fiske i godt vær, i dårlig vær kunne aktivitetene ha vært båtbygging og jakt til fjells.<ref  name=Nie394/>

Lensherre over Nordlandene [[Hartvig Knudssøn Bille|Hartvig Bille]] skriver i 1609 at samene i [[Lofoten]], Vesterålen og [[Andøya]] betaler skatt og bruker «nordmenns habitt» (klesdrakt). Lenger sør på [[Helgeland]]skysten sier han at samene betaler «nordmannsskatt» og ellers hadde sluttet med samisk klesdrakt. Sjøsamene her var blitt som fastboende fiskerbønder å regne. Imidlertid har neppe [[Assimilering|assimilasjonen]] vært særlig sterk på 1600-tallet, samene hold fortsatt godt på sin kultur.<ref  name=Nie394/>

Et spesielt trekk med sjøsamenes fiske var at kvinnene var med, de både rodde og overnattet sammen med mennene på fiske.<ref name="ReferenceB">[[#Loe|Lorenz: ''Samefolket i historien'' side 77.]]</ref> For norske fiskere var det utenkelig at kvinner skulle være med på fiske, da folketroen forbød dette.

==== Skatter og nasjonstilhøringhet ====
Helt fra vikingtiden ser det ut til at en oppfattet samenes bosetningsområder, i alle fal ved kysten, som norske interesseområder. Etter rikssamlingen rundt år 900 bestemte kongen at den gamle retten høvdingene hadde hatt på ''finneskatt'' og oppkjøp av varer, skulle tilfalle ham. Fra 1200-tallet kom det til flere stridigheter om hvem som hadde rett til å ta skatter fra samene. I en overenskomst fra 1330 sies det at russerne har rett til å ta skatt fra samene langs kystområdene ned til [[Lyngen]] og østover mot [[Kjølen]]. Norges konge har rett til å kreve inn skatter fra samer helt til sørspissen av [[Kolahalvøya]] og helt ned til [[Kandalaksjabukta]] ved [[Kvitsjøen]]. Denne beskatningen foregikk fra 1200-tallet frem til rundt 1600.<ref>[[#Å|Aarseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side 13–15.]]</ref>

Samene var ikke bare underlagt beskatning fra Russland og Danmark-Norge, men også Sverige. Russerne hadde interesser i kystene på Nordkalotten, men hadde måtte akseptere at samen utgjorde en kystbosetning som var Danmark-Norges domene og derfor utenfor deres kontroll. Derimot var samene i innlandet og fjordene noe som russerne anså som underlagt deres gamle skattekrav. Det finnes skattelister fra begynnelsen av 1600-tallet som viser at samene ble beskattet helt sør til [[Malangen]] av russerne. I områdene lengre sør til Tysfjorden var det Danmark-Norge og Sverige som krevde inn skatter fra sjøsamene.<ref name=Nie395397>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 395–397.]]</ref>

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center"  
|+ Finnemantallet fra 1601 i Finnmark (Skatteytere i «de rette finnefjorder»)<ref name=Nie391392>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 391–392.]]</ref><ref>{{Kilde www  | url = http://lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/1601_Sjoesamemanntallet.pdf | tittel = Mandtal over sjøfinnene 1601. | besøksdato = 30. desember 2018 |forfatter = O.A. Johnsen | utgivelsesdato = | format =  |verk = | utgiver = lenvik-museum.no |sider =  | språk =  |doi =  |arkiv_url =  |arkivdato =  |sitat =  }}</ref>
! Sted !! Veranger <br />(Varanger) !! Thanenn <br />(Tana) !! Laxefiordt <br />(Laksefjord) !! Porsanger !! Alltenn <br />(Altafjord)
|-
| Manntall || 67 || 5 || 13 || 35 || 83
|}
<small> Anslagsvis kan antallet skatteytere mulitpliseres med fem for å få et overslag over antallet innbygere.<ref name=Nie391392/></small>

==== Tre muligheter for handelssamband ====
[[Fil:Peso dello stoccafisso.jpg|mini|[[Tørrfisk]] ble fra 1000-tallet en svært viktig norsk eksportartikkel, der torsk fra [[Lofotfiskets historie|lofotfisket]] mellom februar og april dannet basis for et økonomisk system der kornvarer ble importer til landet i bytte mot fisk. Handelen skjedde via Bergen der fiskerne fra Nord-Norge selv transportere varene langs Norskekysten. {{byline|Paolo Tonon}}]]

På 1500-tallet og spesielt i siste halvdel av århundret var det tre virksome handelssystemer som gjorde seg gjeldende på Nordkalotten. Det første var handelen via Bergen ([[nordlandshandel]]en) der Hanseatene kjøpte tørrfisk fra Nord-Norge og solgte korn. Et annet system ble drevet av handelsmenn fra [[Bottenviken]] som dro nordover for å handle med både samer i innlandet og ved kysten. Det tredje systemet drives av russiske handelsmenn som også ferdes ved kysten og i innlandet. Senere kom dette tredje systemet opp på et mer profesjonelt nivå, kjent som [[pomorhandel]].<ref name=H>{{Kilde artikkel | forfattere = Hansen, Lars Ivar | tittel = ...kommer the husar winter medh kiöbenskf till för:de Siöfinder... Kystsamer og handel på Nordkalotten i eldre tid | publikasjon = Ottar | forlag = Universitetet i Tromsø | år = 1982 | bind = 4 | side =44–58 |  doi = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500015}}</ref>

Den tradisjonelle nordlandshandelen var lite interessert i samenes pelsverk, dette var derimot de svenske handelsmennene (''birkarlene'') og russerne svært interessert i. De svenske birkarlene var også interessert i tørrfisk noe det var stor etterspørsel etter i Sverige. En annen ting var at den svenske kongen [[Gustav Vasa]] arbeidet for en sterkere og sentralstyrt stat, til dette formålet trengtes effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Utnyttelse av fiskeriene langs [[Nordkalotten]]s kyster ble sette på som en viktig strategi for å øke statlige inntekter.<ref name=H/>

De svenske handelsmennene brakte med seg matvarer som mel og smør, samt utstyr for fiskebåtene som hamp, tekstiler og jernvarer. Ofte skjedde handelen på samens vinterboplasser og birlkarlene holder derfor et stort antall rein for varetransport. Stedene birlkarlene dro til er Tysfjorden, Lyngen, [[Alta]] og [[Varanger]]. Dette var hovedstøttepunkter for videre transport ut til kystområdene. På denne tiden skjer det også at en del innlandssamer blir [[nomade]]r, altså at de driver sesongmessigste forflytninger av større reinflokker over store avstander. Disse nomadiske samene blir et bindeledd mellom sjøsamene og de svenske handelsfolkene, men delvis solgte de også sine egne produkter. Spesielt var de interessert i å kjøpe opp skinn som ble solgt videre til birlkarlene.<ref name=H/>

Selv om flere forhold rundt sjøsamenes handel og næringsveger på 1500-, 1600- og 1700-tallet er uklart, har flere historikere ment at samene var bedre rustet til å møte kriser og nedgangstider enn nordmennene. Årsaker er påpekt å være deres allsidig ressursutnyttelse og flere handelsmuligheter enn bare nordlandshandelen som nordmennene var avhengig av. Imidlertid regner en med at sjøsamene i dagens Nordland og Troms på 1700-tallet var like tilknyttet nordlandshandelen som nordmennene, selv om regionale forskjeller fantes.<ref name=H/>

Amtmann [[Hans Hansen Lilienskiold]] skriver rundt 1700 at samene som ikke var avhengig av noe handelsmonopol (nordlandshandelen), greier seg bedre enn nordmenn som har latt seg bli avhengig av dette. Blant annet var nordlandshandelen preget av tidvis sviktende tilførsel.<ref name=V/>