Redigerer Simeon I av Bulgaria (avsnitt)

=== Seire ved Anchialos og Katasyrtai ===
[[Fil:Skylitzes Simeon at Anchialos 917.jpg|left|thumb|280px|Den bulgarske seieren ved Anchialos. Madrid Skylitzes.]]
I år 917 hadde Simeon begynt å forberede enda en krig mot Bysants. Han forsøkte å danne en antibysantinsk union med petjenegerne, men tilbudene hans holdt ikke mål mot bysantinernes økonomiske ressurser, og bysantinerne lyktes med å by over dem.<ref>Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 159.</ref> Bysantinerne planla et stort felttog mot Bulgaria, og forsøkte også å overtale den serbiske fyrsten Petar Gojniković til å angripe bulgarerne med hjelp fra magyarerne.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo''.</ref>

917 invaderte en meget sterk bysantinsk armé leda av Leo Fokas, sønn av [[Nikeforos Fokas]], Bulgaria etterfulgt av den bysantinske flåten under [[Romanos I|Romanos Lekapenos]]' kommando. Flåten seilte til de bulgarske havnene ved Svartehavet. På veien til Mesembria ([[Nesebâr|Nesebǎr]]), hvor de skulle få forsterkninger fra tropper som ble transportert av flåten, stoppa Fokas styrker opp for å ta en hvilepause nær elva Achelaos, ikke langt fra havna Anchialos ([[Pomorie]]).<ref name="runciman-pp160-161">Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 160-161.</ref><ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 376-377.</ref> Da Simeon hadde blitt informert om invasjonen skyndte han seg å avskjære bysantinerne, og angrep dem fra de nærliggende høydene mens de hvilte og var uorganiserte. I [[slaget ved Anchialos]] [[20. august]] [[917]], ett av middelalderens største,<ref>Dimitrov, ''Bulgaria: illustrated history''.</ref> beseira bulgarerne bysantinerne fullstendig, og drepte mange av lederne deres. Fokas lyktes imidlertid i å flykte til Mesembria.<ref>[http://homepage.mac.com/paulstephenson/trans/theocont2.htmlPaul Stephenson: Symeon of Bulgaria wins the Battle of Acheloos, 917]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Et tiår seinere skrev [[Leo Diaconus]] at "hauger av bein kan fremdeles ses i dag ved elva Achelaos, hvor bysantinernes armé ble drept".<ref>Leo Diaconus, ''[http://oldru.narod.ru/biblio/ldiakon1.htm History]   {{Wayback|url=http://oldru.narod.ru/biblio/ldiakon1.htm |date=20060907142609 }}'', s. 124<sub>10-12</sub>. Sitert i Tsanev, ''Bǎlgarski chroniki'', s. 216.</ref>
[[Fil:Battle of Anchialos (917).svg|right|thumb|250px|Bulgarsk seier 20. august 917 i slaget om Anchialos.<ref>Ifølge Čolpanov, Boris (1988). ''Slavata na Bǎlgarija: istoriko-chudozjestven otjerk''</ref>]]

Det planlagte petjenegiske angrepet fra nord ble også mislykka, ettersom petjenegerne krangla med admiral Lekapenos, som ikke ville transportere dem over Donau for å hjelpe den større bysantinske armeen.<ref name="runciman-pp160-161" /> Bysantinerne fikk ingen hjelp av serbere eller magyarere heller: magyarerne var i strid i [[Vest-Europa]] som allierte med frankerne, og serberne under Petar Gojniković' ledelse var ikke villige til å angripe Bulgaria siden Mihailo Višević i [[Zahumlje]], som var alliert med Bulgaria, hadde informert Simeon om planene deres.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 370</ref>

Simeons armé fulgte raskt opp seieren ved Anchialos med en annen framgang.<ref name="bg1-2" /> De bulgarerne som hadde blitt sendt for å forfølge det som var igjen av den bysantinske armeen nærma seg Konstantinopel og møtte bysantinske styrker under ledelse av Leo Fokas, som hadde dratt tilbake til hovedstaden, ved byen [[slaget ved Katasyrtai|Katasyrtai]] like ved Konstantinopel.<ref>De Boor, Carl Gothard (1888). ''Vita Euthymii'', s. 214.</ref> De bulgarske regimentene angrep og beseira bysantinerne på nytt, og ødela noen av de siste enhetene deres før de dro tilbake til Bulgaria.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 382.</ref>