Redigerer Silius Italicus (avsnitt)

=== Punica ===
[[Fil:Vision of a Knight.jpg|thumb|right|''Ridderens visjon'' av Rafel er basert på en episode i Bok 15 i ''Punica'', valget til Scipio.]]
Det er vanskelig å datere ''Punica'' for forskerne, men to avsnitt, 3.594 og 14.680ff. sammen med flere dikt av Martialis sitert over indikerer at det var skrevet en gang mellom årene [[83]] og [[103]], og hvor Bok 3 er datert til 84 og Bok 14 en gang rundt [[96]].<ref>Wistrand, E. (1956): ''Die Chronologie der Punica des Silius Italicus'', Göteborg</ref>
Andre bøker kan ikke bli datert med nærmere presist. Diktene er delt inn i 17 bøker (deler) og består av [[daktylisk heksameter]]. Det har vært antatt at diktet var innledningsvis planlagt i heksader (grupper på seks) og den opprinnelige hensikten var å runde av komposisjonen i 18 bøker.<ref>Albrecht, s. 964</ref>

Diktet benytter [[Vergil]] som sin fremste stilistiske og dramatiske inspirasjon gjennom hele verket. I åpningen er ''Punica'' konfigurert som fortsettelsen av Junos vrede mot Roma slik den hadde utviklet seg i ''[[Æneiden]]''.<ref>Albrecht, ss. 962ff. for en diskusjon om kildene.</ref>
[[Titus Livius]] og [[Ennius]]<ref>Pun. 12.342-419 er et avsnitt som lovpriser Ennius.</ref>
er viktige kilder for de historiske og poetiske informasjoner, og [[Homer]] særskilt er erklært som en betydningsfull modell for Silius som bemerker om ham i 12.788-9 at «hans [Homers] poesi omfavner jorden, havet, stjerne, og skyggene og han går musene en høy gang i sangen og Phoebus (= Appollo) i heder.»<ref>Albrecht, s. 962 for en liste av homeriske episoder hos Silius som ikke er funnet hos Vergil.</ref> [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]] er også en framtredende modell for skrivingen av et historisk epos, geografisk digresjoner og stoiske tone, skjønt Silius' tilnærming av gudene er langt mer tradisjonell.<ref>Albrecht, s. 984.</ref>

Diktet åpner med en diskusjon om Junos vrede overfor Roma angående [[Aineias]]' behandling av [[Dido (dronning)|Dido]] og av [[Hannibal]]s karakter og oppvekst. Hannibal angriper [[Sagunt|Saguntum]] og mottar en romersk ambassadør. I Bok 2 er en romersk delegasjon hørt i [[Karthago]], men Hannibal tar byen etter at forsvarerne heroisk har begått selvmord. Kartagerne er listet, Hannibal krysser [[Alpene]], og [[Jupiter (gud)|Jupiter]] avslår at den puniske krig er en prøve av romernes mandighet i Bok 3. I 4 og 5 lider romerne nederlag ved Ticinius, [[Slaget ved Trebia|Trebia]], og ved innsjøen [[Trasimeno]]. Bok 6 ser tilbake på bedriftene til Atilius Regulus i den [[første punerkrig]]en mens Bok 7 beskriver [[Quintus Fabius Maximus]]' forhalingsstrategi. Bøkene 8-10 beskriver i levende detaljer [[slaget ved Cannae]]; Juno forsøker å forhindre at Hannibal marsjerer mot Roma. I Bok 11 overvintrer Hannibals hær i [[Capua]] sør for Roma hvor [[Venus (gudinne)|Venus]] svekker dem med luksus. Hannibal er beseiret ved [[Nola]] i år 12, noe som oppflammer romerne. Han gjør et angrep mot byen, men Juno stopper ham, og avslører at gudene er imot ham. Bok 13 forteller om romernes invasjon av Capua og døden til de Scipioene noen fører til [[Scipio Africanus]]' reise til underverden (''nekyia''), hans møte med de berømte døde heltene, og en forutsigelse av [[Sibylle]] om Hannibals nederlag. I bok 14 fortelles det om [[Marcus Claudius Marcellus|Marcellus]]' krigstog på [[Sicilia]], og beskrivelse av forsvarsevnene til [[Arkimedes]]. I Bok 15 har Scipio, ved å velge dyd over last, en suksessfull krig i [[Spania]] hvor Hannibals bror blir drept i [[slaget ved Metaurus]]. Bok 16 beskrev alliansen mellom Roma og den [[Numidia|numiske]] kongen [[Masinissa]] og Scipioenes kryssing inn i [[Afrika]], men Bok 17 beskriver frakten av [[Kybele]]s statue til Roma, Hannibals voldsomme kryssing inn i Afrika, Junos appell til Jupiter for Hannibals liv, og [[slaget ved Zama]]. Diktet avslutter ved at Scipioene ([[Scipio Africanus]] og [[Scipio Aemilianus Africanus]]) vender i triumf tilbake til Roma.

Silius' stil skiller seg fra [[Vergil]] ved at han ikke fokuserer på noen få sentrale figurer, men deler sin handling opp mellom flere betydningsfulle helter.<ref>Albrecht, s. 965.</ref>
Det oppmuntrer dikteren til å presentere viktige hendelser fra den romerske fortiden som en refleksjon av figurene og deres handlinger i diktets nåtid, gir ekko av den romerske tradisjonen ved bruk av ''exempla''. Mens mange av epikkens betydningsfulle settstykker er inkludert, slik som utpenslede sammenligner, objektenes [[ekfrase]]r, slik som Hannibals skjold i 2.391-456, en ''nekyia'' og en guddommelige deltagelse i og profeti om hendelsene. Det er også viktige elementer fra [[historiografi]]en som taler som blir kontrastert i taler og detaljerte geografiske beskrivelser. [[Allegori]]er er særskilt viktige og Silius inkluderer figurer som Fides, «troen», i Bok 2, Italia i 15, og Virtus og Voluptas i Bok 15, noe som fortsetter tendensen mot allegorien som var betydningsfullt hos [[Publius Papinius Statius]], en samtidig av Silius.<ref>Feeney, D. (1991): ''The Gods in Epic'', Oxford</ref>

Silius' [[metrikk]] og språk kan bli tett sammenlignet med den tilsvarende til Vergil, særlig hans bruk av [[spondé]].<ref>Albrecht, s. 967.</ref>
[[Stoikere|Stoismen]] og stoisk etisk tanke er gjennomgående betydningsfulle temaer i ''Punica''. Krigen er satt opp som en prøve for romersk ''virtus'' som må overkommes med hardt arbeid, lignende til det stoiske ideal om å overkomme motgang med indre mot og prøvelser.<ref>Albrecht, ss. 967ff. for en diskusjon av Silius' stoisme med referanser.</ref>
«Herkules' valg» er en yndet stoisk [[parabel]] (lignelse) som er gitt til Scipio i Bok 15, og hele tiden benyttes krigens prøvelser til å gi moralske lekser og diskusjoner av stoiske sammenhenger som følelser, fornuft og skjebne.