Redigerer Sigmund Freud (avsnitt)

== Freuds psykodynamiske teori ==
[[File:Structural-Iceberg.svg|thumb|Ifølge Freuds psykodynamiske teori består menneskesinnet av tre deler: ''id'', ''superego'' og ''ego''. Tegningen er en skjematisk fremstilling av hvordan disse aspektene er mer eller mindre [[bevissthet|bevisste]].]]

Freud skjelnet mellom [[underbevissthet|ubevisste]] og [[Bevissthet|bevisste]] aspekter ved menneskets psyke. Han var ikke den første til å gjøre det. Dette var en nokså utbredt idéstrømning i 1800-tallets Tyskland. Blant andre filosofen [[Arthur Schopenhauer]] skrev om det ubevisste før Freud. Det særskilte ved Freud var imidlertid at han utviklet et omfattende system basert på det ubevisste, tilførte systemet egne originale idéer og forsøkte å vitenskapeliggjøre dem.
 
Omkring [[1900]] gjorde Freud og en annen lege, [[Josef Breuer]], omfattende studier av en kvinnelig pasient med pseudonymet [[Anna O.]] Hun led av [[hysteri]] og andre psykiske forstyrrelser, og man forsøkte ulike metoder for å finne en effektiv behandling. Teknikker som [[hypnose]], [[fri assosiasjon]] og [[drømmetydning]] ble benyttet.

Etter hvert utviklet Freud på egen hånd en [[psykodynamisk]] teori som han utviklet og reviderte frem til sin død. Freud anså menneskets psyke for å bestå av tre aspekter eller deler:

* Id (det-et) (ubevisst, instinktivt gledesøkende)
* Super-ego (overjeg-et) (prebevisst, indre moral)
* Ego (jeg-et) (bevisst realitetsorientert)

:''Utdypende artikkel: [[Id, ego, og super-ego]]''
 
''Id'' er det eneste aspektet ved vår psyke som er til stede ved [[fødsel]]en. Id er en utrettelig lyst- og behagskilde som kontinuerlig sender oss impulser og [[begjær]]. I stor grad gjelder dette impulser av seksuell eller [[aggresjon|aggressiv]] art. Id har absolutt ingen kontakt med bevisstheten eller den virkelige verden, og er altså kun opptatt av å tilfredsstille sine impulsive ønsker. Id er den største delen av psyken. De fleste av våre mentale aktiviteter er vi derfor ikke bevisst på.

''Superego'' er det bevisste aspektet ved vår psyke som utvikles gjennom oppdragelse og sosialisering i barndommen. Superegos ønsker er på mange måter det motsatte av Ids, da den er vårt moralske skjold som ønsker å hindre oss i å virkeliggjøre innfall som ikke er sosialt aksepterte.

''Ego'' er en slags mellomting mellom de to ovenfornevnte aspektene. Den har kontakt med både Id og Superego, og har som oppgave å «mekle» mellom disse to kreftene og gjøre begge tilfreds.

[[Drøm]]mene er en annen arena hvor Id kan uttrykke seg. Her manifesterer begjær og lyster seg, men dette skjer i form av [[symbol]]er, slik at de ikke blir opplevd så direkte at man blir urolig og dermed vekkes fra søvnen. Hvis for eksempel en kvinne har en drøm hvor hun sitter i et [[tog]] som kjører gjennom en tunnel, symboliserer drømmen hennes ifølge Freud begjær etter seksuell kontakt med en mann i hennes liv.