Redigerer Sichuan (avsnitt)

==Natur==
På grunn av en lang historie med intensiv menneskelig utnyttelse har [[Sichuanbassenget|Det røde bekken]] lite igjen av de opprinnelige biotoper. Noen tempelskoger og visse hellige fjell som [[Leshan]] eller [[Dazushan]] rommer rester av den opprinnelige [[Klimaksfasen|klimaksvegetasjonen]], nemlig løvskog. Når man ser bort fra visse halvville enklaver på elveslettene finnes de mest utstrakte naturlige skogene på de nedre skråninger av Sichuanbassengets randfjell, heriblant fjellet [[Emei Shan|Emei]], som gjennom århundrer har gått fri for hogst fordi det er blitt ansett som et hellig fjell.

===Flora===
[[Fil:Chengdu-pandas-d11.jpg|thumb|[[Panda]]er i [[Chengdu]]]]
Den opprinnelige vegetasjonen i Sichuanbassenget bestod sannsynligvis av en blanding av subtropiske eiker (egentlig [[Eikeslekten|eik]], ''Quercus'', men også arter av ''[[Castanopsis]]''), [[laurbær]] (''laurus'') og ''schima'' (en slekt i [[lyngfamilien]]). Forskjellige arter i [[laurbærfamilien]] formodes å høre hjemme på sletten, og blant dem er ''[[Machilus]]'', ''[[Lindera]]'', ''[[Litsea]]'' og [[Kaneltreslekten|kanel]] noen av de viktigste. Det er vanskelig å vite noe om disse skogenes presise sammensetning, for de er forsvunnet forlengst, men man formoder at klimaksskogene i lavlandet har lignet de plantesamfunn som er kjent fra tilsvarende klimaforhold andre steder i Kina.

Udyrkede eller intensivt dyrkede områder av Sichuanbassenget omfatter skogløse skråninger med buskas av [[rhododendron]], ''Vaccinium bracteatum'' og ''[[Morella nana|Myrica nana]]''. Steder som har hatt ro i noe tid kan ha åpne vekstfelter av ''Pinus massoniana'' eller ''[[Japanseder]]'', som imidlertid ofte er plantet. Kalksteinsfjellene har buskas- og skogvegetasjoner som er svært markante med ''[[Platycarya]]'', [[sichuanpepper]] (''Zanthoxylum planispinum'') og forskjellige [[Roseslekta|rosearter]].

===Biodiversitet===
Sannsynligvis er denne [[hot spot (økologi)|hot spot]] botanisk sett det rikeste tempererte område i verden, selv om biodiversiteten ikke er fullstendig beskrevet. Variasjonen mellom karplantene vurderes til å være på ca. 12&nbsp;000 arter, dvs. 40&nbsp;% av alle plantearter i Kina. Av dem er de 3500 arter (eller 29&nbsp;%) og minst 20 slekter [[endemisk]]e, heriblant medregnet 100 endemiske bregner og 20 endemiske nakenfrøede. To plantefamilier er også endemiske for Sichuan i sin helhet: Det dreier seg om [[Circaeasteraceae]] og den [[monotypisk]]e ''Acanthochlamydaceae''.
[[Fil:MacaqueEmeishan.jpg|thumb|270px|Makak på Emei Shan.]]
Området er et [[Refugium (økologi)|refugium]] for atskillige gamle plantearter som ikke finnes andre steder i verden. Det finnes representanter for slektene [[rhododendron]], ''Rhodiola, Kingdonia'' og ''Circaeaster''. Mer enn 25&nbsp;% av alle verdens rododendronarter (230 forskjellige) finnes i fjellene, og mange av dem er endemiske og meget sjeldne.

Nede i Det røde bekken fantes det en gang noen sjeldne planter som stadig kan ses på de omgivende lave fjell der det er subtropiske forhold. Det dreier seg bl.a. om trebregnen ''Cyathea spinulosa'', [[duetre]]et (''Davidia involucrata'') og nåletreet ''[[Cathaya argyrophylla]]''.

===Emei Shan===
[[Emei Shan]] er kanskje et av de beste steder å se rester av den frodige Sichuanbassengets subtropiske skoger og de tilhørende dyrearter. Emei Shan er et isolert kalksteinsfjell i den østlige utkant af forfjellene. Det når 3099 m og betraktes som et av de botanisk sett mest rike og varierte fjell på den nordlige halvkule. Emei Shan har mange planter og dyr som er [[endemisk]]e, eller som har en begrenset utbredelse, som f.eks. [[Omei-rose]]n og [[tibetmakak]] (''Macaca thibetana''), en apeart med kortere hale og lengre hårkledning enn den nærtstående og mer utbredte [[rhesusape]]n.