Redigerer Selvmordsgenterapi (avsnitt)

== Vektor og genlevering ==
Med vektor menes en organisme som kan overføre et [[smittestoff]]. Egnede organismer kan for eksempel være mus og rotter.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vektor – medisin|url=http://sml.snl.no/vektor_-_medisin|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2020-02-04|besøksdato=2022-05-02|språk=nb|fornavn=Tone|etternavn=Tønjum}}</ref> I forbindelse med genterapi omtaler man viruset som har til hensikt å sette inn et nytt gen i målcellen, som vektor. Ulike varianter har vært forsøkt. I dag{{Når}} har [[adenovirus]] i større grad erstattet [[retrovirus]], da adenovirus også kan trandusere ikke-delende celler.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=β -Galactosidase Gene Transfer to Human Malignant Glioma In Vivo Using Replication-Deficient Retroviruses and Adenoviruses|publikasjon=Human Gene Therapy|doi=10.1089/hum.1998.9.12-1769|url=http://www.liebertpub.com/doi/10.1089/hum.1998.9.12-1769|dato=1998-08-10|fornavn=Anu-Maaria|etternavn=Puumalainen|etternavn2=Vapalahti|fornavn2=Matti|etternavn3=Agrawal|fornavn3=Reitu S.|etternavn4=Kossila|fornavn4=Maija|etternavn5=Laukkanen|fornavn5=Johanna|etternavn6=Lehtolainen|fornavn6=Pauliina|etternavn7=Viita|fornavn7=Helena|etternavn8=Paljärvi|fornavn8=Leo|etternavn9=Vanninen|fornavn9=Ritva|serie=12|språk=en|bind=9|sider=1769–1774|issn=1043-0342|besøksdato=2022-05-02}}</ref> En ulempe ved bruk av virus er at de stimulerer [[immunsystemet]], og således kan bli ødelagt før de rekker å levere genet til målcellen. Av den grunn har andre geneleveringsmetoder vært forsøkt, og er stadig under utvikling (per 2022). [[Liposom|Liposomer]] og [[miceller]] er [[nanopartikler]] som er dannet av [[Lipid|lipider]], og som har vist seg å effektivt kunne levere gener til målcellene i tillegg til at de kan passere blod-/hjerne-barrieren. I tillegg har nanopartikler den fordelen at de er ikke-immunstimulerende.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Recent progress in the research of suicide gene therapy for malignant glioma|publikasjon=Neurosurgical Review|doi=10.1007/s10143-019-01203-3|url=http://link.springer.com/10.1007/s10143-019-01203-3|dato=2021|fornavn=Ryota|etternavn=Tamura|etternavn2=Miyoshi|fornavn2=Hiroyuki|etternavn3=Yoshida|fornavn3=Kazunari|etternavn4=Okano|fornavn4=Hideyuki|etternavn5=Toda|fornavn5=Masahiro|serie=1|språk=en|bind=44|sider=29–49|issn=0344-5607|besøksdato=2022-05-02}}</ref> Sammenlignet med virusbaserte vektorer regnes de ikke virale vektorene å være rimeligere å produsere, og for å være tryggere å bruke blant annet fordi de ikke stimulerer immunsystemet. Videre kan man gi gjentatte doser, og metoden gir mulighet til å levere større gener da virus ofte har en plassbegrensning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Delivery systems for gene therapy|publikasjon=Indian Journal of Human Genetics|doi=10.4103/0971-6866.112870|url=http://www.ijhg.com/text.asp?2013/19/1/3/112870|dato=2013|fornavn=Shrikant|etternavn=Mali|serie=1|språk=en|bind=19|sider=3|issn=0971-6866|besøksdato=2022-05-02|arkiv-dato=2022-04-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407202125/http://www.ijhg.com/text.asp?2013/19/1/3/112870|url-status=yes}}</ref>

=== Nyere metoder ===
Selvmordsgenterapi faller under den klassiske typen av geneterapi hvor et gen introduseres. De siste tiårene har også genredigering fått stadig økt oppmerksomhet. Prinsippet for genredigering bygger på å gå inn å endre på enkelte bestanddeler i genene i motsetning til den konvensjonelle former hvor hele gener settes inn i arvestoffet. De tre mest kjente formene for genredigering er Zink finger nukleaser (ZFNs), transkripsjons aktivator-liknende effektor nukleaser (TALENs) og CRISPR-Cas9.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Expanding the genetic editing tool kit: ZFNs, TALENs, and CRISPR-Cas9|publikasjon=Journal of Clinical Investigation|doi=10.1172/JCI72992|url=http://www.jci.org/articles/view/72992|dato=2014-10-01|fornavn=Rajat M.|etternavn=Gupta|etternavn2=Musunuru|fornavn2=Kiran|serie=10|språk=en|bind=124|sider=4154–4161|issn=0021-9738|pmc=PMC4191047|pmid=25271723|besøksdato=2022-05-02}}</ref>