Redigerer Selektiv mutisme (avsnitt)

== Behandling ==
Forskning utført viser til at en ny behandling kan hjelpe personer med selektiv mutisme til å snakke mer. Hittil{{når}} er forskningen kun basert på studier med enkelttilfeller og små grupper som har gjort kunnskapen vanskelig å generalisere. I en studie ble 24 barn med lidelsen i alderen 3 til 9 år fordelt på to grupper. Den ene fikk [[psykososial behandling]] i seks måneder. Behandlingen skulle få barna til å snakke på skolen, der problemet er størst. Etter tre måneder ble barnets fremgang analysert av foreldre, lærere og terepaut. Konklusjonen ble at barn med behandlingen snakket mer enn barna som ikke hadde fått behandling.<ref>[[Forskning.no]]: 18.10.2013 [http://forskning.no/psykiske-lidelser-barn-og-ungdom/2013/10/ny-behandling-kan-hjelpe-de-tause-barna ''Ny behandling kan hjelpe de tause barna''.] Besøkt 27. mars 2016</ref>

Uten behandling kan selektiv mutisme føre til en kronisk [[depresjon]], mer alvorlig [[angst]] og andre sosiale- og emosjonelle problemer.

Selektiv mutisme kan bli selvforsterkende. Andre personer rundt kan ende opp med å forvente at vedkommende ikke kan snakke, og derfor gjør de heller ikke et forsøk på å bli kjent eller være sosial.<ref>[http://www.hetstillekind.nl/.../selective__mutism_the_olde Ricki Blau (2005-09-20). «The Older Child or Teen with Selective Mutism» (PDF). Selective Mutism Group.]{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>