Redigerer Sekt (avsnitt)

===I Norge===
I norsk [[religionshistorie]] var det før [[1845]] ikke lov å etablere forsamlinger med lære som avvek fra [[den lutherske statskirken]]s. Med [[dissenterloven]] i 1845 ble det tillatt å opprette [[frimenighet]]er, og de fleste av disse ble fremdeles sett på som sekter, inntil de vokste seg store nok til å bli stuerene og fortjene betegnelsen kirkesamfunn.

Sekt-begrepet har idag en kraftig negativ ladning &ndash; ingen bruker sekt-betegnelsen om seg selv. [[Massemedia]] bruker imidlertid begrepet aktivt,{{Trenger referanse}} spesielt dersom journalisten ønsker å vinkle innslaget eller artikkelen negativt.{{Trenger referanse}} For en kristen menighet er for eksempel det å fremstå som [[karismatisk]], forkynne [[helbredelse]], praktisere [[tungetale]] eller liknende ofte alene nok for å bli omtalt som sekt i mange norske medier, uten nødvendigvis at noen av kriteriene under er oppfylt.

En av hovedforfatterne bak den norske "sektrapporten" «''Religiøse grupper og bruddprosesser''»<ref>{{kilde www |url=http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/ReligioseGrupper.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140309005713/http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/ReligioseGrupper.pdf |arkivdato=2014-03-09 }}  Religiøse grupper og bruddprosesser. Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov: Skoglund, A., Sveinall, A. T., Paulsen, M., & Lien, I. L. (2008): Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress </ref>, fra [[2008]], [[Audhild Skoglund]] stiller seg svært kritisk både til bruken av begrepet "sekt" og generelt til den norske sektdebatten, som hun mener er tendensiøs og preget av fremmedfrykt. Hun sier bl.a. ''Et av problemene med den norske debatten er den manglende tradisjonen for religiøst mangfold som gjør at absolutt alle religiøse grupperinger utenfor statskirken kan risikere å få sektstempelet på seg. Samtidig regnes representanter for statskirken som eksperter som kan felle en kvalifisert dom over andre religiøse retninger. ... Et storsamfunn som tvinger alle til å være like, er ikke mer demokratisk enn en liten gruppe som gjør det samme – tvert imot; storsamfunnet kan vi ikke engang rømme fra''.<ref>Audhild Skoglund: ''Sekter'', Humanist Forlag 2011, ISBN 978-82-92622-85-8, side 263 – 265</ref>