Redigerer Scillyøyene (avsnitt)

=== Middelalderen og tidlig moderne tid ===
[[Fil:Kernow Hundreds.png|thumb|Scillyøyene var en av [[herred]]ene (engelsk «hundreds») i [[Cornwall]] tidlig på 1800-tallet, tidligere kjent som korniske shirer.]]
Helt i begynnelsen av 1300-tallet sendte abbeden ved nonneklosteret av [[Tavistock Abbey]] i Devon:

:«hevder at de holder bestemte øyer i sjøen mellom Cornwall og Irland hvor den største er kalt Scilly som skip passer mellom Frankrike, Normandie, Spania, Bayonne, Gascogne, Skottland, Irland, Wales og Cornwall: og, ettersom de føler at i tilfelle av en krig bryte ut mellom kongene av England og Frankrike, eller mellom noen av de andre stedene nevnt, ville de ikke ha nok makt til å hevde rett til disse seilerne, de ber at de kanskje kan utveksle disse øyene for landområder i Devon, sier at kirkene på øyene bevilget dem.»<ref>[http://www.nationalarchives.gov.uk/documentsonline/details-result.asp?Edoc_Id=7710638&queryType=1&resultcount=7 National Archives]</ref>

William le Poer, kronfogd av Scillyøyene, er nedtegnet i 1305 som bekymret for de omfattende skipbrudd på øyene, og sendte en underskriftskampanje til kongen. Navnene som ble lagt ved viste et mangfold av opprinnelser, eksempelvis Robert og Henrik Sage (engelske), Richard de Tregenestre (kornisk), Ace de Veldre (fransk), Davy Gogch (mulig walisisk eller kornisk), og Adam le Fuiz Yaldicz (spansk?).

[[Fil:Robert Blake.jpg|thumb|150px|left|'''''Robert Blake''', «General at Sea», [[1599]]&ndash;[[1657]]'' av [[Henry Perronet Briggs]], malt [[1829]].]]
Det er ikke kjent hvilket tidspunkt når øyenes beboere sluttet å snakke [[kornisk]], men språket synes å ha hatt en nedgang allerede i løpet av middelalderen. Øyene synes å ha mist det gamle språket før deler av [[Penwith]] på fastlandet, og denne utviklingen står i kontrast til språkutviklingen på fjerne steder i Irland og Skottland.

I løpet av den engelske borgerkrigen erobret [[Parlamentarianerne|parlamentarikerne]] øyene, men garnison gjorde rett etterpå mytteri og ga øyene tilbake til [[rojalistene]]. Ved [[1651]] hadde den rojalistiske guvernøren John Grenville benyttet øyene som base for [[kaperfart]] på skip fra [[Det engelske samveldet|samveldet]] og [[Holland]]. Det var i løpet av denne perioden at [[Krigen mellom Nederland og Scillyøyene|Trehundreogtrettifemårskrigen]] mellom Scillyøyene og [[Nederlandene]] begynte. I juni [[1651]] erobret admiral [[Robert Blake]] øyene for parlamentarikerne.

[[Fil:CromwellsCastle.jpg|right|thumb|Cromwell's Castle, en del av kystforsvaret.]] 
Blakes første angrep på Old Grimsby feilet, men med de påfølgende angrepene greide han å ta øyene Tresco og [[Bryher (Scillyøyene)|Bryher]]. Han fikk satt opp et kanonbatteri på Tresco for å kunne beskyte øya [[St. Mary's (Scillyøyene)|St. Mary's]], men en av kanonene eksploderte, drepte mannskapet og såret Blake. Det neste batteriet var mer suksessfylt. Senere forhandlet Grenville og Blake fredsbetingelser som gjorde det mulig for rojalistene å overgi seg med ære. Parlamentarikerne begynte deretter å befeste øyene. De bygde [[Cromwell's Castle]], en kanonplattform og festningsverk på vestsiden av Tresco ved å bruke materialer fra en tidligere kanonstilling lengre opp i åsen. Selv om sistnevnte var et ynkeligere kystartilleri datert tilbake til 1550-tallet, er levningene i dag referert til som [[King Charles's Castle]].

Øyene synes å ha vært hyppig plaget av [[muslim]]ske [[barbareskpirater]] i denne tiden.

På [[1800-tallet]] hadde øyene sin maritime storhetstid. Strendene som i dag besøkes av turister ble da brukt til skipsbygging, og havnene var fulle av fiskebåter og handelsskip. En gammel tradisjon som holdes i hevd er kapproing mellom de fem øyene med raske båter &ndash; «gigs», med 6 eller 7 mann ombord. Det fortelles at tradisjonen stammer fra kappløpene om å komme først fram til skipsvrak for å redde lasten.