Redigerer Scandinavian Airlines (avsnitt)

=== Fra regional- og europeisk satsing til storsamarbeid ===
I 1988 ble [[SAS Commuter]] dannet som et frittstående konsortium eid av SAS-gruppen for regionaltrafikk på innenriksmarkedet. Selskapet opererte under fire merkenavn: ''Eurolink'' (kortdistanse til og fra Danmark), ''Norlink'' (regionalruter i [[Nord-Norge]]), ''Swelink'' (regionalruter i Sverige) og ''Westlink'' (regionalruter på [[Vestlandet]]). Selskapet matet trafikk fra regionale lufthavner til mer sentrale SAS-baser, og fokuserte sin rutetabell på å lette transitt videre på SAS' europeiske rutenettverk. Opprettelsen av selskapet kom som et ledd i SAS' forsøk på å kunne tilby et mer allsidig produkt for reisende til og fra destinasjoner som var for små for store jet-operasjoner.<ref>[http://www.nak.no/flynytt/nr-4-00/norlink-4-00.asp Flynytt] {{Wayback|url=http://www.nak.no/flynytt/nr-4-00/norlink-4-00.asp |date=20070831065450 }} - ''Afrika: Norlink - 10 år med SAS Commuter i nord''</ref>

For å sikre sin posisjon på det svenske innenriksmarkedet kjøpte SAS dessuten [[Linjeflyg]] i 1993.<ref>[http://www.linjeflyg.info/hemsida.htm Linjeflygs hemsida]</ref> Dette gav selskapet monopol på innenriksruter i Sverige frem til [[Skyways]] etablerte seg året etter. I 1998 kjøpte SAS også finske [[Blue1|Air Botnia]], og styrket sin posisjon i [[Finland]].<ref>Pagiola, Stefano. «Stars In Their Eyes: Finland's Blue 1 Regional Airline». Air International, Vol 67 No 4. pp. 42–45.</ref>

Det europeiske markedet, så vel som det regionale, ble gjennom 1990-tallet et stadig viktigere satsingsområde for SAS. Markedet var på den tiden dominert av store nasjonale aktører. Det var imidlertid satt i gang et politisk arbeid om å deregulere europeisk luftfart, noe som potensielt kunne true de nasjonale flyselskapenes posisjon. SAS tok på slutten av 1980-tallet initiativ til å danne et europeisk konglomerat av nasjonale flyselskaper, for å befeste nettverkselskapenes posisjon på de lukrative rutene mellom større europeiske byer og finanssentra. Forslaget innebar å samle SAS, [[KLM]], [[Swissair]] og [[Austrian Airlines]] i et konsortium etter samme modell som SAS var bygget på. Forhandlingene strandet imidlertid i 1993.<ref>[http://articles.latimes.com/1993-11-22/business/fi-59778_1_northwest-airlines LA Times] - ''4 European Air Carriers Scrap Plan for Merger : Transportation: The airlines had hoped to form a 'fortress' to compete with lower-cost flights'' (engelsk)</ref>

[[Fil:SAS B737-800 LN-RRL (3232692712).jpg|miniatyr|SAS-fly malt i Star Alliance-farger.]]
Et annet forsøk på å styrke posisjonen på det europeiske markedet var å etablere flyalliansen ''European Quality Alliance'' (EQA) sammen med Swissair, Austrian Airlines og [[Finnair]]. Samarbeidet skulle omfatte [[rutesamarbeid]]savtaler og felles markedsføring, så vel som teknisk koordinering og promoteringen av alliansepartnerne som «kvalitetsselskaper». Også dette forsøket strandet, og endte i stedet i at Swissair og Austrian Airlines gikk sammen om å etablere fordelsprogrammet ''Qualiflyer''.<ref>Björnelid (2001) : 34</ref>

Disse to feilede forsøkene førte til at SAS i stedet valgte å fokusere på egen vekst på det europeiske markedet, og gikk til innkjøp av 35 mellomdistansefly av typen [[Boeing 737-600]] – en ordre som senere ble utvidet flere ganger til også å omfatte andre Boeing 737-varianter. Året etter gikk imidlertid SAS inn i et omfattende samarbeid med tyske [[Lufthansa]] med en rekke [[interlining|interline]]- og rutesamarbeidsavtaler på europeiske ruter. I 1997 var SAS med på å opprette den første globale flyalliansen [[Star Alliance]] sammen med Lufthansa, [[United Airlines]], [[Air Canada]] og [[Thai Airways]].<ref>[http://www.sasmuseet.net/?page_id=108 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=108 |date=20141006224437 }} - ''1990 - 2000''</ref>