Redigerer Saum (i båt) (avsnitt)

==Materiale i og form på saumen==

I dag er det svært vanlig med saum av kobber, ikke minst fordi de er svært myke, og derfor lette både å klippe av og å klinke.  Den står også mye bedre mot bunnstoff med kobber i enn jernsaumen gjør. Kobber får man hovedsaklig i to versjoner; som klink og saum. Klinken er helt jevntykk, bortsett fra en kort spiss og et lite hode; hodet er nesten så lite som et vanlig spikerhode, mens kobbersaumen er tilnærmet som jernsaumen i formen, med konisk stamme, lang spiss og stort hode. Stort sett har og blir kobberklink mest brukt fra Rogaland mot svenskegrensa (båter med mange og smale bord), mens kobbersaum (som erstatning eller forbedring i forhold til jernsaum) er vanligere fra Rogaland og nordover (båter med færre og breiere bord).

Det tradisjonelle er imidlertid ''jernsaum''.  Denne er tydelig tykkest oppe under hodet, som er ganske stort, og smalner jevnt av mot spissen, som bare svinger litt brattere inn enn resten av saumens sider.  I dag finnes nesten bare fabrikklaget galvanisert jernsaum, og jernet i disse er atskillig mykere enn i hjemmesmidd saum i gamle dager.

Felles for både klink og saum er at de har kvadratisk snitt. Noe som gir bedre hold, og slår man inn saumen slik at to av sidene går parallelt med årringene unngås sprekking (så lenge hullet er forboret passelig). Slås saumen inn med sidene 45 grader på årringene (med to av hjørnespissene inn i årringene) er det større risiko for oppsprekking langs suene.

I gamle dager, frem til ca. 1880-90, var all saum hjemmesmidd.  Som oftest var jernet i disse mye hardere enn jernet i dagens kjøpesaum.  Likevel ble denne saumen gjerne klipt av med hovtang eller vanlig knipetang, men det blir også sagt at enkelte måtte sage saumen av med baufil.  I dag brukes ofte kraftavbiter, en tverravbiter («knipetang») med utveksling.

Det er blitt spekulert på om noe av den hjemmelagde saumen ble lagd av jern utvunnet fra [[myrmalm]] i små [[blåstergrop]]er.  Det er kjent at slik [[jernutvinning]] foregikk i smått til hjemmebruk til langt ut på 1800-tallet.  Slikt jern inneholdt ofte mer [[magnesium]] enn vanlig, og sto godt mot [[rust]].  Det er i hvert fall bemerkelsesverdig at gammel jernsaum står mye bedre mot [[kobberstoff]] enn nyere, fabrikklagd, selv om den siste er [[galvanisere]]|t.

Det finnes også såkalte ''reksaum'' (også kalt rekspiker), som brukes som vanlige spiker, f. eks. til å spikre bordendene til [[lot]]ter og [[stevn]]er.  Reksaumen ligner på vanlig saum, men er generelt tynnere og mer jevntykk enn denne.