Redigerer Sarpsborg (avsnitt)

== Historie ==
{{Se også|Tidslinje over Sarpsborgs historie}}
[[Fil:Kart over Sarpsborg 1902 - No-nb krt 01247.jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Sarpsborg fra 1902]]

=== [[Forhistorisk tid]] ===
Sarpsborgområdet er rikt på minner fra steinalderen, og man kjenner mange boplasser fra eldre og yngre steinalder. [[Skjeltorpdyssen]] i Skjeberg er en av de ytterst få [[megalittgrav]]ene som er funnet i Norge. Det er funnet mange [[helleristninger|helleristningsfelt]] innenfor kommunegrensene. Disse er av typen jordbruksristninger, og stammer fra [[bronsealderen]].

=== Vikingtiden ===
Sarpsborg er en av [[Liste_over_norske_byer_regnet_etter_grunnleggelse|Norges eldste byer]], grunnlagt med navnet [[Borg (by)|Borg]] i [[1016]] av kong [[Olav den hellige]]. Kongen seilte med sine langskip opp [[Glomma]], men måtte stanse da [[Sarpefossen]] forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Sarpsborg ble Norges første [[hovedstad]] og sete for [[Borgartinget]], og distriktene øst for Oslofjorden ([[Borgarsysla]]) ble styrt herfra. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg.{{Tr}} I 1030 overtok Nidaros igjen som hovedstad, og de neste hundreårene var [[Konghelle]] ([[Kungälv]]) og [[Bergen|Bjørgvin]] (Bergen) hovedstad i Norge, inntil [[Oslo]] ble landets siste hovedstad på norsk jord i 1314.

Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har [[Hafslund hovedgård]] og [[Borregaard Hovedgård]] på hver sin side av [[Sarpsfossen]] preget Sarpsborgs utvikling. [[Hafslund]] og [[Borregaard]] er fortsatt blant landets største industrikonsern. Tidlig på 1300-tallet eide kong [[Håkon 5.]] Borregaard. Hans svigersønn [[Havtore Jonsson]] overtok eierskapet etter ham. Gården ble en del av Det smålenske gods på linje med [[Elingaard]] og andre gårder. Han eide en rekke eiendommer i Østfold.

Det opprinnelige navnet, Borg, har gitt navn til [[Borg bispedømme]] og [[Borg bryggeri]].

=== Dansketiden ===
Under [[den nordiske sjuårskrig]] mellom Danmark-Norge og Sverige satte svenskene fyr på den daværende byen [[Borg]] i [[1567]]. Dette var ikke første gangen, og byens befolkning følte seg så utrygge at de søkte kongen om å flytte byen lenger ut mot kysten. Ønsket ble oppfylt av daværende kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] av [[Danmark-Norge]], som besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt ved utløpet av elva der det var et lite tettsted fra før. I [[1569]] skiftet byen navn til [[Fredrikstad]], som første by oppkalt etter en konge i Norge. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, omtalt som «Gammelby» eller «Gamleby»{{tr}} som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum (ikke å forveksle med Gamlebyen i Fredrikstad). Et stort [[leirraset på Borregaard|leirras]] i [[1702]] utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter [[St. Nicolas-kirken]], deler av vollen rundt byen og Gleng.
[[Fil:Sarpsborg kyrkje01.jpg|thumb|[[Sarpsborg kirke]], bygget i [[1845]].]]

=== Unionstiden ===
I [[1839]] fikk Sarpsborg fornyet bystatus (feiret med [[100-årsjubileet for Sarpsborgs gjenopprettelse|jubileum i 1939]]), med basis i tettstedet Gleng og fergestedet [[Sandesund]]. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og den hadde gitt grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbruksdriften utgjorde det industrielle grunnlaget for den fornyede bystatusen. I samme retning trakk det at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sandesund, nærmere sagbrukene Sanne og Solli, for å nevne noen. Den nasjonale [[Eufori|euforien]] etter at vi fikk vår grunnlov i [[1814]] spilte nok også inn, med kong [[Olav den hellige]] som en vesentlig historisk markør. Alternativet til gjenopprettelse av Sarpsborg kunne vært en utvidelse av Fredrikstad kommune, som på denne tiden hadde myndighet over området. I tillegg hadde ladestedene Halden og Moss ligget under Fredrikstads myndighet, Halden frem til 1665 og Moss fra 1670 og frem til 1720, da stedet fikk bystatus av kong [[Frederik IV]]. I stedet ble Sarpsborg i 1845 landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.
[[Fil:Sarpfossen lindahl 2.jpg|thumb|Sarpefossen omkring [[1900]].]]

=== Industritiden ===
Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7&nbsp;000 i 1890 til 18&nbsp;000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2&nbsp;000 ansatte. Sarpsborg hadde gjennom 1900-tallet flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet [[Orkla ASA]]. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008.

=== Storkommunetiden ===
I [[1992]] ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, [[Tune]], [[Varteig]] og [[Skjeberg (kommune)|Skjeberg]]. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10&nbsp;000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i [[2000]] og ombyggingen av [[E6]] gjennom Sarpsborg til [[motorvei]], som åpnet i [[2008]]. I 2015 ble Østfolds sentralsykehus flyttet fra Fredrikstad til Kalnes utenfor Sarpsborg, og i 2016 feiret Sarpsborg 1000 år. I 2018 deltok [[Sarpsborg 08]] i Europa League, som første klubb fra [[Østlandet]] i et gruppespill i Europa.

=== Fremtiden ===
Starten på neste historiske epoke kan bli at ringen en gang sluttes slik at Sarpsborg og Fredrikstad forenes i én stor administrativ enhet som blir et av Norges sju storbyområder med over 150&nbsp;000 innbyggere, sammen med [[Lillestrøm]], [[Drammen]], [[Kristiansand]], [[Stavanger/Sandnes]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Oslo]].<ref>{{Kilde www| url=http://www.sa.no/lokale_nyheter/sa-mener/article4192980.ece | tittel=Framtidsbyen Nedre Glomma | utgiver=Lederartikkel i Sarpsborg Arbeiderblad, 14. mars 2009}}</ref> Togforbindelsen mot Oslo har også kraft til å forandre Sarpsborgs fremtid. Dagens reisetid med tog til Oslo er 75 minutter, og vil ikke komme særlig under timen via Fredrikstad der linjen går nå. En mer direkte høyhastighetslinje utenom Fredrikstad og Moss vil gi en reisetid på under 30 minutter til Oslo, eller 50 minutter via Moss. Borregaards fabrikker opptar 4,5 km av elvebredden i sentrum, kun avbrutt av et 100 meter bredt og 600 meter langt nes der det går bilvei, jernbane og sykkelvei fram til bruer over Glomma. Ytterligere 7 felt med veier og jernbanespor planlegges lagt på neset i en utbygging til 3 milliarder.

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="3" style="border-collapse:collapse; text-align:centre;"
|- bgcolor="#ccccff"
!Historisk utvikling
!1960
!1970
!1980
!1990
!2000
!2010
!2020
!2023
|-
|'''Innbyggere'''
| align="center"|38 446
| align="center"|42 496
| align="center"|45 664
| align="center"|46 671
| align="center"|47 447
| align="center"|52 159
| align="center"|56 732
| align="center"|59 038
|-
|'''Fødte'''
| align="center"|624
| align="center"|650
| align="center"|541
| align="center"|575
| align="center"|507
| align="center"|585
| align="center"|523
| align="center" | –
|-
|'''Etniske nordmenn'''
| align="center" | –
|41 573
|44 483
|45 169
|45 068
|45 643
|45 137
|45 208
|-
|'''Innvandrere'''
| align="center" | –
| align="center" | 923
| align="center" |1 181
| align="center" |1 502
| align="center" |2 379
| align="center" |6 516
| align="center" |11 595
| align="center" |13 830
|-
|'''Høyt utdannede'''
| align="center" | –
| align="center" |1 452
| align="center" |2 831
| align="center" |3 948
| align="center" |5 867
| align="center" |8 242
| align="center" |11 924
| align="center" | –
|-
|'''Arbeidsledige'''
| align="center" | –
| align="center" | –
| align="center" |437
| align="center" |1 118
| align="center" |684
| align="center" |985
| align="center" |1 273
| align="center" |908
|-
|'''Sosialhjelp'''
| align="center" | –
| align="center" | –
| align="center" | –
| align="center" | –
| align="center" |1 946
| align="center" |1 654
| align="center" |1 565
| align="center" |1 668
|-
|}