Redigerer Santorini (avsnitt)

== Historie ==
=== Minoiske Akrotiri ===
[[Fil:Saffron gatherersSantorini-3.jpg|thumb|Fresko av innsamling av [[safran]] fra utgravninger av bronsealderen Akrotiri på Santorini.]]
[[Fil:Fresque_du_printemps,_Akrotiri,_Grèce.jpg|thumb|Landskap om våren.]]
Utgravninger som begynte i [[1967]] på et sted som kalles [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]], ledet av professor [[Spyridon Marinatos]], har gjort Thera (Santorini) til det best kjente [[Minoisk kultur|minoiske]] stedet utenfor [[Kreta]], hjemlandet for [[Minoisk kultur|den minoiske sivilisasjon]]. Øya var ikke kjent som Thera på denne tiden. Kun den sørlige enden av en stor by har blitt avdekket, som har huskomplekser i flere etasjer, gater og torg med levninger av murer som strakte seg så høyt som åtte meter, alt i sin tid dekket og begravd i størknet aske fra det berømte vulkanutbruddet på Thera. Stedet var ikke et palasskompleks slik som er avdekket på Kreta, men stedets storstilte murverk og kunstferdige veggmalerier viser at det var ikke noen sammenklumping av handelshus og lagerbygninger heller. En verksted for veving antyder organisert tekstilveving for eksport. Denne bronsealdersivilisasjonen blomstret i tiden mellom 3000 og 2000 f.Kr. og nådde sitt høydepunkt i perioden mellom rundt 2000 og 1580 f.Kr.<ref> Hogan, C. Michael (2007): [http://themodernantiquarian.com/site/10846/akrotiri.html#fieldnotes Akrotiri]], ''The Modern Antiquarian''</ref>

En del av husene i Akrotiri er betydelige strukturer, en del av dem hadde tre etasjer. Bosetningens gater, torg og murer er bevart i lag av størknet aske, en del så høye som åtte meter, og indikerer at dette var en betydelig by. I mange av husene er trapper av stein fortsatt intakte, og de inneholder store keramiske lagringskrukker ''(pithoi)'', [[mølle]]r, og [[keramikk]]. De betydeligste arkeologiske levninger som er funnet i Akrotiri er flere [[fresko]]er (veggmalerier) som har bevart deres opprinnelige farger. Byen hadde også en meget utviklet kloakksystem og bedømt fra de omfattende kunstverkene var byens borgere åpenbart både rike og velutdannet.

Røranlegg med rennende vann og vannklosett har blitt avdekket ved Akrotiri og er de eldste opplegg som er funnet. Rørene gikk i tvillingsystem, noe som indikerte at de hadde tilgang på både varmt og kaldt vann; opprinnelsen til varmtvannet var antagelig geotermisk gitt vulkanens nærhet. Det dualistiske rørsystemet, den avanserte arkitekturen og byplanleggingen kan minne om Platons noe vage beskrivelse av den legendariske tapte byen Atlantis, noe som kan indikere at den minoiske kulturen var sivilisasjonen som inspirerte til legenden om Atlantis.<ref> Pellegrino, Charles (1991): ''Unearthing Atlantis - An Archaeological Odyssey'', Vintage Books</ref>

De fragmentariske veggmaleriene ved Akrotiri mangler pågående religiøst eller mytologisk innhold som var vanlig gresk dekor fra [[klassisk tid]]. Isteden er de minoiske freskoene blitt kalt for «Safransamlerne», som ofrer deres [[Krokusslekta|krokusblomster]] til en sittende frue, kanskje adelskvinne eller en gudinne. Krokus har mange medisinske egenskaper, blant annet for å lette [[menstruasjon]]ssmerter. En teori er at freskoen av safransamlerne handler om unge kvinners pubertetsalder. I en annet fresko er det avbildet to [[antilope]]r, malt med selvsikker, bølgende og [[kalligrafi]]sk linje. En allerede kjente fresko viser en naken mannlig fisker med to bunter fisk hengt opp etter gjellene. Et horisontalt bilde viser en skipsprosesjon av lystbåter, fulgt av hoppende [[gulflankedelfin|delfin]]er, og hvor kvinnene slapper av i skyggen av soltak. Det er også andre freskomotiver.

De godt bevarte ruinene av oldtidsbyen er gjerne sammenlignet med de spektakulære [[Ruiner|ruinene]] av langt mer kjente [[Pompeii]] i [[Italia]]. Takkonstruksjonen som hadde til hensikt å beskytte det arkeologiske området kollapset i september 2005, drepte en turist og skadet sju andre. Stedet ble deretter stengt i bortimot sju år mens et nytt tak ble bygget og først gjenåpnet i april 2012.

De eldste tegn på menneskelig bosetning er fra sen neolittisk tid (3000-tallet f.Kr. eller tidligere), men det var først i tiden 2000–1650 f.Kr. at Akrotiri utviklet seg til en av bronsealderens fremste havner i Egeerhavet. De gjenstander som er avdekket er ikke bare fra Kreta, men også fra [[Anatolia]], [[Kypros]], [[Syria]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]], foruten [[Dodekanesene]] og det greske fastlandet.

=== Dateringen av bronsealderens utbrudd ===
[[Fil:PrehistoricSite.jpg|thumb|Det forhistoriske stedet Akrotiri.]]
[[Den minoiske erupsjonen]] har fastsatt et tidspunkt for kronologien på andre millennium f.Kr. i Egeerhavet ettersom bevis for vulkanutbruddet skjedde over hele regionen og stedet i seg selv inneholder materiell kultur fra utsiden. Utbruddet skjedde i løpet av det arkeologiske tidspunktet «senminoisk periode IA» på [[Kreta]] og «sen kykladisk periode I» for øyene rundt.

Arkeologiske bevis basert på etablert kronologi for bronsealderens middelhavskulturer har datert utbruddet til rundt 1500 f.Kr.<ref>Warren, Peter M. (2006): «The Date of the Thera Eruption in Relation to Aegean-Egyptian Interconnections and the Egyptian Historical Chronology» i: Czerny E.; Hein I.; Hunger H.; Melman D. and Schwab A. (red.): ''Timelines: Studies in Honour of Manfred Bietak. Orientalia Lovaniensia Analecta'', '''149'''. Louvain-la-Neuve, Belgium: Peeters. ISBN 90-429-1730-X. s. 2: 305–321. </ref> Disse datoene er imidlertid i konflikt med [[karbondatering]] som indikerer at utbruddet skjedde rundt 1645–1600 f.Kr.<ref>Manning, Stuart W.; Ramsey, C.B.; Kutschera, W.; Higham, T.; Kromer, B.; Steier, P. & Wild, E.M. (2006): [http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/sci;312/5773/565 «Chronology for the Aegean Late Bronze Age 1700-1400 B.C.»] i: ''Science (American Association for the Advancement of Science)'' '''312''' (5773): 565–569. Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2006Sci...312..565M 2006Sci...312..565M]. doi:[http://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1125682 10.1126/science.1125682]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16645092 16645092].</ref> Rundt det sistnevnte tidspunktet er det også bevis for en betydelig klimatisk hendelse i nordlige halvkule. Bevisene inkluderer også svikt i avlingene i samtidens [[Kina]]. Det er også funnet bevis i treringer ([[dendrokronologi]]). Treringdatering eller årringdatering daterer den klimatiske hendelsen til 1628 f.Kr.<ref> Baillie, MGL (1989): [http://www.therafoundation.org/articles/chronololy/irishtreeringandaneventin1628bc «Irish Tree Rings and an Event in 1628 BC»]. ''The Thera Foundation''. </ref><ref> Grudd, H, Briffa, KR, Gunnarson, BE, & Linderholm, HW (2000): «Swedish tree rings provide new evidence in support of a major, widespread environmental disruption in 1628 BC» i: ''Geophysical Research Letters'' '''27''' (18): 2957–2960. Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2000GeoRL..27.2957G 2000GeoRL..27.2957G]. doi:[http://dx.doi.org/10.1029%2F1999GL010852 10.1029/1999GL010852].</ref>

=== Antikkens og middelalderens Santorini ===
[[Fil:Oia_Sunset_Santorini.jpg|thumb|Seilbåt i solnedgang fra Oia]]
Thera (Santorini) forble ubebodd resten av bronsealderen, i løpet av denne tiden tok [[Mykene|mykenske]] grekere over [[Kreta]]. Ved [[Knossos]] (i kontekst LMIIIA, 1300-tallet f.Kr.) er det avdekket sju [[Linear B]]-tekster som påkaller «alle guder» for å sikre gi forrang til en ellers ubevitnet enhet kalt ''qe-ra-si-ja'' (og en gang ''qe-ra-si-jo''). Om endingen ''-ia[s]'' og ''-ios'' en etnisk endelse, da kan dette bety "Den ene fra Qeras[os]". Om den avsluttende konsonant var aspirert (uttalt med h-lyd), ville ''*Qhera-'' bli Thera i senere gresk. «Therasia» og dets etnikon «Therasios» er begge deler bevitnet i senere gresk; og ettersom ''-sos'' i seg selv er en genitivendelse i det egeiske [[språkbunt]], ''*Qeras[os]'' ville også skrumpe til ''*Qera''. Et alternativt syn ser ''qe-ra-si-ja'' som bevis på [[androgyni]], og benytter navnet ved lignende argumenter på den legendariske profet [[Teiresias]], men disse teoriene er ikke gjensidig utelukkende. Om ''qe-ra-si-ja'' var et enikon først, deretter i det følgende ham/henne/det som kreterne fryktet hvorfra det kom.<ref> [http://www.therafoundation.org/articles/religionmyths/minoanqerasijathereligiousimpactofthetheravolcanoonminoancrete Minoan Qe-Ra-Si-Ja. The Religious Impact of the Thera Volcano on Minoan Crete], ''Thera Foundation''</ref>

I tiden etter [[bronsealderens sammenbrudd]] på 1200-tallet f.Kr. var fønikerne de første som opprettet en ny bosetning på There. Herodotos forteller at de kalte øya for Kallista og bodde på den i åtte generasjoner.<ref> Herodotos: ''Historier'', IV.147</ref> På 800-tallet f.Kr. hadde [[dorere|doriske grekere]] opprettet den fremste greske byen på Mesa Vouno, 396 meter over havet. Denne gruppen hevdet senere at de hadde navngitt byen og øya etter deres leder, Theras, tilsvarende slik mytologi ofte ble benyttet for å forklare hendelser og stedsnavn i den greske verden. I dag refereres denne byen som [[oldtidens Thera]].

I ''Argonautika'', skrevet i hellenistiske Egypt på 200-tallet f.Kr., inkluderer [[Apollonios Rhodios]] en opprinnelse og herskermyte for Thera ved at den ble gitt av [[Triton (gresk mytologi)|Triton]] i Libya til den greske [[argonaut]] [[Euphemos]], sønn av Poseidon, i form av en klump med leire. Etter å ha fraktet denne leirklumpen på brystet ved siden av hjertet i flere dager, drømte Euphemos at han diet leiren med melk fra sitt bryst, og at leiren forvandlet seg til en vakker kvinne som han hadde samkvem med. Kvinnen fortalte deretter at hun var en datter av Triton ved navn Kalliste, og at når han kastet leirklumpen i havet ville den vokse til en øy som hans etterkommere kun bo på. Diktet fortsetter ved å hevde at øya var navngitt There etter Euphemos' etterkommer Theras, sønn av Autesion, lederen av en gruppe flyktninger fra Limnos, en øy i nordlige Egeerhavet.

[[Fil:Oia Santorini Greece.jpg|thumb|Blant de eldste av dagens bosetninger på Santorini er landsbyen Oia.]]
Dorerne etterlot et antall inskripsjoner innrisset i stein i nærheten av Apollons tempel, vitnemål på [[pederasti]]ske forhold mellom forfatterne og deres ''eromenoi'' (passive partner). Disse inskripsjonene, funnet av den tyske epigrafen Friedrich Hiller von Gaertringen, har blitt antatt være av en rituell karakter, grunnet deres store størrelse, omsorgsfulle konstruksjon og – i en del tilfelle – utført av håndverkere framfor forfatterne selv. I henhold til Herodotos,<ref> Herodotos: ''Historier'', IV.149–165</ref> som følge av en tørke som varte i sju år, sendte Thera ut kolonister som grunnla en rekke byer i nordlige Afrika, inkludert [[Kyrene]]. På 400-tallet f.Kr. gikk doriske Thera ikke sammen med [[det athenske sjøforbundet]]; og under [[Peloponneskrigen]] mellom Athen og Sparta, allierte Thera seg med Sparta. Athenerne erobret øya i løpet av krigen, men tapte den igjen etter [[slaget ved Aigospotamoi]]. I løpet av [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske periode]] var øya en betydelig flåtebase for [[Ptolemeiske kongedømme]] i hellenistiske [[Oldtidens Egypt|Egypt]].

Som med de andre greske områdene ble Thera deretter styrt av romerne. Da Romerriket ble delt på 400-tallet, ble øya værende hos den østlige delen av riket som ble kjent som [[Det bysantinske riket]] (Østromerriket). I henhold til den bysantinske historikeren [[Georgios Kedrenos]] hadde vulkanen nytt utbrudd sommeren 727, det tiende året av styret til keiser [[Leo III (keiser)|Leo III]].<ref> Kedrenos, Georgios: Σύνοψις ἱστορίων, bind I, s. 795.</ref> Han skrev: «I det samme året, om sommeren, en damp, som fra en ovns ild som koker opp i dagevis, fra midten av øyene Thera og Therasia kom fra havets dyp, og hele stedet brant som ild, litt for litt, tyknet til og ble til stein, og luften synes å bli en gloende fakkel.»

I løpet av [[korsfarer]]tiden ble øya annekterte og underlagt «frankerne», som grekerne kalte de katolske vesteuropeerne, og lagt inn under det nyopprettede hertugdømmet Naxos. De omdøpte øya til det [[italiensk]]e navnet «Santorini», det vil si en sammentrekning av «sankt Irene». I 1579 gikk det fra vondt til verre da øya ble erobret av det [[muslim]]ske styret til [[Det osmanske rike]].

=== Det frigjorte Santorini ===
[[Fil:Santorini topo.jpg|thumb|Topografisk kart over Santorini.]]
Santorini ble uavhengig fra osmanske styre i 1821 i løpet av [[den greske selvstendighetskrigen]] og forent med Hellas i 1830 under Londontraktaten.