Redigerer Sankt Knuds kirke (Odense) (avsnitt)

== Krypten ==
[[Fil:KongHans Ligsten.png|thumb|250px|Kong Hans og hans families gravsten]]
[[Fil:Altertavle berg detalje.JPG|thumb|250px|Detalje fra [[Claus Berg (billedhugger)|Claus Berg]]s altertavle, forestillende kong Hans til høyre og Christian II til venstre.{{byline|Orf3us}} ]]
Tilstedeværelsen av Knuds relikvier har nok vært medvirkende til at den [[Gotisk arkitektur|gotiske]] bygningen har en [[krypt]], som normalt kun kjennes fra [[Romansk arkitektur|romanske]] kirker. Den består av åtte [[Hvelv (arkitektur)|krysshvelv]] som hviler på tre runde [[søyle]]r. Ved kryptens sider, er sideskipenes gulv ført ned i nivå med krypten, som åpner seg mot sideskipene via profilerte spissbuearkader. Over krypten er midtskipets gulv hevet med en bred trapp som fører opp til koret. På slutten av 1500-tallet ble krypten sløyfet og oppfylt til skipets gulvhøyde. Samtidig ble det oppført et tønnehvelvet gravkammer i kirkens østende. Krypten ble rekonstruert sent på 1800-tallet, og da fant man kalkmalerier som ble fjernet.

I krypten står to helgenskrin som formodentlig tilhører Knud og broren Benedict. Skrinet med arkader som bæres av snodde søyler, formodes å inneholde Knuds ben. Knoklene har vært innsvøpt i det kledestykke som nå ligger i et monter ved siden av helgenskrinet. Tøyet er trolig fremstillet i det [[Østromerriket|bysantinske]] område  og er av silke dekorert med ørner som bærer halvmåneformede ringer med vedheng i nebbet. Knud den Helliges hustru [[Adele av Flandern]] flyktet til utlandet etter kongemordet og ble gift med hertug [[Roger Borsa|Roger av Puglia]] i det sydlige Italia. Herfra skal hun ha sendt ørneteppet samt et kledeteppe med duer til puten under kraniet.

[[Erik Eiegod]] forhandlet med paven om Knuds helligkåring, samt om et selvstendig erkebispesete i Norden. Disse møtene foregikk i [[Bari]], som ligger i [[Puglia]], og man må formode at Erik har hatt forbindelse til Adele under denne reise.<ref name="Nordens kirker"/> En annen teori går ut på, at Eiegod har mottatt kledet i form av en kappe, som gave til den danske konge fra keiser [[Alexios I Komnenos|Alexios I]].<ref name="ReferenceA">Hjort, Øystein: Arven fra Byzans, Tidsskriftet Sfinx, 2010</ref>

Man kan se at det er klippet flere stumper av ørnekledet, trolig til innpakking av små relikvier som er blitt gitt bort til andre kirker. Kong [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] fikk lov til å klippe et stykke av dueputen, da han forærte [[Christian IX av Danmark]]s datter [[Alexandra av Storbritannia|Alexandra]], en kopi av [[Dagmarkorset]], med en bit av puten i korsets relikviegjemme.<ref name="ReferenceA"/>

På østveggen i det nordre sideskipet, ses et [[epitafium]] utført på Claus Bergs verksted over [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|kong Hans]], [[Christine av Sachsen|dronning Christine]] og [[Prins Frans|prins Frantz]]. Ved nedgangen til krypten henger en minnetavle over Frantz fra 1511, som også stammer fra Bergs verksted.

Kong Hans og dronning Christine, samt sønnene Frantz og [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]], ble gravlagt i Graabrødre kirke i Odense. I 1806 ble denne kirken nedlagt pga. forfall, og de kongelige gravene ble flyttet til Sankt Knuds. I forbindelse med flyttingen ble epitafiet over kong Hans og minnetavlen over Frantz med. Christian IIs enkedronning [[Isabella av Burgund|Elisabet av Østerrike]] og sønnen [[Hans (1518–1532)|Hans]] ble i 1883 overflyttet fra Sankt Petri klosterkirke i [[Gent]] til Sankt Knuds. [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] ble bisatt i kirken i 1559, men ble overført til [[Roskilde domkirke]] i 1579.