Redigerer Sandy Denny (avsnitt)

=== Ettermæle ===
Selv om Sandy Denny hadde noen trofaste fans i løpet av livet, opplevde hun ikke å bli «allemannseie». I årene siden hennes død har hennes popularitet økt og en mengde album er utgitt. En stor del uutgitt materiale har blitt funnet og det gitt ut på både samlealbum og nyutgivelser i mer enn 40 år etter hennes død, inkludert en [[samleboks]] med 19 CD-er som ble utgitt i november 2010.

Etter å ha flyttet til Australia og giftet seg på nytt, døde Trevor Lucas av et hjerteinfarkt i 1989. Dennys rettigheter forvaltes nå av Lucas' enke, Elizabeth Hurtt-Lucas.

Sandy Dennys datter, Georgia, har sjelden snakket om sin mor i offentlige forum og avviste på midten av 2000-tallet en invitasjon til å skrive noen ord på omslaget til ''Sandy Denny Live at the BBC''. I 2006 fløy hun imidlertid til Storbritannia for å på sin mors vegne motta [[BBC Radio 2]] Folk Awards-prisen for «Most Influential Folk Album of All Time», som ble gitt for Fairport Conventions album ''Liege and Lief''. Georgia fødte tvillingdøtre 29. april 1997, og et hyllestalbum, ''Georgia on Our Mind'', med mange av Sandy Dennys tidligere bandkamerater og venner, ble gitt ut til barnas ære. Hun administrerer også Facebook-siden ''Sandy Denny and Family'' dedikert til minne om moren, og nylig har hun under navnet Georgia Katt gitt ut noe av sin egen DJ-baserte musikk.

Siden hennes død har det vært mange hyllester til Denny. Dave Pegg fra Fairport Convention spilte inn hyllesten «Song for Sandy» på soloalbumet ''The Cocktail Cowboy Goes It Alone'' i 1983. [[Dave Cousins]] fra The Strawbs skrev «Ringing Down the Years» til minne om Denny kort tid etter hennes død. Sanger som var mer spesifikke skreve om dødsfallet var [[Bert Jansch]]' «Where Did My Life Go» og Richard Thompsons «Did She Jump or Was She Pushed?». De britiske folkemusikerne Spriguns endret tittelen på sitt album i 1978 til ''Magic Lady'' etter å ha hørt om Dennys død mens albumet ble spilte inn. [[Kate Bush]] nevnte Denny i teksten til «Blow Away (For Bill)», et spor på hennes album ''Never for Ever'' fra 1980. I 1984 ga Clann Eadair ut singelen «A tribute to Sandy Denny», med [[Phil Lynott]] på vokal.

Dennys sanger har blitt covret av mange artister i årene siden hennes død. Noen av de mest kjente som har covret musikken hennes inkluderer Yo La Tengo, tidligere [[Marillion]]s frontfigur [[Derek William Dick|Fish]] som ga ut «Solo» på albumet ''Songs from the Mirror'', [[Cat Power]], [[Judy Collins]], [[Eva Cassidy]], 10,000 Maniacs, [[Nanci Griffith]] og [[Nina Simone]].

Flere radio- og TV-spesialer er produsert om Dennys liv og musikk, inkludert [[BBC Radio 2]]s ''The Sandy Denny Story: Who Knows Where the Time Goes''. I 2007 fikk Dennys sang «[[Who Knows Where the Time Goes?]]» [[BBC Radio 2]]s 2007 Folk Award pris «Favorite Folk Track of All Time». I 2010 var hun med på [[National Public Radio|NPR]]s serie ''50 Great Voices''. I april 2008 ble det arrangert en hyllestkonsert på The Troubadour i London for å markere trettiårsdagen for Dennys død. En mer omfattende hyllest ble gitt senere på året i desember i [[South Bank (London)|Southbank]] i Queen Elizabeth Hall, konserten ''The Lady: A Tribute to Sandy Denny'' med et band bestående av medlemmer av Bellowhead. På konserten medvirket en blanding av unge folkemusikkutøvere som Jim Moray og Lisa Knapp sammen med flere som hadde kjent og jobbet med Denny som [[Dave Swarbrick]] og [[Jerry Donahue]]. Konserten, som hovedsakelig inneholdt sanger skrevet av Denny, fikk en firestjerners anmeldelse i [[The Guardian]]. I mai 2012 ble South Bank-konserten utvidet til åtte-dagersturneen ''The Lady: A Homage to Sandy Denny''. Turneen omfattet Dennys sanger med Fairport Convention, Fotheringay, solokarrieren og de nye sangene som ble fullført av Thea Gilmore på albumet ''Don't Stop Singing''<ref>{{Kilde www|url=http://www.sandydennyofficial.com/dont-stop-singing-a-collaboration-across-the-generations-between-thea-gilmore-and-sandy-denny/|tittel=Don’t Stop Singing’, a collaboration across the generations between Thea Gilmore and Sandy Denny. {{!}} Official Website of Sandy Denny – Celebrated British Folk Singer|besøksdato=2020-10-30|dato=2018-10-17|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2018-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181017181539/http://www.sandydennyofficial.com/dont-stop-singing-a-collaboration-across-the-generations-between-thea-gilmore-and-sandy-denny/|url-status=unfit}}</ref>. Bandet var sammensatt av medlemmer av Bellowhead. Andre artister inkluderer ovennevnte Thea Gilmore, Lavinia Blackwall fra Trembling Bells, Blair Dunlop og Sam Carter, sammen med mer etablerte stjerner som [[Maddy Prior]], [[Dave Swarbrick]] og [[Jerry Donahue]]. Det var også med artister som normalt ikke var tilknyttet folk-scenen som Green Gartside, Joan Wasser og PP Arnold. Turnen ble godt mottatt og fikk en firestjerners anmeldelse i Times. London-konserten på Barbican ble filmet av [[BBC Radio 4|BBC4]] og sendt i et 90-minutters program kalt 'The Songs of Sandy Denny' i november 2012.

Sandy Dennys låt «Who Knows Where the Time Goes» ble brukt i den irske filmen ''[[Silence (film)|Silence]]'' (Harvest Films & South Wind Blows) i 2012.

I april 2016 ble Denny innlemmet i BBC Radio 2 Folk Awards Hall of Fame. Musikkmagasinene ''Uncut'' og ''Mojo'' har begge ment at Sandy Denny er Storbritannias beste kvinnelige [[singer-songwriter]].

Alela Diane spilte inn hyllesten «Song for Sandy» på albumet ''Cusp'' som ble utgitt i februar 2018. Sangen omhandler Dennys siste tragiske dager og hennes foreldreløse babydatter.