Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Samisk tilstedeværelse i sørlige deler av Skandinavia ===
{{hoved|Sørsamer}}
[[Fil:Krankmarten 1964.jpg|mini|Gravene ved Krankmårtenhögen etter at torven er avdekket og gravene er restaurert. {{byline|Riksantikvarieämbetet}}]]

Arkeologiske studier tyder på samisk tilstedeværelse i [[Jämtland|Jemtland]] og [[Herjedalen]] og i tilsvarende sørlige områder i Norge helt siden jernalderen.{{sfn|Ojala|2009|p=143–145}} I yttergrensene av det som er dagens sørsamiske område ble det allerede i romertiden etablert [[Sedentisme|sedentær]], altså bofast, samisk befolkning som baserer seg på jordbruk og jernutvinning. De aktuelle områdene var i tillegg til Jemtland, Medelpad øst for Jemtland og indre deler av Trøndelag. Historikere mener at de samiske bostedsområdene i sør var mye større enn hva dagens situasjon skulle tilsi. En ser for seg at bosetningene over lang tid har hatt forskjellige næringsveier, samt at kulturelle og etniske kjennetegn har endret seg både i tid og rom. Med andre ord at samisk etnisitet var dynamiske prosesser.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=103–109}}

En har også spor etter en spesiell jernalderbosetning fra rundt år 200 før Kristi fødsel, i og omkring dagens sørsamiske område i Norge og Sverige. Disse sporene er [[fangstmarksgraver]] som arkeologene tolker til være samiske, dog med blanding av nordiske og samiske elementer.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=103–109}}<ref>Stylegar, Frans-Arne: {{snl|fangstmarksgraver|Fangstmarksgraver}} (2020)</ref>

I tillegg til fangstmarksgravene har en mange funn av ringspenner av karelsk og baltisk type på Østlandet i Norge. Disse er av samme type som samiske ringspenner funnet i Nord-Norge. Sagaene forteller også om samer som opptrer langt utenfor det en har oppfattet som samenes tradisjonelle bostedsområder. I sagaen om Harald Hårfagre nevnes Svåse Finnekonge som har en gamme ved kongsgården på Dovre. Sagaen om [[Halvdan Svarte]] (født rundt 810, død rundt 860) omtaler samiske trolldomskyndige i forbindelse med et julegilde på Hadeland. En har også omtale av samer i forbindelse med Eidsivatingsloven og Borgartingsloven,{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=103–109}} altså lovsamlinger for sørlige deler av Østlandet.