Redigerer Saltdal (avsnitt)

=== Nyere historie ===
[[Setså]] beskrives av geolog og kulturgeograf [[Amund Helland]] (1846-1918) som en av de eldste gårdene i Saltdalen. I [[erkebiskop]] [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1430 nevnes Setså som en gård tilhørende erkebispestolen i Trondheim, som også hadde eierandel i kvernsteinsbruddet der. Herfra ble det tatt ut kvernsteiner for hele Nordland.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 37.]]</ref> Sundby var den største og mest betydningsfulle gård i Saltdalen. Det ble holdt ting på gården, den fikk den første vanndrevne sag i Saltdal.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 37.]]</ref> Andre gårder som er nevne i Aslak Bolts jordebok er Drageid, Saksenvik, Os, Nesby, Medby, Fiskvåg og Langvåg.<ref>[[#Natur|Axel Hagemann: ''Under polarsirkelen'' side 117.]]</ref> At de er nevnt i jordebok betyr at de tilhører kirken og at de er drevet av leilendinger eller bygslingsmenn. Etter reformasjonen ble gårdene lagt under kronen (kongen).<ref name="Fiskevåg">{{Kilde bok | forfatter=Liv Krane  | tittel=Saltdalsboka 1994 | artikkel=Gården Fiskevåg | utgivelsesår=1994 | forlag=Saltdal kommune | isbn= | url= }}</ref>

Lensregnskapen fra 1567 viser at det i Saltdalen var totalt 35 gårdbrukere fordelt på 18 gårder. Lokalhistoriker Liv Krane antattar at det kunne ha vært 6-7 personer på hver gård, og at hele Saltdales befolkning kunne ha vært 250 personer.<ref name="Fiskevåg" />

På Skansen, som nå er et større boligfelt øst for selve Rognan sentrum, er det funnet rester etter et festningsanlegg, som skal være anlagt av [[Preben von Ahnen]] på midten av 1600-tallet.<ref>[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 8.]]</ref>

==== Gården Fiskevåg ====
Gården Fiskevåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, kan ha vært en stor gård etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120&nbsp;kg.) Hele det som i dag er Rognan-sentrum var utmark for Fiskevåg gården. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er prest og kalles «herr Morten». Da presten dør rundt 1646, blir det tatt initativ til å få både prest og egen kirke i Saltdal. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens inntekt forpliktet allmuen seg til å betale ''juleskjenk'', bestående av et kjøttlår og 8–12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.<ref name="Sommerfeldt">{{Kilde bok | forfatter=Arild S. Ellefsen | tittel=Saltdalsboka 1985 | artikkel=Søren Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i 1827 | utgivelsesår=1985 | forlag=Saltdal kommune | isbn=8290030398 | url= }}</ref>

Den første sikre opplysning om en bygdefarordning, altså [[Jektefarten|Jektefart]], i Saltdal er fra 1666. Jektefart var transport fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk, i retur fikk bygdene ettertraktede varer som var umulig å produsere i Nord-Norge, eller korn som det ikke ble produsert tilstrekkelig av. Transporten var organisert slik at én jekt foretar transporten på vegne av flere husholdninger eller en hel bygd. <ref>[[#Langs vei|Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland'' side 30.]]</ref>

Saltdal ble eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg ble da etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp.<ref name="Fiskevåg" />

==== Handelssted på Saltnes ====
I tillegg til gården Fiskevåg var [[Saltnes (Saltdal)|Saltnes]] på østsiden av Saltdalselva ut mot fjorden den andre storgården i Saltdal. Gården er første gang nevnt i skattemanntallet for 1557. I 1724 omtales Abel Abelsen Mørch på Saltnes, hans slekt residerte på Saltnes i mer enn 150 år. Han var født i Bremen i Tyskland rundt 1680 og han virket noen år som kjøpmann i Bergen.<ref name=Krane>{{Kilde bok | forfatter= Liv Krane  | redaktør=  | utgivelsesår= 1996  | artikkel= Gården Saltnes  | tittel= Saltdalsboka 1996  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=| forlag= Saltdal kommune  | side= 6-15 | isbn=  | id=  | språk=norsk  | kommentar=  | url= }}</ref>

[[File:Nordlandsjekta Brødrene.JPG|mini|[[jekt|Nordlandsjekta]] “Brødrene” ble bygget på Rognan og sjøsatt i 1995.<ref>{{Kilde www |url=http://www.lofotposten.no/lokalebildeserier/article4390434.ece | tittel=Jekta Brødrene | besøksdato=25. desember 2014 | utgiver= | arkivdato=10. juni 2009 }}</ref> Slike jekter har vært bygget på Rognan og andre steder i Nord-Norge siden [[middelalderen]]. Jektene ble brukt til transport av [[tørrfisk]] og andre varer til og fra Bergen.]]

Skipperne på Saltnes transporterte fisk, tran og rogn til Bergen, når de reiste tilbake hadde de med seg varer, gjerne importert fra utlandet. Skipperne ble velholdne og gårder som Saltnes og Fiskevåg fikk stor innflytelse økonomisk og kulturelt. Etter 1814, da unionen med Danmark ble oppløst, kom en ny tid og formene for handel og omsetning endret seg. Skipperne gikk over til å kun være handelsmenn og redere. Gården er i dag del av Saltdal bygdetun.<ref name=Krane/>

====Kirkested====
[[File:Saltdal kirke 2013.jpg|mini|[[Saltdal kirke]] fra [[1862]].]]

På Saltnes ble den første kirke i Saltdalen bygget i 1651, denne ble revet i 1776 da en ny kirke ble reist. Kirken som ble oppført i 1776 ble i 1865 flyttet til Skånland i Trondenes.<ref>[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 4.]]</ref>

I eldre tid var nærmeste kirkested Skjerstad hvor Saltdalens lille befolkning sognet. Enda før denne tid var nærmeste kirke i Bodø. Helland nevner at Preben von Ahnen lot Saltdalens allmue å få tillatelse til å bygge en kirke i 1648. Dette som en belønning for å ha vært velvillige stilt overfor festningsanlegget som han etablerte på Skansen, dessuten for å ha deltatt i felttoget gjennom Junkerdalen for å ødelegge [[Nasa sølvgruver]]. Det heter at Saltdalens menighet søkte Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]] om å få egen prest, da presten «Herr John» i Skjerstad døde. Den 21. desember 1650 ble søknaden innvilget «paa grund af veiens besværlighed og det onde føre til Skjerstad». Den første kirken ble bygget på Saltnes på en slette rett øst for Saltdalselvas utløp. En ny kirke ble bygget i 1864 på Rognan og denne er fortsatt hovedkirken i kommunen.<ref name="ReferenceB"/>

====Rognan og dets utvikling som bygdesenter====
[[File:Church cottages from the shoreline at Rognan now at Bodøsjøen friluftsmuseum.jpg|mini|Såkalte kirkebuer fra Rognanfjæra. Disse brukte familiene oppe i dalen for overnatting ved besøk, reiser og kirkebesøk. Hesten stod i første etasje, mens folkene sov i etasjen over. I dag står disse tre kirkebuene ved Bodøsjøen friluftsmuseum, mens det står én på Saltdal bygdetun.]]

[[File:Rognan harbour area February 2013.jpg|mini|[[Rognan]] er administrasjonssenter i Saltdal kommune, bildet viser Rognan-fjæra der båtbygging har foregått siden før [[middelalderen]].]]

På 1600-tallet var det som i dag er Rognan sentrum en del av utmarken til gården Fiskevåg. Innbyggertallet i Saltdal var lavt, og det var sannsynligvis ingen som bodde ut mot fjorden. Helt ut mot stranden lå det antageligvis naust og boder der gårdene oppover i dalen hadde sine båter og utstyr. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik. Sentrum i bygda er i lang tid sannsynligvis gårdene Fiskevåg og Saltnes der skipperne kom med sine varer fra Bergen.

Presten og botanikeren [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfelt]] (1794–1838) utga i 1827 ''Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen'' og her er en utførlig beskrivelse av Rognan. Han skriver at stedet har utviklet seg til å bli et sted der noen husmenn og gjestgivere bodde fast. I tillegg har de fleste i Saltdal et naust eller en bod på Rognan. Folk som bodde oppe i dalen dro ned til Rognan for å hente fisk eller for selge trevarer til fremmede. Sommerfelt beskriver at folk ikke bare reiste ned til Rognan for å gjøre nødvendige ærender, men også for å svire og drikke brennevin.

Helland beskriver Rognan på begynnelsen av 1900-tallet, han beskriver at det er mange, små tømmerstuer som folkene lenger opp i dalen bruker til å sove over til kirkesøndag. Folk oppe i dalen hadde lang kirkevei, det var dessuten vanlig å gjøre innkjøp hos handelsmennene på lørdag. Lørdag var som en fridag i Saltdalen.<ref name="ReferenceA"/> I 1840-årene ble det etablert fast handel på Rognan.<ref>[[#Gard|Ragnvald Mo: ''Gard og bygd'' side 64.]]</ref> Fra slutten av 1800-tallet var det poståpneri, dampskipskai, telegrafstasjon og rikstelefon, samt bank på Rognan. Det bodde handelsfolk, håndverkere, arbeidere, fiskere og embetsfolk der.<ref name="ReferenceA"/> På begynnelsen av 1900-tallet var det kommet opp to kafeer på Rognan.<ref>[[#Gard|Ragnvald Mo: ''Gard og bygd'' side 64.]]</ref>

Tidligere var bebyggelsen i dalen samlet i landsbylignende klynger, men ved 1900-tallet var gårdene flyttet og spred ut. Den største bebyggelsen var på Rognan der det var 38 bebodde hus og 289 fastboende mennesker.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 31.]]</ref>