Redigerer Salomonøyene (avsnitt)

=== Kolonitida ===
For å beskytte handelen tok [[Storbritannia]] etter hvert kontroll over deler av Salomonøyene. Fra [[1877]] hadde den britiske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissæren]] på [[Fiji]] en viss myndighet over øyene, men i hovedsak over britiske borgere. I [[1886]] vedtok Storbritannia, [[Tyskland]] og [[Frankrike]] å fordele øyene i det sørlige [[Stillehavet]] mellom seg. Frankrike fikk [[Selskapsøyene]], [[Ny-Caledonia]] og [[Ny-Hebridene]]. Tyskland fikk [[Samoa]] og [[Ny-Guinea]], pluss øyene [[Bougainville]], [[Choiseul]] og [[Santa Isabel (øy)|Santa Isabel]]. Britene fikk resten av Salomonøyene. I 1893 blei dette området erklært som britisk [[protektorat]]. Mye av det tyske området blei etter få år overført til britisk herredømme, og i 1900 hadde ''British Solomon Islands Protectorate'' omtrent samme utstrekning som dagens Salomonøyene.

I perioden fra [[1896]] til [[1915]] var [[Charles Morris Woodford]] den første stedlige [[kommissær]]en. Da han tiltrådte, hadde området ca. 100&nbsp;000 innbyggere, hvorav 50 europeere, av dem igjen 33 briter. Et av Woodfords tidlige prosjekter var å kartlegge eiendomsforholda på øyene. Store områder blei kategorisert som «ødeland» (''wasteland''), som kunne selges (og til en viss grad blei solgt) av administrasjonen. Kartlegginga forholdt seg stort sett til eiendomsbegrepet slik det var etablert i Vest-Europa. 

Salget av land har ført til mye strid i ettertid. Helt fram til i dag har det vært rettssaker om eiendomsforhold, og spørsmålet er en av de store utfordringene for nasjonen. En del australske firmaer kjøpte opp store landområder og oppretta plantasjer på øyene.

Det finnes mer enn 100 innbyggere på Salomonøyene som har norske aner. De er resultatet av norske sjømenn som giftet seg med lokale kvinner på 1800-tallet. I folketellingen fra 1896 var det registrert sju nordmenn bosatt på øya. Etternavn som Andersen, Paulsen, Nielsen og Andresen er ganske vanlig den dag i dag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/NorwayinAU/posts/pfbid0E3Wm4h6pP6WahQMZxbz5VTdiXQY8pxXuAh8XAAzPAwpa2X9UY8MB8c6rmaWKbyv8l|tittel=Strong, historic Norwegian footprint in Solomon Islands|besøksdato=2025-05-13|forfattere=Norwegian Embassy in Australia|dato=2025-05-07|forlag=Norwegian Embassy in Australia|sitat=Meeting over 100 descendants of Norwegian sailors settling in Salomon Islands in the 19th century was an amazing experience. These forth, fifth and sixth generation descendants have not yet managed to connect with relatives in Norway, neither have they ever been to Norway. They do, however, have a strong sense of belonging also to Norway. Family names like Andersen, Paulsen, Nielsen and Andresen are quite common in Solomon Islands today. They are descendants after Norwegian sailors marrying locally in the beautiful Solomon Islands. Professor Edvard Hviding at the Universitetet i Bergen writes about a census in 1896 recording about 50 foreigners, 33 British, a Fijian, seven Norwegian, seven French, two Swedes and one each German and Portuguese. The Norwegians were mostly involved in copra trading (the dried flesh of coconuts used in oils and soaps), many making a prosperous business.}}</ref>