Redigerer Salomonøyene (avsnitt)

=== Kolonitida ===
For å beskytte handelen tok [[Storbritannia]] etter hvert kontroll over deler av Salomonøyene. Fra [[1877]] hadde den britiske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissæren]] på [[Fiji]] en viss myndighet over øyene, men i hovedsak over britiske borgere. I [[1886]] vedtok Storbritannia, [[Tyskland]] og [[Frankrike]] å fordele øyene i det sørlige [[Stillehavet]] mellom seg. Frankrike fikk [[Selskapsøyene]], [[Ny-Caledonia]] og [[Ny-Hebridene]]. Tyskland fikk [[Samoa]] og [[Ny-Guinea]], pluss øyene [[Bougainville]], [[Choiseul]] og [[Santa Isabel (øy)|Santa Isabel]]. Britene fikk resten av Salomonøyene. I 1893 blei dette området erklært som britisk [[protektorat]]. Mye av det tyske området blei etter få år overført til britisk herredømme, og i 1900 hadde ''British Solomon Islands Protectorate'' omtrent samme utstrekning som dagens Salomonøyene.

I perioden fra [[1896]] til [[1915]] var [[Charles Morris Woodford]] den første stedlige [[kommissær]]en. Da han tiltrådte, hadde området ca. 100&nbsp;000 innbyggere, hvorav 50 europeere, av dem igjen 33 briter. Et av Woodfords tidlige prosjekter var å kartlegge eiendomsforholda på øyene. Store områder blei kategorisert som «ødeland» (''wasteland''), som kunne selges (og til en viss grad blei solgt) av administrasjonen. Kartlegginga forholdt seg stort sett til eiendomsbegrepet slik det var etablert i Vest-Europa. 

Salget av land har ført til mye strid i ettertid. Helt fram til i dag har det vært rettssaker om eiendomsforhold, og spørsmålet er en av de store utfordringene for nasjonen. En del australske firmaer kjøpte opp store landområder og oppretta plantasjer på øyene.