Redigerer Sagene skole (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Sagene skole 1925.jpg|mini|høyre|Sagene skole, [[fasade]]n mot [[Holsts gate (Oslo)|Holsts gate]], [[1925]].{{byline|Ukjent / Oslo Museum}}]]

==== Bespisning og skolefrokost ====
I mai [[1918]] [[intervju]]et ''[[Social-Demokraten]]'' lærer Kviberg ved Sagene skole om elevenes helsetilstand. Han hadde en gutteklasse med 27 sjetteklassinger, og uttalte at hans inntrykk var at med få unntak var barna blitt tynnere og blekere. Kviberg hadde bedt de guttene reise seg som syntes de fikk for lite mat. 20 gutter hadde reist seg. Læreren visste at «mat» for elevene oftest betydde «[[brød]]». Han spurte derfor om de hadde for lite brød hjemme. 23 gutter bekreftet dette, og syv gutter fortalte at de hadde tre brødløse dager i uken. 12 gutter hadde to brødløse dager i uken, fire gutter hadde én brødløs dag, mens fire gutter «klarte sig med brød». De brødløse dagene var ofte fredag, lørdag og søndag. (Lørdag var lønningsdag.) Sagene skole kunne tilby skolebespisning etter skoletid, og barna verdsatte tilbudet, men ofte ble de dårlige av maten. Ni i denne gutteklassen ble dårlige av [[erter]]; åtte av [[lapskaus]] med [[kålrabi]], og tre av «krigssuppe». Men ingen ville likevel unnvære bespisningen.<ref>http://oslohistorie.no/2018/05/14/skolebarna-og-rationeringen/</ref>

Som en av de første skolene i Oslo, fikk Sagene skole i skoleåret [[1929]]/30 innført servering av [[Oslofrokosten|skolefrokost]].<ref>https://www.dagsavisen.no/oslo/skolefrokosten-en-god-start-pa-dagen-1.1281790</ref>

==== Ny skolefløy ====
I [[1926]] ble det ferdigstilt en ny bygning ved siden av den gamle. Skoleåret [[1930]]/31 var det i alt 1.700 elever ved Sagene skole.

==== Sosiale forhold ====
Lærerinne Rebekka Selte hadde en klasse med 29 piker som gikk ut i [[1930]], og 29 piker i [[1937]]. Av de 29 som gikk ut i 1930, bodde ett barn i en treromsleilighet, fem i toroms- og 23 i ettromsleilighet. I flere av hjemmene observerte Selte svært vanskelige forhold. Mange av barna var dårlig kledd og trengte hjelp. I en av ettromsleilighetene bodde det ni personer (tre [[generasjon]]er). Noen elever forsømte omtrent hver [[lørdag]], og stilte de likevel, merket Selte seg «de redde øynene». Men barna var «snille», og mødrene deres «strevsomme og interesserte». Fra 5. klasse gikk fem av pikene over i [[middelskole]]n. To av dem droppet ut, men klarte seg bra. Tre av dem fullførte middelskolen, og den ene fikk post i ett av [[departement]]ene. Av pikene som gikk ut 7. klasse, fortsatte ni i [[fortsettelsesskole]]ns dagklasse; andre i kveldsklassen, fordi de måtte ha betalt arbeid på dagtid, deriblant klassens flinkeste elev. Hun ble senere innkjøpssjef for en avdeling i en av Oslo ansette forretninger. En av elevene ble [[hushjelp]] for Selte selv, og sammen dro de og kjøpte [[piano]]et eleven hadde ønsket seg hele livet.<Ref>«Hvor blir det av 7.klassingene?» damebladet ''Urd'' nr 6, 1941</ref>

==== Andre verdenskrig ====
Under [[den tyske okkupasjonen]] ble Sagene skole som nesten alle skoler i Oslo beslaglagt og omgjort til militær [[kaserne]]. 
<ref>https://www.oslo.kommune.no/OBA/skolearkiver/skolen1940/hovedside_skole1940.asp</ref> Sagene skole ble rekvirert av tyskerne allerede [[29. april]] [[1940]]. De kalte den «Hubertus-Hof», og oppførte garasjebrakke og et lagerskur i skolegården. Skolens undervisning ble spredt rundt en rekke steder i byen, blant annet i [[Holsts gate]] 1, i [[Deichmanske bibliotek]], i Blenda-salen på [[Lilleborg]] og i gamle Sagene arbeidersamfunn i [[Arendalsgata]] 3. Fra mai til august [[1945]] ble skolen brukt av [[hjemmefronten]].<ref>https://oslobyleksikon.no/index.php/Sagene_skole</ref> Noen klasser ble undervist i [[Biermannsgården]] i Maridalsveien, der guttene var i [[skomaker]]stua, mens jentene lærte å sy. Det ble servert [[melk]] i skomakerstua.<ref>https://sageneavis.no/eva-87-lengter-hjem-til-sagene/19.1629</ref>

I [[1941]] skulle Sagene skole feiret 200-årsjubileum, men det ble ikke noe av. Overlæreren, Kathrine Arnesen, fikk plass i klokkerens kontor i menighetshuset for Lilleborg og [[Torshov]], mens skolens sekretær, Hertha Paulsen, hadde kontorplass i menighetshusets kjøkken sammen med [[kaktus]] medbrakt fra skolens kaktusvindu.<ref>«Sagene skole 200 år», damebladet ''Urd''  nr 25, 1941</ref>

==== Etterkrigstiden ====
I [[1948]] kjøpte Sagene skole flere gamle tømmerbygninger på Åstjern ved [[Brandbu]] i [[Gran kommune]], rundt 10 mil fra Oslo. Bygningene hadde tidligere vært [[sanatorium]] for [[tuberkulose]]pasienter, og [[arbeidsleir]] under krigen. Nå ble de pusset opp på [[dugnad]] av foreldre, elever og lærere, og fikk navnet '''Vesle-Sagene''', som fra [[1951]] ble åpnet som leirskole for elevene.<ref>https://sagene.osloskolen.no/for-elever-og-foresatte/andre-tilbud-til-elevene/vesle-sagene-leirskole/</ref> 

I [[etterkrigstiden]] var Sagene skole fremdeles kald om vinteren, på tross av en to meter høy og rund [[koks]]ovn i klasserommene. På vindusrekkene var det kaldt og trekkfullt. [[Ringnes bryggeri]] på nabotomten ga fra seg en sterk lukt av [[ølbrygging]].<ref>https://vartoslo.no/anders-hoilund-anna-sethne-arne-svendsen/klassekameratene-fra-sagene-skole-har-holdt-sammen-i-mer-enn-70-ar-hver-maned-treffes-de-fortsatt-for-en-rusletur-og-stopp-ved-dovrehallen/115153</ref>

Fra 1950- og 60-årene sank elevtallet, og den eldste av skolebygningene ble overtatt av Sagene [[lærerskole]]. En uke før [[17. mai]] [[1983]] mottok skolen, som da hadde omkring 80 ikke-norske elever, bombetrusler og beskjed om at skolen ville bli «viet spesiell oppmerksomhet» i [[17. mai-tog]]et. En rekke bypolitikere og krigshelter gikk sammen med skolen i [[barnetog]]et for å markere at man sto sammen mot [[rasisme]].<ref>Harald Stanghelle: «Heia Sagene». ''Aften'', 23. april 2008, side 2.</ref>

Skolens nåværende fane ble sydd til 125-årsjubileet i [[1986]] og forestiller en jente sittende på en [[bjørn]].<ref>https://digitaltmuseum.no/021028339562/sagene-skole</ref>