Redigerer Safavidene (avsnitt)

==Kultur==
Kulturen blomstret under safavidenes ledelse. Sjah Ismail I skrev selv dikt på [[aserbajdsjansk]], mens sjah Tahmasp var en maler. Sjah Abbas anerkjente den kommersielle fordelen av å fremme kunstartene, kunstprodukter stod for mye av Persias utenlandshandel.

I denne perioden ble håndverksprodukter som fliser, keramikk og tekstiler utviklet og store fremskritt ble gjort i små malerier, bokbinding, dekorering og kalligrafi. I det 16. århundre utviklet teppeveving seg fra en nomadisk og bondehåndverk til en veldrevet industri med spesialisering på design og produsering. [[Tabriz]] var senteret for denne industrien. [[Teppene fra Ardebil]] ble laget for å hylle safavide-dynastiet.

Ved hjelp av tradisjonelle former og materialer innførte [[Reza Abbasi]] ([[1565]]&ndash;[[1635]]) nye emner til persiske malerier, halvnakne kvinner, ungdommer, elskere. Hans malerier og kalligrafistil hadde innflytelse på iranske kunstnere i store deler av safavidenes periode, som ble kjent som ''Isfahan-skolen''. Økt kontakt med fjerne kulturer i det 17. århundre, særlig Europa, gav et inspirasjonsløft for persiske kunstnere som adopterte teknikker og mediet oljemaleri (sjah Abbas II sendte [[Zaman]] for å studere i [[Roma]]). Den episke [[Shahnameh]] (''Kongenes bok'') ble laget under sjah Tahmasps styre. Et annet manuskript er [[Khamsa]] av [[Nizami Ganjavi|Nezami]] utført 1539-43 av Aqa Mirak og hans skole i Isfahan.

[[Isfahan]] har de mest prominente eksemplene på safavidenes arkitektur, alle konstruert i årene etter at sjah Abbas flytte hovedstaden på permanent basis dit i [[1598]], den imperielle moské, [[Masjid-e Shah]], fullført i 1630, imami-moskéen, [[Masjid-e Imami]], [[Lutfullah Moské]]en og det kongelige palass.

Diktningen stagnerte under safavidene, de store middelalderske [[ghazal]]-formen var preget av lyrikk som var over toppen. Diktningen manglet den kongelige støtten til de andre kunstartene og ble avslått av religiøse forholdsregler