Redigerer SS «Norway» (avsnitt)

=== Konsept og konstruksjon ===
Tilsynelatende var tegningen av det nye atlanterhavsskipet til CGT tegnet av en polsk arkitekt.<ref name=":6" /> Skipet ville ha en størrelse på rundt 55 000 [[Registertonn|BRT]] og seile en hastighet på over 30 knop.<ref name=":6" /> Høsten 1952 presenterte designkontoret i CGT de første foreløpige plantegningene av det nye atlanterhavsskipet til det franske verftet [[Chantiers de l’Atlantique]] i [[Saint-Nazaire]].<ref name=":6" />

I november 1953 signerte CGT en kontrakt med verftet i Saint-Nazaire om å videreutvikle to hovedprosjekter, et 5-dagers og et 6-dagers atlanterhavsskip som frakter rundt 2 000 passasjerer, som henholdsvis seiler 31 knop og 25 knop.<ref name=":6" /> Til dette subsidierte den franske regjeringen prosjektet med 100 millioner [[Fransk franc|franc]], men økte finansieringen med 400 millioner franc og satte en maks. grense på 4 milliarder franc, på grunn av mye uenigheter med den endelige utformingen av den nye transatlantiske ruten.<ref name=":6" /> CGT-offiser Charles Offrey ble en sentral rolle i forhandlingene mellom regjeringen og CGT, siden det var mange motstridende meninger om prosjektfinansieringen der noen ville ha et mer langsommere skip, mens andre ville heller ha to mindre skip.<ref name=":6" /> Spørsmålet om å ha to mindre skip eller ett stort superskip halet ut prosjektet med tre år, og ved slutten av året 1955 samtykket CGT om å finansiere prosjektet selv innenfor rammen av skipsbyggingsloven som ble vedtatt 24. mai 1951.<ref name=":6" />

Inn i nyåret 1956 ble prosjektet om et 6-dagers atlanterhavsskip på 35 000 BRT og med 100 passasjerer støvet av igjen.<ref name=":6" /> Samtalene mellom CGT og den franske regjeringen fortsatte dermed videre, og i juni 1956 blir den endelige forhandlingsprisen på 27 360 milliarder av gamle franc nådd. Av disse blir 19 700 milliarder franc finansiert av CGT, mens de resterende 7 660 millioner franc utgjør statlige subsidier for å utligne forskjellen mellom den franske prisen og den internasjonale prisen.<ref name=":6" /> Det franke parlamentet ratifiserte ordren 20. juni 1956.<ref name=":6" />

Byggekontrakten signeres 25. juli 1956 av CGT-lederen Jean Marie med Chantiers de l’Atlantique, for bygging av et stort og luksuriøs atlanterhavsskip for CGT som får verftets byggenummer G19.<ref name=":6" /> I løpet av første kvartal av 1957 oppstår det forsinkelser når CGT blir tvunget til å øke sitt bidrag med 820 millioner franc til finansiering.<ref name=":6" /> Fra mars til mai 1957 utprøves ulike modeller av skipet i modelltestbassenget i [[Paris]].<ref name=":6" /> 16. juli 1957 frigjør parlamentariske stemmer de nødvendige kredittene for å gå videre med ordren.<ref name=":6" />

Den 7. oktober 1957 ble den første kjølplaten av byggenummer G19 lagt ned på verftets samme slipp i Saint-Nazaire som «Normandie» ble 30 år tidligere.<ref name=":6" /> Jeane Coune hadde ansvaret for byggingen av skroget, og for verftet var det avgjørende viktig å sikre aktiv skipsbygging og beholde de tekniske fordelene de hadde i [[Normandie]]-regionen.<ref name=":6" /> 1957 ble det første året i historien der høyere antall passasjerer reiste med fly i stedet for med atlanterhavsskip over [[Atlanterhavet|Atlanteren]].<ref name=":6" /> I 1958 krysset det første flyet med [[Jetmotor|jetfremdrift]] over Atlanterhavet – flyene utviklet seg, ble raskere og mer populære. Atlanterhavsskipene på sin side slet med å beholde passasjerene sine, og mange atlanterhavsskip ble ikke lenger lønnsomme.<ref name=":6" />