Redigerer
Rusmiddel
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Hallusinogene rusmidler ==== Hallusinogener deles opp i tre kategorier; psykedeliske, dissasosiativa og derilanter, Hallusinogener blir ofte misforstått som «illusjonsfremkallende» men dette er en misoppfatning som ikke stemmer over ens med de fleste substansene i kategorien hallusinogener. * [[Hallusinogen]]e sopper/planter, som [[spiss fleinsopp]] og [[peyote]]kaktus. * Rene [[Psykedelisk]]e stoffer, som [[LSD]] og [[meskalin]]. * Dissasosiativa som [[ketamin]] og [[Fensyklidin|PCP]] * Derilanter som [[piggeple]] Psykedeliske stoffer har som oftest følgende egenskaper: * Ikke avhengighetsdannende * Ikke giftige * Ikke egnet til misbruk * Lite, til ingen abstinenssymptomer Lignende kan rusmidler også deles inn i de fysiologiske skadevirkninger de gir, både ved kortsiktig [[forgiftning]] og [[overdose]], eller mer kroniske skader. Og tilsvarende kan de deles inn etter stoffenes potensial til å fremkalle fysisk [[avhengighet]]. På bakgrunn av dette er vanlig å dele inn stoffene etter hvor «tunge» eller «harde» de er (se eksempel i figur). Fysisk avhengigheten vil kunne gjenkjennes som [[abstinens]]symptomer hvis forbruket opphører i en periode, og økt [[toleranse]], noe som betyr at det kreves større og større doser for å fremkalle samme virkning. Virkningene, avhengigheten og dermed også skadene knyttet til rusmidler er imidlertid ikke bare fysiologiske. Man snakker også om psykiske (mentale eller tanke og følelses) og sosiale virkninger og avhengighet, så vel som skader, slik som voldelig atferd som en reaksjon på inntak av rusmidler. I motsetning til de to andre kategoriene av rusmidler, har hallusinogener som oftest helt andre skadevirkninger. Hallusinogener er som oftest ikke giftige, ergo vanskelige å overdose på, samt ikke avhengighetsdannende, dog de kan føre til [[mental avhengighet]], egner de fleste hallusinogener seg ikke til misbruk, da den ønskede effekten ikke oppnås ved varig bruk, eksempelvis [[LSD]] danner hurtig toleranse i brukeren, og man må som oftest vente 1-2 uker for å oppnå ønsket effekt. Hallusinogener har som oftest mentale skadevirkninger, og kan ofte trigge latent [[schizophreni]] i ca. 1 av 1000 brukere, noe som kan avsløres med en genprøve, dette blir derimot ikke praktisert av de fleste statlige helseinstitusjoner da substansene er ulovlige, dette gjør at brukeren ikke vet om de har latent schizophreni, noe som er med på å øke faren ved bruk. Det anbefales derfor å vente med å bruke slike substanser, inkludert [[cannabis]] (som også er et mildt hallusinogen, men ofte blir misforstått som en stimulant)), til man er ferdig utviklet mentalt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser (mangler kategori)
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon