Redigerer Rosenborg Ballklub Kvinner (avsnitt)

==== Norges beste lag (1992–2003) ====
På begynnelsen av 90-tallet fikk Ørn en rekke nye spillere som skulle komme til å dominere norsk kvinnefotball i en årrekke. [[Brit Sandaune]] og [[Gøril Kringen]] kom fra Stjørdals/Blink i 1990. Ålesund-laget Spjelkavik rykket opp i 1. divisjon i 1992, men rykket like fort ned igjen. [[Ann Kristin Aarønes]], [[Merete Myklebust]] og [[Anita Waage]] fant alle veien til Ørn etter nedrykket. [[Unni Lehn]] kom fra Melhus i 1994. Disse spillerne, sammen med [[Monica Enlid]] og veteranen [[Tone Haugen]], utgjorde stammen i laget som dominerte norsk kvinnefotball på midten av 90-tallet.

Etter at Ørn med nød og neppe unngikk nedrykk i 1991, skulle det nemlig gå bare oppover. I [[1. divisjon fotball for kvinner 1992|1992]] endte Ørn på 5.-plass i serien, mens i [[1. divisjon fotball for kvinner 1993|1993]] ble det andreplass bak Sprint/Jeløy. Randi Leinan ble seriens toppscorer med 26 mål. Dessuten vant Ørn sitt aller første offisielle mesterskap da de slo Asker 3-2 i [[NM i fotball for kvinner 1993|cupfinalen]].

I 1994 vant Ørn serien fire poeng foran Asker, klubbens første seriemesterskap. Ørn gjentok også bedriften i cupen, denne gangen ble Donn slått 5-1 i finalen på Bislett. Året etter var Ørn suverene og var seriemestre allerede tre runder før slutt. Randi Leinan ble toppscorer med 31 mål, og slo Odd Iversens rekord med 30 mål på 18 kamper fra 1968. Ørn kom også til cupfinalen (som nå var flyttet til Ullevaal), men her ble det tap 2-3 mot Sandviken etter ekstraomganger foran 6200 tilskuere. Dette tilskuertallet var rekord for kvinnecupfinalene, og denne rekorden ble stående i mange år.

I 1996 åpnet Ørn med seier 10-2 mot Gjelleråsen i første seriekamp, men tapte deretter 1-3 mot Sandviken. Ørn og Sandviken kjempet lenge om seriegullet, men Sandviken kollapset mot slutten av sesongen og endte til slutt 11 poeng bak Ørn, som vant serien. Randi Leinan ble igjen toppscorer med 27 mål. Ørn vant også cupfinalen med 3-0 over Klepp. På fem cupkamper slapp ikke Ørn inn ett eneste mål, samlet målforskjell på cupkampene var 22-0.

I 1997 gjentok Ørn suksessen med seier i både serie og cup, og greide dermed kunststykket å vinne "The Double" to år på rad. I tillegg fullførte Ørn en historisk trippel da de også vant den nordiske serievinnerturneringen etter å ha slått danske Fortuna Hjørring 5-0 i finalen.

{| class="wikitable" align="right"
|-
! 1990
! 1991
! 1992
! 1993
! 1994
! 1995
! 1996
! 1997
! 1998
! 1999
! 2000
! 2001
! 2002
! 2003
|-
| colspan="14"|[[Brit Sandaune]]
|-
| colspan="14"|[[Gøril Kringen]]
|-
| colspan="14"|[[Monica Enlid]]
|-
| colspan="7"|[[Randi Leinan]]
|style="background: #888888;" colspan="7"|  
|-
| colspan="8"|[[Tone Haugen]]<ref>1994-1996 spilte hun mesteparten av tiden i Japan</ref>
|style="background: #888888;" colspan="6"| 
|-
|style="background: #888888;" colspan="3"|
| colspan="8"|[[Ann Kristin Aarønes]]
|style="background: #888888;" colspan="3"| 
|-
|style="background: #888888;" colspan="4"|
| colspan="8"|[[Unni Lehn]]
|style="background: #888888;" colspan="2"| 
|-
|style="background: #888888;" colspan="4"|
| colspan="8"|[[Merete Myklebust]]
|style="background: #888888;" colspan="2"| 
|-
|style="background: #888888;" colspan="7"|
| colspan="7"|[[Ragnhild Gulbrandsen]]
|-
|style="background: #888888;" colspan="8"|
| colspan="6"|[[Trine Rønning]]
|-
|style="background: #888888;" colspan="9"|
| colspan="6"|[[Bente Kvitland]]
|-
| colspan="14"|<small>''Oversikt over tiden de mest kjente landslagsspillerne spilte i Trondheims-Ørn''</small><ref>[[Gro Espeseth]] spilte mesteparten av karrieren i [[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]], og bare én sesong
([[Toppserien 2000|2000]]) i Trondheims-Ørn, og er derfor ikke inkludert</ref>
|}

At det gikk an å slå Ørn fikk vi ikke se tegn til før i [[Eliteserien i fotball for kvinner 1998|1998-sesongen]], da Asker var de uslåelige – de vant alle kampene de spilte i serien og vant med 14 poeng på nummer to – Ørn. Ørn vant imidlertid cupen. Asker greide nesten å gjenta praktresultatet i [[Eliteserien i fotball for kvinner 1999|1999]], men det ble fire kamper med poengtap, og Ørn knappet inn avstanden til fire poeng. Med [[Trine Rønning]], [[Gunhild Følstad]] og [[Ragnhild Gulbrandsen]] med på laget vant imidlertid Ørn tilbake hegemoniet, og vant den serien i [[Toppserien 2000|2000]] med ett poeng på Asker. Imidlertid ble det tap i cupen, der Trondheims-Ørn ble sendt ut i semifinalen mot [[Arna-Bjørnar|Bjørnar]], og var for første gang siden 1992 ikke i finalen. 

I [[Toppserien 2001|serien i 2001]] var Ørn igjen suverene, og vant serien med klar margin. I Europacupen samme år vant Ørn lett i gruppespillet mot motstandere fra [[Island]], [[Belgia]] og [[Belarus]], men tapte overraskende kvartfinalen mot HJK Helsinki. Året etter gjentok det samme seg, Ørn vant serien, men tapte kvartfinalen i europacupen mot Fortuna Hjørring.

[[Toppserien 2002]] markerte et lite skille for Ørn. Det ble en tredjeplass, den dårligste plasseringen siden 1992. Ørn vant imidlertid [[NM i fotball for kvinner 2002|cupen]] i et spennende oppgjør mot Arna-Bjørnar som ble avgjort på ekstraomganger. Året etter virket Ørn sterke igjen, etter at de vant [[Toppserien 2003|serien]] men de ble slått ut av [[Kolbotn Idrettslag|Kolbotn]] på straffer i cupen. Serieseieren markerte Ørns gullrekke som avsluttet, med sju seriegull og åtte cupgull, en rekke som hittil ikke er slått.