Redigerer Romsdalen (avsnitt)

=== Kjøre- og ridevei ===
[[File:Kartblad 113- Cart over det Romsdahlske Compagnie District, 113, 1805.jpg|thumb|upright=1.9|Militært kart fra 1805 med elver og veier inntegnet ([[Romsdalshornet]] litt til venstre for midten er markert med mørkere farge og navn). Kartet viser fergested over Rauma ved Halsa om lag 1 km oppstrøms fra [[Sogge bru]], bro over [[Istra (Rauma)|Istra]] og sluttpunkt på [[Veblungsnes]]. Fylkesgrensen omtrent ved høyre kant av kartet.]]
Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalene og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på [[Veøya]] i Romsdalsfjorden deretter til [[Romsdalsmarkedet]] ved munningen av dalen. På Lesja var det fra 1660 også [[Lesjaverk|jernverk]] som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bygdelag.<ref name="Torvik">Torvik, Arne Inge (2000): ''Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel.'' Utgitt av MRF, Molde.</ref> 

Før jernbanen ble bygget gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/[[Veblungsnes]]-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med [[diligense]]r.<ref name="Setnes" /> Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom [[Tofte (Dovre)]] og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.<ref name="Vegvesen">Statens vegvesen (2001): ''Vegminner i Møre og Romsdal.'' Utgitt i Molde.</ref> Torvik oppgir at det skal ha vært bygget kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet.<ref name="Torvik" /> Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette utenom veien over [[Filefjell]] til Lærdalsøra den eneste kjøreveien mellom Østlandet og Vestlandet.<ref>Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: Grøndahl.</ref> I 1860 ble gården Næs (dagens Åndalsnes) på høyre bredd valgt som endepunkt for kjøreveien, i stedet for det gamle strandstedet og endepunkt Veblungsnes. Begrunnelsen for Åndalsnes fremfor Veblungsnes som endepunkt var at Åndalsnes ga bedre mulighet for forbindelse via Isfjorden og Åfarnes til Molde, at Åndalsnes hadde bedre havne og dessuten at Åndalsnes var bedre egnet for et fremtidig byanlegg. I 1869 ble veien forbi Bjørnekleiva øverst i dalen lagt i to slyng fra gården Kleiva til fylkesgrensen, hårnålssvingene inngikk i riksveien til 1961.<ref name="Torvik" /> I 1946 ble veien gjennom Romsdalen knyttet til sammenhengende kjørevei langs Romsdalsfjorden til Ålesund.

Bøndene hadde i eldre tider plikt til å skysse embetsmenn på reise. Postgang og turisme førte på 1800-tallet til større trafikk. Veblungsnes ble etterhvert et viktig knutepunkt for omstigning mellom land- og sjøtransport. Fra 1816 var det faste skysstasjoner i dalen. Mellom Veblungsnes og Dombås var det åtte skysstasjoner, av disse var fire i Romsdalen: Horgheim, Flatmark, Ormheim (tok over for Kylling og Brude) og Stuguflåten. Skysstasjonens bygning på Ormheim ble ødelagt av jordras i 1926. Stuguflåten er en gammel stasjon midt mellom Veblungsnes og Dombås. Etter åpningen av Raumabanen og økende bruk av bil fikk skysstasjonene en mindre rolle.<ref name="raumabok" />