Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

===Sanger===
[[Bilde:Robert-Schumann-Haus.JPG|miniatyr|[[Robert Schumann]]s musikkrom der han og Clara Schumann spilte og komponerte lieder, pianostykker og etter hvert orkesterstykker.{{byline|type=Foto:|Jens K. Müller}}]]En av de dominerende musikalske utviklingene innen tidlig romantikk var tyske ''[[Lied]]er'' (sanger), som var preget av en kombinasjon av piano og sang. Lied ble populær allerede rundt 1800. En typisk lied rundt 1826 var gjerne preget av det overnaturlige, ofte enkeltpersonens kamp mot natur eller samfunn. Som oftest var de lyriske, det vil si at de var korte med en enkel handling, ofte påvirket av personlige følelser eller synspunkter, og ikke sjelden påvirket av samlinger av folkesanger, som [[Johann Gottfried von Herder]]s ''Volkslieder'' eller [[Achim von Arnim]] og [[Clemens Brentano]]s ''Des Knaben Wunderhorn''.<ref>Side 604-606, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Franz Schubert var av de tidligere komponistene av lieder, og regnes som den romantiske lieds skaper. Han skrev både i strofisk form der versene var like mellom refrengene, i gjennomkomponert form der versene var forskjellige og variert strofisk form, som var en mellomting med variasjoner over en i utgangspunktet strofisk form. Det var gjennom ham at følelser og synspunkter ble understøttet av melodien.<ref>Side 172-73, Nesheim</ref>

Robert Schumann var en viderefører av Schuberts lieder, og det var særlig i 1840 at han tok på seg denne oppgaven. Gjennom ham fikk pianoene en enda større rolle ved at de hadde forspill, mellomspill og etterspill mellom sangene. Schumann eksperimenterte også mer med modulasjoner og harmoni enn Schubert. Han var også nøyere i utvelgelsen av diktere. Hans arvtaker var Johannes Brahms, som valgte en nærmere tilknytning til folkeviser og en enkel, folkelig karakter.<ref>Side 176-77, Nesheim</ref>