Redigerer Riksmål (avsnitt)

== Forskjeller mellom riksmål og andre norske målformer ==
Forskjellene mellom riksmålet og bokmålet kan illustreres blant annet gjennom setningen «skogbunnen ble dekket av dugg». Riksmål har tradisjonelt hatt færrest mulig valgfrie former, mens bokmål både har og har hatt flere former å velge mellom. Denne setningen har derfor vært lik på riksmål helt fra det skilte seg ut som egen rettskrivningsnorm etter 1938. Flere av ordene i denne setningen har flere alternative skrivemåter på bokmål, som gir denne setningen 48 ulike [[kombinatorikk|kombinasjoner]] i dagens bokmål, mot 108 mulige former på det meste. Flere av formene valgfriheten medfører er unaturlige og lite brukt (om overhodet), slik som ''helmjølken'' og ''heilmelka'', og antallet ulike kombinasjoner i faktisk bruk er derfor lavere enn det potensielle, men variasjonen er likevel betydelig større enn på riksmål.

=== Grammatiske forskjeller ===
I likhet med dansk og moderat bokmål, men i motsetning til radikalt bokmål, nynorsk og de fleste dialektene, har riksmål bare to grammatiske [[kjønn (grammatikk)|kjønn]]: [[felleskjønn]] og [[intetkjønn]]. Felleskjønn erstatter han- og hunkjønn, og tar på dansk bøyingsmønsteret til det gamle hunkjønnet. I riksmål sammenfaller bøyingsmønsteret derimot med det norske bøyingsmønsteret for hankjønn. En del substantiv kan likevel ende på -a i bestemt form i riksmål etter påvirkning fra norske dialekter, blant dem ''kua'', ''øya'', ''jenta'' og andre ord som var forskjellige på dansk og dannet dagligtale. Ifølge [[Tor Guttu]] dreier det seg om rundt 150 ord.<ref>[http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalte.aspx?PID=136&M=NewsV2&Action=1&NewsId=354 A-former i riksmål] {{Wayback|url=http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalte.aspx?PID=136&M=NewsV2&Action=1&NewsId=354 |date=20140429173528 }} «Det er 50-60 substantiver av forskjellig slag som har bare -a i riksmålsnormeringen, som altså delvis avviker fra bokmålet på det punkt. […] Riksmålsnormeringen har ellers vært tilbakeholden med å ta inn a-former i substantivbøyningen. Ca. 150 ord kan ha -a ved siden av -en; i bokmål er tallet langt større.»</ref> På riksmål anses ikke a-formene som hunkjønnord, men som et ulikt bøyingsmønster under felleskjønnet, og mangelen på [[samsvarsbøying]] og egne hunkjønnsformer av andre ordklasser trekkes frem. Det eneste marginale tilfellet av trekjønnssystem i riksmål er når [[determinativ]]ene ''min'', ''din'' og ''sin'' kommer etter substantiv med bunden form på -a, der hunkjønnsformene ''mi'', ''di'' og ''si'' har blitt lånt inn sammen med a-formene. Det heter dermed ''kua '''mi''''', ikke *''kua '''min''''', men på riksmål må det fortsatt hete ''se kua, den er '''min''''', ikke ''den er '''mi'''''.

Riksmål har tradisjonelt mange [[pronominaladverb]] som ''hvorefter''/''-etter'' og ''hvori'', som mangler helt i nynorsk og delvis i bokmål.

=== Stilistiske forskjeller ===
Siden riksmålet bygger på både en dansk og en norsk språktradisjon, inneholder det en rekke «leksikalske dubletter» med beslektet, men ikke helt lik betydning. Eksempler er ''ond'' (metafysisk) vs. ''vond'' (fysisk), (en kvinnes) ''kjød'' vs. ''kjøtt'', ''meget'' vs. ''mye''. Disse har tradisjonelt vært i like stor grad i bruk i bokmål, men sjelden i nynorsk. Tradisjonelt angir den «særnorske» varianten et konkret, mens den tradisjonelle angir et abstrakt, for eksempel ''sort'' (farve) og ''svart'' (skittent), ''hårdt/hardt'' og ''hoved-/hode'' (i sammensetninger).<ref name="Bjerke_1" />

=== Ortografiske forskjeller ===
Riksmål har beholdt stum ''h'' i noen tilfeller der den er fjernet eller blitt valgfri i bokmål: ''hvalp'' (bokmål ''valp''), ''hveps'' eller ''veps'' (bokmål ''veps''), ''hverken'' (bokmål ''verken'' eller ''hverken''), ''hvirvel'' (bokmål ''virvel''), ''hvis'' (bokmål ''hvis'' eller ''viss'', egentlig av [[nedertysk]]e ''wes''). Fellesformene uten ''h'' ble innført i 1959 i både bokmål og nynorsk som en del av samnorskpolitikken, og formene uten ''h'' oppstod som en følge av at hv- var en ubrukt konsonantkombinasjon på nynorsk. Allerede i 1936 hadde Riksmålsforbundet og Riksmålsvernet gått enstemmig inn for å stryke stumme h-er også i ord som ''hvad'' (seinere ''hva''), ''hvem'' og ''hvilken''<ref>[https://web.archive.org/web/20120330024147/http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Rettskrivingsreformer/Utviklinga/ Språkrådet: ''Utviklinga i norsk rettskriving etter Stockholms-møtet 1869''] (arkivert utgave)</ref>, men fikk ikke gjennomslag for dette.

Fornorsking av ord med utenlandsk (særlig engelsk) opphav, har innen riksmålstradisjonen vært noe mer forsiktig med å normere forut for faktisk bruk. I visse tilfeller har riksmålet åpnet for en rettskrivning som ligger nærmere uttalen i standard østnorsk, for eksempel heter det ''kræsje'' i riksmål i motsetning til ''krasje'' i bokmål og nynorsk. Derimot har bokmål ''sjanger'' (eller ''genre''), mens riksmål bare har ''genre''.