Redigerer Rettsstat (avsnitt)

=== Skandinavia ===
Rettsstaten ble i Norge innført ved grunnloven av 1814 og etableringen av [[Embetsmannsstaten|embetsmansstaten]]. Det karakteristiske ved denne formen for rettsstat var at den var laget for å beskytte borgernes frihet og vern mot autoriteten. Det var viktigere å kontrollere makten, enn hvem som deltok i maktutøvelsen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sejersted, Francis | utgivelsesår = 1984 | tittel = Demokrati og rettsstat | isbn = 8200072762 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601080 | side = 49}}</ref>

I 1814 var det ingen konflikt mellom demokratiet og rettsstaten. Det felles formål var å begrense og kontrollere kongens makt.<ref name=":2" />

Utover i hundreåret endret dette seg.  Stortinget overtok den positive makt, og kongen inntok en mer negativ maktposisjon, slik man vanligvis anser å være rettsstatens funksjon. Objektivt sett forelå en interessemotsetning mellom den maktblokkerende rettsstaten og det progressive demokratiet. Ved innføringen av [[Parlamentarisme|parlamentarismen]] i 1884, var dette hovedtemaet.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Historisk tidsskrift. 1979 Nr. 1 58 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092382063_001 | side = 41}}</ref>

Ved fremveksten av fascistiske og kommunistiske bevegelser i tiden mellom første og andre verdenskrig, var en motsetning mellom rettsstat og demokrati ikke lenger tydelig. Rettsstaten og demokratiet hadde felles front mot totalitære krefter.<ref name=":2" />

I Skandinavia ble begrepet rettsstat ikke tatt hyppig i bruk før etter [[første verdenskrig]]. I samfunnsdiskusjonen er det hovedsakelig blitt anvendt av ikke-jurister. I Sverige ble det tatt i bruk allerede i 1835 som motsats til «Valdsstat». [[Arne Garborg|Garborg]] anvendte ordet rettsstat i 1878. Etter tysk mønster anså Garborg at rettsstaten var truet av politistaten, representert ved det norske byråkratiet.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021208081|tittel=Politisk ideologi|forfatter=Seip, Jens Arup|fornavn=|forlag=Universitetsforlaget|år=|isbn=8200070867|utgivelsessted=Oslo|side=141|sider=|kapittel=Rettsstaten. En studie i begrepsdannelse og begrepsforvirring.|sitat=|utgivelsesår=1988}}</ref>

Blant norske jurister var [[Ebbe Hertzberg]] den første som tok ordet i bruk, i 1890.  Hverken [[Frede Castberg]] eller [[Johs. Andenæs]] bruker ordet rettsstat i sine hovedverker i statsrett.<ref name=":1" />

I [[Knophs oversikt over Norges rett]] (1998) er det vist til at i en rettsstat er myndighetene både bundet og begrenset av [[rettsregler]]. Myndighetene kan ikke handle slik de selv finner for godt eller på alle områder de synes de kunne handle. Statens indre maktutøvelse må også være styrt av rettsregler, og det må finnes rettsregler som regulerer forholdet mellom borgerne.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080504075|tittel=Knophs oversikt over Norges rett|forfatter=Knoph, Ragnar|fornavn=|etternavn2=Mæstad|fornavn2=Ola|etternavn3=Arnesen|fornavn3=Finn|forlag=Universitetsforl.|år=|isbn=8200229351|utgivelsessted=|side=5|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1998}}</ref>